Tøffe utfordringer på jobb

[Romle]

Er det noen som har hatt perioder på jobb hvor ting har vært vanskelig, f.eks. i forhold til sjefen eller andre ansatte, arbeidsmiljø eller arbeidsoppgaver som de ikke har mestret som vil dele litt erfaringer? Hva gjør man når ting er så tungt på jobben at man gruer seg til å gå på jobb? Og hvordan gikk det med dere? Fant dere en løsning, eller sluttet dere?

 

[sogn78]

Har hatt nokre periodar som har vore tunge på jobb, men har verdens beste kollegaer så det har redda meg. Trur at sjølv om sjølve jobben er tøff, så kan ein takle det meste om ein har gode folk rundt seg. Eg har ein jobb som krever at hovudet er på plass, så i periodar der eg har slitt av personlige grunnar som ikkje hadde med jobben å gjera, så har eg slitt på jobb. Det funkar dårlig å vera sliten, hårsår eller ufokusert i lag med akutt psykisk sjuke
Eg forstår derimot veldig godt at ein skiftar jobb viss trivselen er dårlig pga konflikter med ledelse eller kollega, sånne saker er vanskeleg.



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Aprikosblomst]

Jepp Kan fortelle kort og "godt":

Før jeg startet å studere så jobbet jeg i butikk. Sjefen var veldig krass, og han ble sur om ting ikke ble gjort. Det gjorde ikke det bedre at damens hans også jobbet der og gikk rundt som "minisjef". De ble sinte om vi ringte oss inn syke, og om det var stress en dag på jobb - og noe ikke ble gjort, så ble de også sinte. Om vi prioriterte skole så fikk vi også sjeft. "Vi hadde da en jobb å ta vare på". Vi ansatte gikk på tå-hev og turte ikke gjøre noe. Jeg holdt ut i 2 år før jeg ble psykisk syk. Livredd for å bli syk, stressa som bare juling når jeg var på jobb (det var ikke trivelig, for man skal også ta seg tid til medarbeidere og kunder, men det var FYFY for oss.. Da var vi late, og vi fikk alltid beskjed om å "sjappe oss"). Det var ikke noe trivelig arbeidsmiljø pga sjefen og MYE baksnakking mellom han og madammen om oss andre. Endte opp med at jeg spydde hver dag før jeg skulle på jobb, og på en mnd hadde jeg gått ned maaaange kilo, så legen min sykemeldte meg resten av sommeren før jeg startet på skole. Ble først sykemeldt 2 uker, så 1 uke til. Så dro jeg å prøvde meg en dag, men da var det nesten blitt verre. Hadde også samtale med sjef, hvor jeg sa hva jeg mente. Fikk en unnskyldning, men ble ikke vedre. Legen sykmeldte meg på nytt.

Etter hvert som jeg startet på skole så fikk vi ny sjef. Jobber der enda, så det BLE bedre Mye bedre! Fungerer som ekstrahjelp der nå som jeg studerer Hadde ikke gjort det om vår gamle sjef hadde jobbet der.

 

[Kengu]

hadde det med hun som var leder på avdelingen jeg jobbet på, alle hadde trøbbel med henne. Det ble mye sykemeldinger osv før hn ble fjernet ..

 

[AuroraBorealis]

Jepp Kan fortelle kort og "godt":

Før jeg startet å studere så jobbet jeg i butikk. Sjefen var veldig krass, og han ble sur om ting ikke ble gjort. Det gjorde ikke det bedre at damens hans også jobbet der og gikk rundt som "minisjef". De ble sinte om vi ringte oss inn syke, og om det var stress en dag på jobb - og noe ikke ble gjort, så ble de også sinte. Om vi prioriterte skole så fikk vi også sjeft. "Vi hadde da en jobb å ta vare på". Vi ansatte gikk på tå-hev og turte ikke gjøre noe. Jeg holdt ut i 2 år før jeg ble psykisk syk. Livredd for å bli syk, stressa som bare juling når jeg var på jobb (det var ikke trivelig, for man skal også ta seg tid til medarbeidere og kunder, men det var FYFY for oss.. Da var vi late, og vi fikk alltid beskjed om å "sjappe oss"). Det var ikke noe trivelig arbeidsmiljø pga sjefen og MYE baksnakking mellom han og madammen om oss andre. Endte opp med at jeg spydde hver dag før jeg skulle på jobb, og på en mnd hadde jeg gått ned maaaange kilo, så legen min sykemeldte meg resten av sommeren før jeg startet på skole. Ble først sykemeldt 2 uker, så 1 uke til. Så dro jeg å prøvde meg en dag, men da var det nesten blitt verre. Hadde også samtale med sjef, hvor jeg sa hva jeg mente. Fikk en unnskyldning, men ble ikke vedre. Legen sykmeldte meg på nytt.

