Tålmodigheten tok slutt og hjelp!

[Chriistiinax]

Hei, de siste dagene har vært veldig vanskelig hjemme føler jeg. Min datter på 4 år har kunn spist en brødskrive, tre pomfritt og to biter kokte gulrøtter fordelt på 3 dager. Jeg kjenner at kampen om å få i henne mat snart er slutt og i kveld gikk jeg over styr.

Vi har alltid koselig måltider sammen, hvor vi skravler om hva vi har gjort på jobb og bhg eller om hva vi skal gjøre i dag feks. Datteren min har alltid vært glad i mat og elsker og sitte ved matbordet. Men som sagt har hun ikke spist på 3 dager og jeg blir bekymret.

Til kvelden i dag spurte jeg på hva hun ville ha til kveldsmat og hun ønsket havregrynsgrøt, så jeg lagde dette og vi satte oss til bords. Etter en liten stund begynner hun å grise med maten, og putte skjeen til ansiktet så smørret renner nedover anniktet hennes, ber henne gjenntatte ganger å slutte og begynne å spise maten sin. Hun bare kikket på meg med et styggt blikk, å lagde "fjortislyder". Jeg sa at hvis hun ikke begynte å spise maten sin nå (gått 30 min) så må hun gå og legge seg, det går 15 min til hvor hun ikke spiser.

Etter dette slo det over en bryter hos meg og jeg tok skålen min og slo den i spisebordet så den knuste, dette må være første gang jeg har blitt så sint/frustrert/lei meg/redd, jeg vet egentlig ikke hva jeg føler. Jeg gikk fra bordet. Min datter ble selvfølgelig redd noe som gjorde at jeg følte meg enda verre enn jeg allerede gjorde. Min datter satt igjen ved spisebordet og spise halve skålen sin, da jeg kom ut igjen gråt jeg. Hun begynte å gråte og sa unnskyld for at jeg hadde blitt sint, jeg unnskyldte meg og vi begge gråt i armene på hverandre.

Nå har vi liggi i sengen og pratet om hva hun vil at jeg skal gjøre og hva jeg vil at hun skal gjøre. Jeg har forsatt sinnsykt dårlig samvittighet og føler meg som verdens verste mor gjennom tidene, og sitter å gråter ennå. Hvordan kunne jeg la meg selv bli så sint.

Hva kan jeg gjøre for at barnet mitt vil spise igjen?
Hvor lenge kommer jeg til å tenke på denne situasjonen, noen annen som har reagert slik før?
Vet jeg burde reagert annerledes, men hvordan?
Har barnet ditt gått lenge uten mat før, hva gjorde du?

Hilsen verdens verste mor!

 

[Ingenbruker]

Kjenner meg sååå godt igjen

Husker jeg rev i stykker en bok som min datter hadde når hun var liten, hun var da mellom 4 og 5 år, midt i "bestemme selv" tiden og legging var noe hun virkelig testet grenser på.

Hun nektet å høre når hun skulle legge seg, slo på lyset og tok frem boka si, og etter 3 timer med inn og ut, "natta nå må du sove" svartnet det for meg... dro boka ut av hendene hennes og rev ut en side

Hu gråt, jeg gråt. Leggingen tok 2 ekstra timer, dagen etter ble sykt barn dag og vi snakket masse sammen.

Jeg tenker i ettertid at selv om det føltes helt jævli ut der og da så føles det godt at vi fikk kjent litt på grensene til hverandre, at hun så hvor grensa gikk, at jeg så at hun ble redd pga mine handlinger, at jeg kunne si unnskyld og at vi fikk snakket masse, vi vokste nok litt på det begge to....

Ingen svar ang matproblemene desverre men ville bare fortelle at du på ingen måte er alene om å reagere slik.

 

[Sjarmtroll]

Har ingen tips, men du er IKKE verdens verste mor! Jeg ville vel heller blitt bekymret om du ikke reagerte på at hun ikke spiser. Jeg har bare en baby ennå og jeg har også blitt like sint (lei meg, frustrert og redd...) som deg. Hun nekter å spise når pappaen gir henne mat mens jeg er på jobb, og nå har hun også sluttet å spise når jeg gir henne Det har pågått i en uke nå og i dag mistet jeg kontrollen. Kastet fra meg tallerkenen og gikk ut (pappaen var hjemme).

Det er fint at dere har snakket sammen om forventninger og tiden framover!
Klem til deg

 

[Lykketreff]

Jeg har ingen gode råd, men du er definitivt ikke verdens verste mor, og heller ikke en dårlig en! Det er lov å reagere, og jeg synes det hørtes ut som om du løste situasjonen veldig godt i ettertid! Håper det går bedre med maten fremover <3

 

[Chriistiinax]

Kjenner meg sååå godt igjen

Husker jeg rev i stykker en bok som min datter hadde når hun var liten, hun var da mellom 4 og 5 år, midt i "bestemme selv" tiden og legging var noe hun virkelig testet grenser på.

Hun nektet å høre når hun skulle legge seg, slo på lyset og tok frem boka si, og etter 3 timer med inn og ut, "natta nå må du sove" svartnet det for meg... dro boka ut av hendene hennes og rev ut en side

Hu gråt, jeg gråt. Leggingen tok 2 ekstra timer, dagen etter ble sykt barn dag og vi snakket masse sammen.

Jeg tenker i ettertid at selv om det føltes helt jævli ut der og da så føles det godt at vi fikk kjent litt på grensene til hverandre, at hun så hvor grensa gikk, at jeg så at hun ble redd pga mine handlinger, at jeg kunne si unnskyld og at vi fikk snakket masse, vi vokste nok litt på det begge to....

Ingen svar ang matproblemene desverre men ville bare fortelle at du på ingen måte er alene om å reagere slik.

Godt å høre at det er andre enn meg som har reagert slik og, for det føles rett og slett ut som det er kunn jeg i hele verden som har blitt så sint eller hva jeg skal kalle det. Ja tror det blir en hjemmedag på oss i morgen faktisk, føler jeg har så dårlig samvitighet siden hun er så liten og ikke forstår mine bekymringer på en måte og hvorfor jeg maser sånn ang mat.

Men veldig godt at vi fikk snakket sammen før hun la seg og at vi fortalte at vi elsket hverandre og fikk koset litt, hun ligger selvfølgelig i min sin <3

 

[Chriistiinax]

Har ingen tips, men du er IKKE verdens verste mor! Jeg ville vel heller blitt bekymret om du ikke reagerte på at hun ikke spiser. Jeg har bare en baby ennå og jeg har også blitt like sint (lei meg, frustrert og redd...) som deg. Hun nekter å spise når pappaen gir henne mat mens jeg er på jobb, og nå har hun også sluttet å spise når jeg gir henne Det har pågått i en uke nå og i dag mistet jeg kontrollen. Kastet fra meg tallerkenen og gikk ut (pappaen var hjemme).

Det er fint at dere har snakket sammen om forventninger og tiden framover!
Klem til deg

Jag fikk så dårlig samvittighet, aldri følt meg så dårlig før. Full av gravidhormoner og redd/frustrert over vesla på 4, ikke en god kombinasjon. :-( Men ja veldig deilig at vi fikk snakket så godt sammen etterpå <3

 

[Chriistiinax]

Jeg har ingen gode råd, men du er definitivt ikke verdens verste mor, og heller ikke en dårlig en! Det er lov å reagere, og jeg synes det hørtes ut som om du løste situasjonen veldig godt i ettertid! Håper det går bedre med maten fremover <3

Takk, hjelper faktisk godt på samvittigeten at dere sier at det er greit og bli sint noen ganger. Blir nok en hjemmedag i morgen, og vi kan snakke sammen og kose oss, ordne opp igjen <3

 

[Cosacita]

Jeg har også hatt noen slike sinneutbrudd som jeg har dårlig samvittighet for, samtidig får barnet også se at set finnes en grense hos oss voksne også. Vi er ikke programmerte roboter som er rolige uansett.
Viktig å si unnskyld slik du gjorde.

Klem til deg <3

 

[Asnnie]

Det eneste jeg kan si er at begeret renner over for alle en gang i blant, men du håndterte det veldig bra etterpå og datteren din er heldig som har deg

 

[Chriistiinax]

Det eneste jeg kan si er at begeret renner over for alle en gang i blant, men du håndterte det veldig bra etterpå og datteren din er heldig som har deg

Tusen takk, hjelper på den sykt dårlig samvittigheten jeg har

 

[Sylvanas]

Du er et menneske
Av og til reagerer vi på feil måte. Jeg har gjort det selv. Man må tilgi seg selv og lære av det som skjedde. Jeg synes du håndterte det veldig bra etterpå.

 

[kristin_2016]

Mini her har alltid spist lite, jeg fikk som førstegangs mor med super problemer med amming (åpne sår, måtte pumpe opp melk 3 ganger, og 2 brystbetennelser på 6 uker) at mini la på seg så lite, og at hun kunne dø når som helst fra helsestasjon.

Jeg ble helt fortvilet og helsesøster bad med begynne med grøt og spiste hun ikke kom hun til å dø av sult. Jeg stresset og grein, og presset på grøt på den lille, og hun grein å ville ikke spise.

Endte med vi måtte på sykehuset, etter påkrevd fra helsesøster, jeg dro til fastlegen for å få henvisning, og han fant ingen feil med henne, tynn ja, men følger sin kurve. Sunn jente.

På sykehuset, overlege barneavd lurte også på hva vi gjorde der, igjen slank men ikke underernært eller slapp ol.
Overlegen sendte ett solid krast brev til helsestasjon og etter det var det ikke noe mas fra helsesøster ang vekt.

Vi stresset og stresset med mat, men nå har vi akseptert at hun spiser bare 1/2 skive til frokost, kanskje 1 på en god dag, hun spiser bare en halv yoghurt som lunsj....

Mitt råd er ikke stress, spør tilby, lag morsom mat etc, men så lenge hun ikke er slapp og går ned i vekt, er det ikke noe å bli bekymret for. selv om det er vanskelig å ikke bli bekymret eller sinna.

Jeg har også blitt så sinnssykt sinna pga hun ikke har spist mat, og vi maser så å si hver dag for å få henne til å spise eks middag.