Tøffe utfordringer på jobb

[Smørblomst1]

Hver uke er det noe med sjefene. Har bare måtte la det skrolle forbi og drite i ting. Bare flyte med og si minst mulig. Driver å søker litt nye jobber. Men har vært lite ute i det siste av det eg vil ha. Lykke til. Håper du finner ut av det.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[hero]

Ja, og søkte på en annen jobb. Trappet personleg opp med oppsigelsen og ga den til sjefen å det var DEILIG!!!

 

[Me&mini]

Ja, og søkte på en annen jobb. Trappet personleg opp med oppsigelsen og ga den til sjefen å det var DEILIG!!!

Hvordan gjorde du det i oppsigelsestiden?

 

[hero]

Jeg beit i meg å jobba samt tok ut ferie tror jeg

 

[hero]

Går jo Ann å snakke med tillitsvalgt på jobb å da

 

[Me&mini]

Går jo Ann å snakke med tillitsvalgt på jobb å da

Vet ikke hvordan dette er for trådstarter selvfølgelig, men for min del er det kun sjefen og meg, og ser for meg at en sykemld er det beste ved en evnt oppsigelse for å unngå en mnd med ekstra h******

 

[gla'jenta78]

Jobba som ped.leder i en barnehage der hovedvekten av assistentene mente det var borkasta med førskolelærere, så de motarbeida oss, baksnakka til både andre ansatte og foreldre, og dreiv regelrett med mobbing. Styrern var sykemeldt og sa opp, så meg og en annen nyansatt fikk mye av ansvaret for å drive bhg(hun som var styrervikar var allerede 100% styrer et annet sted).
Det var et helvete...og selv med flere års erfaring fra bhg hadde jeg ingenting å stille opp med. Når det til slutt gikk utover privatlivet mitt blei jeg sykemeldt. Jeg forklarte tydelig til styrervikaren hva som skjedde der...så vi hadde flere møter med assistentene...også sammen med styrervikaren. Til slutt kom det også ny styrer som det var litt tak i. Vi flytta da sambo fikk jobb i en annen by...men det endte med at "den harde kjernen" av mobberne blei splitta...og to av dem blei omplassert hver for seg til andre bhg...med de to borte forandra visst veldig mye seg og nå er det bedre der.
Er grusomt at voksne mennesker kan oppføre seg på den måten...og følte meg omringa av en gjeng drittunger..uten en tilstedeværende sjef blei det dessverre for mye for meg pga andre ting som hadde skjedd en stund før....men hadde det vært nå skulle jeg tatt rotta på dem

 

[hero]

Vet ikke hvordan dette er for trådstarter selvfølgelig, men for min del er det kun sjefen og meg, og ser for meg at en sykemld er det beste ved en evnt oppsigelse for å unngå en mnd med ekstra h******

Ja det er jo et alternativ det også

 

[meredith]

Jeg har slitt veldig det siste året i min jobb, og er nå på utkikk etter annen jobb. Ble satt i en slik posisjon at jeg fikk oppgaver jeg følte at jeg ikke hadde kompetanse til. Samtidig kom jeg mellom barken og veden i forhold til sjefer og andre ansatte, og ble rett og slett huggestabben til alle. Til og med oppdragsgiverne. Jeg var faktisk så langt nede til tider at jeg vurderte å kjøre bilen i bergveggen for å komme meg ut av det. Tenkte mange ganger å ringe legen, men fikk meg ikke til å gjøre det. Følte at hvis jeg gjorde det, var jeg en sutrekopp. Samtidig visste jeg at det hadde gått hardt utover en spesiell person dersom jeg ble sykemeldt, og det hadde jeg ikke samvittighet til.

Det har heldigvis bedra seg litt nå. Er ikke slik at jeg gråter meg i søvn flere kvelder i uka lengre, og nå kjenner jeg at jeg er generelt lettere til sinns. Men, jeg skal bort fra denne bransjen så snart jeg har funnet meg en annen jobb.