Etter hvert som jeg startet på skole så fikk vi ny sjef. Jobber der enda, så det BLE bedre Mye bedre! Fungerer som ekstrahjelp der nå som jeg studerer Hadde ikke gjort det om vår gamle sjef hadde jobbet der.

Fy flate! Det er som å høre meg selv xD ! Synes ikke noe om forhold mellom sjef og ansatt. For hos oss var det helt forferdelig. Jeg ville så bort. Jeg så etter ny jobb og håpet på å bli gravid for å bli borte i et år.

Før jeg rakk det. Fikk han beskjed om å gå på dagen.. var vist mye mer en at han var forferdelig med oss. Siden han måtte gå på dagen. Alle var jo psykisk nedbrutt.

 

[Kakemonster88]

Var på en arbeidsplass hvor det var en kollega jeg ikke snakket mer enn kanskje 20 ord med på 9 mnd... Godt voksen dame som baksnakka verre enn en noen jeg har vært borti... Hu begynte å legge seg opp i mitt privatliv og kom med meningene sine om ting jeg ikke ba om, slang med leppa så jeg hørte det men uten å si det direkte til meg osv. Var skikkelig utrivelig, men jeg valgte å bli fordi hu ikke skulle få "vinne"! Sluttet til slutt fordi det ikke var noe særlig vakter til meg som ekstravakt, dessverre...

 

[Aprikosblomst]

Fy flate! Det er som å høre meg selv xD ! Synes ikke noe om forhold mellom sjef og ansatt. For hos oss var det helt forferdelig. Jeg ville så bort. Jeg så etter ny jobb og håpet på å bli gravid for å bli borte i et år.

Før jeg rakk det. Fikk han beskjed om å gå på dagen.. var vist mye mer en at han var forferdelig med oss. Siden han måtte gå på dagen. Alle var jo psykisk nedbrutt.

Huff, det er noe dritt!
Vi var også flere som var sykemeldte i denne perioden pga at vi var psykisk nedbrutt. Til og med innfyllerne fra Toro, Candy King osv var slitne og gadd så vidt å møte på jobb.

Sjefen vår måtte også gå på dagen. Var aldri på jobb, og lot oss ansatte være manko på dagtid og helg. Så øvremakter så at det var noe som ikke stemte

 

[M+A=baby]

Jeg ble sykemeldt. Var ikke mitt valg, gikk egentlig til legen for å få psykolog men han mente jeg trengte en pause.
Da hadde jeg slitt i mange måneder.
Var sykemeldt 3 uker, og så begynte jeg å jobbe igjen 50% i 2 uker før jeg var i 100% jobb igjen.
Da fikk jeg lungebetennelse og var borte en måned.
Mulig det hadde en sammenheng, for jeg var helt utkjørt.
Fikk til slutt en ny jobb, og det hjalp veldig.

 

[Romle]

Jepp Kan fortelle kort og "godt":

Før jeg startet å studere så jobbet jeg i butikk. Sjefen var veldig krass, og han ble sur om ting ikke ble gjort. Det gjorde ikke det bedre at damens hans også jobbet der og gikk rundt som "minisjef". De ble sinte om vi ringte oss inn syke, og om det var stress en dag på jobb - og noe ikke ble gjort, så ble de også sinte. Om vi prioriterte skole så fikk vi også sjeft. "Vi hadde da en jobb å ta vare på". Vi ansatte gikk på tå-hev og turte ikke gjøre noe. Jeg holdt ut i 2 år før jeg ble psykisk syk. Livredd for å bli syk, stressa som bare juling når jeg var på jobb (det var ikke trivelig, for man skal også ta seg tid til medarbeidere og kunder, men det var FYFY for oss.. Da var vi late, og vi fikk alltid beskjed om å "sjappe oss"). Det var ikke noe trivelig arbeidsmiljø pga sjefen og MYE baksnakking mellom han og madammen om oss andre. Endte opp med at jeg spydde hver dag før jeg skulle på jobb, og på en mnd hadde jeg gått ned maaaange kilo, så legen min sykemeldte meg resten av sommeren før jeg startet på skole. Ble først sykemeldt 2 uker, så 1 uke til. Så dro jeg å prøvde meg en dag, men da var det nesten blitt verre. Hadde også samtale med sjef, hvor jeg sa hva jeg mente. Fikk en unnskyldning, men ble ikke vedre. Legen sykmeldte meg på nytt.

