tøft

K

kjærsti

Glad i forumet
herregud for et sjokk æ fikk mæ nu når vi fikk komme hjem.. hadde aldri trudd at d sku være så tøft å ha en bebis.. får jo aldri sove eller slappe av.. e hele tia masse ting som må gjøres.. når ho Nora endelig sov så må æ jo vaske klær å hus, koke flaske å blande melk.. har jo ikke tid til å dusje engang. åsså sov ho bare sonne korte perioda.. ca 1/2 time om gangen på dagen.. på natta kan ho sove 3 tima om gangen.. e så sliten nu, gubben hjelpe jo til, men han e så mye på jobb, han har mye å ta igjen sia han va borte i nesten 4 uke. blir gal, føle mæ som et dass, å ser ganske sonn ut å [:)] andre som kjenne sæ igjen, eller går ting som en drøm??
 
Hihi - ja kjenner meg absolutt igjen. Som regel får jeg hverken dusjet eller spist før mannen min kommer hjem fra jobb og kan ta seg av Benjamin. Må lage mat kvelden før hvis jeg skal få spist mat - evt la han grine mens han venter på meg. Han takler ikke å ligge på egen hånd, er kun fornøyd hvis han er i fanget mitt - en sjelden gang godtar han å ligge for seg selv, men aldri lenger enn kanskje 10 min [8D] Har kjøpt meg slynge nå som han liker litt å ligge i - så etter hvert får jeg nok mer tid til å gjøre ting.

Må si jeg også ble ganske sjokkert over hvor travelt det egentlig er med en liten baby ja.
Det går seg vel til etter hvert, så i mellomtiden får vi bare trøste oss med at vi ikke er alene. [;)]
 
gjett om jeg kjenner meg igjen i alt sammen... nå har ikke jeg no mann som trenger oppmerksomhet ved siden av da men en 3 åring som gjerne vil ha oppmerksomhet leke kose osv...
ja jeg er sliten nå men jeg veit det kommer en tid der jeg kan dusje utenom seint på kveld eller slippe å stresse meg igjennom matlaging å ha barn på fanget eller ved siden av meg mens jeg spiser... så ja det er slitsomt men til 7 og sist er det verdt det... men det føles ikke bestandig sånn når jeg står mitt oppi det...
 
Jeg tenkte jeg skulle få fødselsdepresjon, men plutselig sier jeg, jeg har ikke jo tid til det.. ting går rundt, og det går rundt for meg, enda vi r to om bebisen, og mannen min tar også endel av mating og stell så var det tungt.. Dagene går stortsett til tusen ting.. vi får masse bebøk og atter besøk, også er det tusen ærend som jeg måå bare ordne i offentlig sektorer og sånt.. Ja lett er det ikke.. Men postive er at gutten har begynt å sove 7-8 timer i strekk i d siste.. [:D][:D]
 
hjelp........................... [8|]
 
Sånn har det vært her også, en morgen satt jeg å amma i bare trusa, for jeg hadde ikke hatt tid til å kle på meg en gang, å da ringte det på døra.. HELDIGVIS hadde jeg ikke låst opp enda, så de kom seg ikke inn..[8|] 
Dusjing er et fremmendord, viss ikke jeg er så sliten at jeg sovner på sofaen, så dusjer jeg om kvelden etter babyen har sovna.. eller viss han har en god dag sitter han i vippestolen på badet mens jeg spurter i dusjen og såper meg inn i rekordfart.. Her en dag glemte jeg faktisk å ha av meg bh`n før jeg gikk i dusjen.. [8|] [8|] 
 
Å d som er mest irriterende er at samboeren min bagatelliserer alt [:'(][:@] Han sier at klart du kan dusje, klart du kan spise frokost først..bare la han skrike, han dør ikke av det.. møkka mann!!! [:'(]
 
 
hehe.. godt å høre at det er flere som har menn som bare tror alt er SÅÅ enkelt..!! her er alt et eneste kaos oxo, ikke lett å få tid til seg selv, og det verste er at samboeren også syter etter oppmerksomhet og kos midt oppi det hele!! [&:] men men.. går seg vel til tenker jeg [:)]
 
her er ting begynt å roe seg, siden vi står opp kl 6 om morgenen klarer jeg å presse inn en dusj før mannen min går på jobb om morgenen, sånn at han kan passe babycallen til Filip som alltid ligger ute og sover fra 7-9. De første 5 ukene spiste vi alltid middag stående eller løpende og aldri på samme tid, og jeg tror at 4-korn og yoghurt reddet livet mitt, rakk aldri å skjære skiver og sånt. Når han ble 6 uker begynte jeg å få lese avisen hver dag og det tar jeg som et godt tegn. Det jeg synes var verst de første ukene var mangel på mors og lykkefølelse og var vel ganske depressiv, men plutselig gikk det over og, og Filip og jeg er blitt riktig gode venner. Ta tiden til hjelp!!! Ting vil bare bli bedre.
 
Forresten så gikk det mange uker før vi vasket hus, ikke akkurat det jeg prioriterte i begynnelsen..og når noen skulle komme på besøk sveipet jeg over gulvene med en liten kost og brett for å fjerne det verste....Ingen forventer at huset skal skinne i denne perioden. Forresten så åpnet jeg døren her en dag da det ringte på og oppdaget for sent at jeg ikke hadde lukket igjen amme-bhen etter forrige amming, så puppene hang ute;) festlig ...men var heldigvis bare naboen
 
Uff ja.. Her er det bare kaos.. Gubben har dratt tilbake til Bosten og her sitter jeg med to unger som bare skal være på fange.. Jeg pakka unga isammen og dro til mamma i helga så jeg skulle få sove en natt. Men tror du ikke frøkna sov ifra ca 22.00 til 07.45. Æsj altså gjør ikke det hjemme[&:]
 
hehe vie r alle i samme båt..
kjenner meg igjen i alt dere sier... men trøst dere med at d er ikke så lenge de er sååå avhengige av oss... etterhvert blir de jo roligere og er litt mer villige til på ligge på egnhånd... de trenger oss denne første "3 mnd-perioden"
 
 
 
Synes denne 3mnd greiene er lenge jeg.. Har jo såvidt kommet halveis og jeg holder på å bli gal [&:]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp