SÅ lei maset om kjønn!

[Anili]

Åhh blir så irritert! Føler alle er så fryktelig opptatt av hva slags kjønn denne ungen er, og alle maser om når jeg skal få vite kjønnet. Vi har tilsammmen 4 jenter fra før, så alle snakker om at "nå må gutten komme" og "håper det blir en gutt denne gangen" osv. Ungene selv står for en god del av maset (de er i alderen 11-15), de fleste av dem vil helst ha lillebror. Men det mest irriterende maset er fra familien rundt! Blir så frustrert, føler ei lita jente liksom ikke er like velkommen som en gutt. For min del er virkelig begge kjønn like velkommen, har kjent på mange bekymringer denne gangen og skal være så glad og takknemlig hvis baby er frisk og sunn og alt går bra. Selvfølgelig er jeg spent på kjønnet jeg også, men det er bare en "bonusopplevelse" å få vite det. Gutt eller jente, vi skal få et BARN

Mulig det er hormonene som drar av gårde med meg...

 

[Hvitveisen]

Skjønner følelsen! Dette blir et svært etterlengtet barn for vår del, og kjønn spiller virkelig ingen rolle. Men det er det eneste mange fokuserer på likevel. Nesten så vi ikke vil vite kjønn på OUL bare for å holde folk på pinebenken

 

[Flyvertinnen]

Svigermor har bestemt at vi skal ha gutt. Fordi hennes andre barnebarn er jente. Sender bilder av gutteklær hele tiden. Har hu tenkt på hvordan det oppleves dersom vi venter ei søt lita jente? Neppe.

Jeg, som du, er lykkelig så lenge alt står bra til med barnet, uansett kjønn

 

[IngridK]

Kjenner på "maset" selv. Er førstegangsfødende og alle rundt lurer på hvilket kjønn babyen er. Har ikke vært på ul enda og jeg ønsker ikke å vite om det blir gutt eller jente,helt ærlig fordi det ikke har noe å si. Blir superhappy så lenge alt er bra. Folk blir litt sjokkert når jeg sier at vi ikke ønsker å vite. "er jo så kjekt å kunne planlegge" sier de. Når jeg spør hva det er som må planlegges i forhold til gutt eller jente blir de ofte litt usikker selv Flere som opplever det samme?

 

[Cesk88]

Kjent på den selv!! Hele tiden spørsmål om når de får vite hva vi får. På oul sa jeg så fint til jm, viktigste for meg nå er å vite om alt er bra siden jeg har vært veldig syk. Men om du ser kjønn så har vi ikke noe i mot å vite det
Tøtto lå såpass til at det kun var flaks at vi fikk se hva det ble. Frista da å ikke si det til de som maste

 

[Cesk88]

Kjenner på "maset" selv. Er førstegangsfødende og alle rundt lurer på hvilket kjønn babyen er. Har ikke vært på ul enda og jeg ønsker ikke å vite om det blir gutt eller jente,helt ærlig fordi det ikke har noe å si. Blir superhappy så lenge alt er bra. Folk blir litt sjokkert når jeg sier at vi ikke ønsker å vite. "er jo så kjekt å kunne planlegge" sier de. Når jeg spør hva det er som må planlegges i forhold til gutt eller jente blir de ofte litt usikker selv Flere som opplever det samme?

Har to venninner som har valgt å ikke vite kjønn. Ene har nylig født, andre har termin en mnd før meg. Sagt til de at jeg beundrer at de klarer å ikke vite det, men jeg er for nysgjerrig til å ikke vite det om de ser det på ul

 

[August16spire]

Ser den,har to jenter fra før og nå er det veldig : "nå er det gutten som kommer" fra mange. Nesten så man føler presset på seg hadde jo selvfølgelig vært artig og fått en gutt, men det får heller evt være en bonus etter man vet at alt er bra med lille I magen.