Etter hvert som jeg startet på skole så fikk vi ny sjef. Jobber der enda, så det BLE bedre Mye bedre! Fungerer som ekstrahjelp der nå som jeg studerer Hadde ikke gjort det om vår gamle sjef hadde jobbet der.

Ganske heftig hvor mye det har å si hvem som er sjef.... Godt å høre at det bedre!

 

[Romle]

hadde det med hun som var leder på avdelingen jeg jobbet på, alle hadde trøbbel med henne. Det ble mye sykemeldinger osv før hn ble fjernet ..

Ja, får inntrykk av at sykemeldinger er vanlig...

 

[Romle]

Var på en arbeidsplass hvor det var en kollega jeg ikke snakket mer enn kanskje 20 ord med på 9 mnd... Godt voksen dame som baksnakka verre enn en noen jeg har vært borti... Hu begynte å legge seg opp i mitt privatliv og kom med meningene sine om ting jeg ikke ba om, slang med leppa så jeg hørte det men uten å si det direkte til meg osv. Var skikkelig utrivelig, men jeg valgte å bli fordi hu ikke skulle få "vinne"! Sluttet til slutt fordi det ikke var noe særlig vakter til meg som ekstravakt, dessverre...

Æsj, hater når det er enkeltpersoner som skaper dårlig stemning på jobb! Håper du fikk en ny jobb som du har det fint i!

 

[Romle]

Jeg ble sykemeldt. Var ikke mitt valg, gikk egentlig til legen for å få psykolog men han mente jeg trengte en pause.
Da hadde jeg slitt i mange måneder.
Var sykemeldt 3 uker, og så begynte jeg å jobbe igjen 50% i 2 uker før jeg var i 100% jobb igjen.
Da fikk jeg lungebetennelse og var borte en måned.
Mulig det hadde en sammenheng, for jeg var helt utkjørt.
Fikk til slutt en ny jobb, og det hjalp veldig.

Noen ganger er en ny jobb det eneste som hjelper!

 

[Kakemonster88]

Æsj, hater når det er enkeltpersoner som skaper dårlig stemning på jobb! Håper du fikk en ny jobb som du har det fint i!

Hu var skikkelig sånn som lagde klikker, så var hu og to andre mot resten til slutt Tragisk når det er godt voksne mennesker Nå har jeg en jobb jeg stortrives i

 

[Evette]

Jeg har nettopp sagt opp min jobb etter 2,5 år med 'dårlig 'periode'. Jeg var så nervevrak på slutten at jeg ikke klarte å ta imot enkel kritikk uten å begynne å gråte. Jeg mener at viss det ikke er mulighet for å ordne problemet på jobben raskt, er det bedre å gå uansett hvor skummelt det føles ut!

 

[MammaTilNurket]

Jeg hadde en avdeligsleder som i begynnelsen var veldig grei, men så fant han ut at det var passende å komme med seksuelle forslag på jobb... Jeg måtte også gå forbi hans lugar på vei til min, og lenge hadde han sin dør åpen for å se når jeg gikk opp for kvelden, for "tilfeldigvis" komme bortom Da jeg tok en prat for å forklare at slik kunne vi ikke ha det på jobb, ble han sur og mente at jeg ikke kunne jobben min og baksnakket meg til alle! Han har tidligere fått andre til å slutte pga det samme... etter en måned med dette tok jeg det opp med personalavdelingen og ba om å bli flyttet bort. Det fikk jeg Men på en måte sluttet jeg jo, da jeg ville jobbe ett annet sted pga han.
Nå skal jeg jobbe en uke med han etter permisjonsslutt fant jeg ut, da han og er blitt omplassert siden sist, men det får jeg bare bite i meg og være den voksne av oss!