 

[AuroraBorealis]

Hadde det slik med min gamle sjef, og det gikk utover alle. Jeg knakk foten og ble sykemldt veldig lenge, og fikk huden full av kjeft.
Siden jeg også fungerte som avdelingsleder, kom de ansatte til meg med problemene sine og jeg måtte ta det videre til sjefen.

Endte med at jeg fikk oppsigelse under sykemld, og fagforbundet ble dratt inn.
Hadde aldri klart å fortsette om hun ikke hadde avviklet bedriften til slutt!
Var privat bedrift, og det var ikke bare å kaste henne ut...

Sliter også nå egentlig, med en sjef som har veldige humørsvingninger og blir irritert når jeg ringer inn syk

Ble så glad da jeg fant ut at jeg var gravid og tenkte at jeg kan holde ut til en evnt sykemld må til eller jeg skal i permisjon. Graviditeten gikk dessverre dårlig, så nå sitter jeg her igjen og gruer meg til jobb
Det er kun sjefen og meg, så jeg får jo heller ikke støtte fra andre ansatte, men er i prossessen om å søke nye jobber samtidig som jeg går etableringskurs for å starte for meg selv etterhvert

Bra at du leter etter noe annet. Krysser fingrene for at det blir riktig. Disse jobbene er ikke bare bare.. man tilbringer jo veldig mange timer der.

 

[Romle]

Jobba som ped.leder i en barnehage der hovedvekten av assistentene mente det var borkasta med førskolelærere, så de motarbeida oss, baksnakka til både andre ansatte og foreldre, og dreiv regelrett med mobbing. Styrern var sykemeldt og sa opp, så meg og en annen nyansatt fikk mye av ansvaret for å drive bhg(hun som var styrervikar var allerede 100% styrer et annet sted).
Det var et helvete...og selv med flere års erfaring fra bhg hadde jeg ingenting å stille opp med. Når det til slutt gikk utover privatlivet mitt blei jeg sykemeldt. Jeg forklarte tydelig til styrervikaren hva som skjedde der...så vi hadde flere møter med assistentene...også sammen med styrervikaren. Til slutt kom det også ny styrer som det var litt tak i. Vi flytta da sambo fikk jobb i en annen by...men det endte med at "den harde kjernen" av mobberne blei splitta...og to av dem blei omplassert hver for seg til andre bhg...med de to borte forandra visst veldig mye seg og nå er det bedre der.
Er grusomt at voksne mennesker kan oppføre seg på den måten...og følte meg omringa av en gjeng drittunger..uten en tilstedeværende sjef blei det dessverre for mye for meg pga andre ting som hadde skjedd en stund før....men hadde det vært nå skulle jeg tatt rotta på dem

Jeg tenker ofte at hvis det og det hadde skjedd NÅ, da skulle jeg ha... Man blir heldigvis tøffere og tøffere!

 

[Romle]

Jeg har slitt veldig det siste året i min jobb, og er nå på utkikk etter annen jobb. Ble satt i en slik posisjon at jeg fikk oppgaver jeg følte at jeg ikke hadde kompetanse til. Samtidig kom jeg mellom barken og veden i forhold til sjefer og andre ansatte, og ble rett og slett huggestabben til alle. Til og med oppdragsgiverne. Jeg var faktisk så langt nede til tider at jeg vurderte å kjøre bilen i bergveggen for å komme meg ut av det. Tenkte mange ganger å ringe legen, men fikk meg ikke til å gjøre det. Følte at hvis jeg gjorde det, var jeg en sutrekopp. Samtidig visste jeg at det hadde gått hardt utover en spesiell person dersom jeg ble sykemeldt, og det hadde jeg ikke samvittighet til.

Det har heldigvis bedra seg litt nå. Er ikke slik at jeg gråter meg i søvn flere kvelder i uka lengre, og nå kjenner jeg at jeg er generelt lettere til sinns. Men, jeg skal bort fra denne bransjen så snart jeg har funnet meg en annen jobb.

Uff, dette er jo helt ekstremt! Sånn skal man ikke ha det på jobb! Jeg håper du finner deg ny jobb snart!!!