Hei damer
Nå blir det litt teit synes jeg, at jeg er her inne å syter/klager, for så å være ganske fraværende.
Men er jo en grunn for det, dessverre. Har slitt mye i det siste, med psyken, og utmattethet.
Kan jo starte med den gode nyheten: Jeg er gravid i uke 11+5 viss man har reknet rett
Så denne gangen mistet jeg foreløbig ikke, men er veldig plaget med å være fullstendig sliten, og null matlyst pga svangerskapet. Derfor er jeg sykmeldt for tiden, og blir antgelig sykmeldt på nytt over påsken :/
synes det er dumt, men helsa først! Og jeg vil virkelig beholde babyen
Den triste nyheten som går utover psyken er at vi har fått vite at en pappan min har uhelbredelig kreft, så han har fått 1-2 år igjenn å leve
Noe som sliter på oss alle. Han er stepappan min, men den som har oppdratt oss, så han betyr utrolig mye for oss alle 7 søskner.
Verst er det for lillesøsteren vår om er bare 7 år. Hun vet ikke at han har fått bekreftet uhelbredelig kreft, men at han har kreft, og det tærer nok på. Hele situasjonen suger skikkelig, om jeg må få si..
Han er en av de beste
Han elsker å kverrulere og terge, får han terget noen av døtrene til sinne, så sitter han der å humrer, så vi og begynner å le Han er verdens beste, og fortjener absolutt ikke dette :'(
Jeg takler ikke dette videre bra, og har enda ikke fått sjanse til å gråte ut, pga barna.
Når jeg har hatt mulighet, så har ikke mannen vist interesse for prate med meg, så da har jeg bitt det i meg istedet.
Så derfor blir det noen tårer nå (når barna har reist på påskeferie, og minstemann sover), og litt klaging til dere damer, som jeg vet jeg kan sid ette til
Trenger ikke respons tilbake, bare måtte få ut litt
Elgen har det forresten veldig bra, mtp operasjonen, og hodet er helt nydelig blitt, og arret må man lete etter for å se
Nå blir det litt teit synes jeg, at jeg er her inne å syter/klager, for så å være ganske fraværende.
Men er jo en grunn for det, dessverre. Har slitt mye i det siste, med psyken, og utmattethet.
Kan jo starte med den gode nyheten: Jeg er gravid i uke 11+5 viss man har reknet rett
Så denne gangen mistet jeg foreløbig ikke, men er veldig plaget med å være fullstendig sliten, og null matlyst pga svangerskapet. Derfor er jeg sykmeldt for tiden, og blir antgelig sykmeldt på nytt over påsken :/
synes det er dumt, men helsa først! Og jeg vil virkelig beholde babyen
Den triste nyheten som går utover psyken er at vi har fått vite at en pappan min har uhelbredelig kreft, så han har fått 1-2 år igjenn å leve
Noe som sliter på oss alle. Han er stepappan min, men den som har oppdratt oss, så han betyr utrolig mye for oss alle 7 søskner.
Verst er det for lillesøsteren vår om er bare 7 år. Hun vet ikke at han har fått bekreftet uhelbredelig kreft, men at han har kreft, og det tærer nok på. Hele situasjonen suger skikkelig, om jeg må få si..
Han er en av de beste
Han elsker å kverrulere og terge, får han terget noen av døtrene til sinne, så sitter han der å humrer, så vi og begynner å le Han er verdens beste, og fortjener absolutt ikke dette :'(
Jeg takler ikke dette videre bra, og har enda ikke fått sjanse til å gråte ut, pga barna.
Når jeg har hatt mulighet, så har ikke mannen vist interesse for prate med meg, så da har jeg bitt det i meg istedet.
Så derfor blir det noen tårer nå (når barna har reist på påskeferie, og minstemann sover), og litt klaging til dere damer, som jeg vet jeg kan sid ette til
Trenger ikke respons tilbake, bare måtte få ut litt
Elgen har det forresten veldig bra, mtp operasjonen, og hodet er helt nydelig blitt, og arret må man lete etter for å se