 

[Babyglede]

Eg hadde en super arbeidsplass, der alle trivdes og hadde kjempebra arbeidsmiljø. Mange hadde jobbet der over 15 år.
Så kom det ny sjef, som skulle vise maktposisjon fra første dag. Han gjorde om på alle reglene vi hadde, overhold ingen av de selv, og gjorde enkelt og greit arbeidsdagen til mareritt. Ansatte skulle jobbe, ikke prate med hverandre osv.

Etter 2 mnd fikk eg nok.
Eg tok han til sides og spurde fint; "Kan eg være ærlig uten konsekvenser?" "Ja" fikk eg til svar.
Da sa eg direkte uten filter hva eg meinte. Var ganske høglytt samtale.

Etter det, var det ekstrem bedring i nesten 1 år. Så begynte det igjen. Da sluttet 5 av 7 ansatte...

 

[HemmeligG]

Hadde en periode hvor jeg slet veldig med arbeidsoppgaven jeg hadde, den medførte mye stress, usikkerhet, frustrasjon og merarbeid. Takket være gode kollegaer og en flott sjef kom jeg meg gjennom perioden, og kom ut i andre enden med styrket kompetanse.

Jobber som lærer.

 

[Me&mini]

Fy flate! Det er som å høre meg selv xD ! Synes ikke noe om forhold mellom sjef og ansatt. For hos oss var det helt forferdelig. Jeg ville så bort. Jeg så etter ny jobb og håpet på å bli gravid for å bli borte i et år.

Før jeg rakk det. Fikk han beskjed om å gå på dagen.. var vist mye mer en at han var forferdelig med oss. Siden han måtte gå på dagen. Alle var jo psykisk nedbrutt.

Hadde det slik med min gamle sjef, og det gikk utover alle. Jeg knakk foten og ble sykemldt veldig lenge, og fikk huden full av kjeft.
Siden jeg også fungerte som avdelingsleder, kom de ansatte til meg med problemene sine og jeg måtte ta det videre til sjefen.

Endte med at jeg fikk oppsigelse under sykemld, og fagforbundet ble dratt inn.
Hadde aldri klart å fortsette om hun ikke hadde avviklet bedriften til slutt!
Var privat bedrift, og det var ikke bare å kaste henne ut...

Sliter også nå egentlig, med en sjef som har veldige humørsvingninger og blir irritert når jeg ringer inn syk

Ble så glad da jeg fant ut at jeg var gravid og tenkte at jeg kan holde ut til en evnt sykemld må til eller jeg skal i permisjon. Graviditeten gikk dessverre dårlig, så nå sitter jeg her igjen og gruer meg til jobb
Det er kun sjefen og meg, så jeg får jo heller ikke støtte fra andre ansatte, men er i prossessen om å søke nye jobber samtidig som jeg går etableringskurs for å starte for meg selv etterhvert

 

[Me&mini]

Ja, får inntrykk av at sykemeldinger er vanlig...

Man blir jo rett og slett syk av slike forhold da, og da klarer man ikke å gjøre jobben ordentlig...
Mange burde vel kanskje ha søkt nye jobber mye tidligere, inkludert meg selv...

 

[Lutzern]

Jeg godtar at jeg må være lojal mot felles beslutninger. Men en gang var det mye som skjedde på jobben som jeg synes var for dårlig. Jeg tok det opp med nærmeste sjef. Etter flere samtaler fikk jeg ikke gehør og det endte med at jeg sa at jeg ikke kunne stå inne for hva og hvordan ting ble gjort (jobber i bhg) og kom til å levere en oppsigelse så fort jeg fikk kontrakt et annet sted. Det var flere som reagerte på ting så vi tok et møte sammen og skrev ned ting som måtte endres og mye gikk på daglig leder, vi tok dette med til verneombud og det ble tatt videre til eiere.
Jeg synes ikke slike ting er så vanskelig så lenge man får snakket om det. Det er kjipt når det blir sånn trykkende stemning. Så mitt råd er å snakke om ting og være helt åpen og ærlig og å tørre å stå for det man mener foran andre og ikke være redd for at andre er uenig. Og gi klar beskjed for at om noen har noe å si så si det til den det gjelder og ikke til alle andre! Surmuling i gangene er det værste som finnes. Det som kan være kjipt er hvis andre mener du ikke gjør en god nok jobb, da gjelder det å være innstilt på å forbedre seg og ta imot veiledning.


Sent from my iPhone using BV Forum