 

[Miie]

Vet hva du mener - det er liksom ingen som "tror på deg" heller, når man sier at kjønn ikke spiller noen rolle. Har man flere av samme kjønn fra før forventer alle at man har laget barnet utelukkende for å få motsatt kjønn... Irriterende...
Det viktigste er at barnet er friskt - kjønn spiller ingen rolle!

 

[87'modell]

Åhh blir så irritert! Føler alle er så fryktelig opptatt av hva slags kjønn denne ungen er, og alle maser om når jeg skal få vite kjønnet. Vi har tilsammmen 4 jenter fra før, så alle snakker om at "nå må gutten komme" og "håper det blir en gutt denne gangen" osv. Ungene selv står for en god del av maset (de er i alderen 11-15), de fleste av dem vil helst ha lillebror. Men det mest irriterende maset er fra familien rundt! Blir så frustrert, føler ei lita jente liksom ikke er like velkommen som en gutt. For min del er virkelig begge kjønn like velkommen, har kjent på mange bekymringer denne gangen og skal være så glad og takknemlig hvis baby er frisk og sunn og alt går bra. Selvfølgelig er jeg spent på kjønnet jeg også, men det er bare en "bonusopplevelse" å få vite det. Gutt eller jente, vi skal få et BARN

Mulig det er hormonene som drar av gårde med meg...

Kanskje dere skal velge å ikke vite denne gangen, sånn at dere kan si det; det betyr faktisk så lite for oss hvilket kjønn babyen har, at vi velger å ikke vite det før fødselen!
(Det vil nok stoppe "kjeften" på en del av dem som maser. )

 

[TM85]

Kanskje dere skal velge å ikke vite denne gangen, sånn at dere kan si det; det betyr faktisk så lite for oss hvilket kjønn babyen har, at vi velger å ikke vite det før fødselen!
(Det vil nok stoppe "kjeften" på en del av dem som maser. )

Jupp det er akkurat det vi har sagt til alle nå Men da fikk jeg negative reaksjoner på det også. Dog ikke så slemme som kjønnskommentarenw jeg har fått før, så det er jo bedre nå. Det skal neimen ikke være lett hehe

 

[87'modell]

Jupp det er akkurat det vi har sagt til alle nå Men da fikk jeg negative reaksjoner på det også. Dog ikke så slemme som kjønnskommentarenw jeg har fått før, så det er jo bedre nå. Det skal neimen ikke være lett hehe

Huff, folk har så mye meninger om ting som er helt personlige..
Det påvirker jo visselig ingen andre hva slags kjønn som kommer ut, eller om dere velger å vite eller ikke.

Vi var på veldig mange UL i mitt svangerskap, og selv om vi hadde sagt det til alle fra begynnelsen av, at vi ikke ville vite kjønn, maste folk støtt, etter hver UL.
Mange kunne rett og slett ikke forstå hvordan det gikk an å ikke ville vite, og mange var direkte stygge, og mente at vi ikke kom til å klare å være forberedt nok mht utstyr o.l, og at vi ikke kunne knytte bånd til den som var i magen.
Da svarte jeg som regel: "Hvordan tror du folk løser dette der det ikke finnes UL, eller der man ikke kan se kjønnet, eller hvordan det var før i tiden?"
DA ble folk enten stille, eller sa: "Ja, VI valgte ihvertfall å vite, og det var SÅÅÅ mye bedre!"...

 

[Anili]

Ser det er mange som opplever dette "presset"...rart at folk skal henge seg sånn opp i akkurat dette med kjønn. Føler mange rundt ser på det med å få barn som et slags bestillingsverk der det er en selvfølge at alt går bra og at man derfor kan koste på seg å være superopptatt av om det er gutt eller jente. Jeg mistet i uke 7 i høst, og er i tillegg ganske voksen (38), er fullt klar over at ting kan skje og at et friskt levende barn ikke er en selvfølge. Er veldig takknemlig for at jeg i det hele tatt ble gravid så lett 2 ganger på kort tid og at alt ser bra ut så langt.

Har vurdert å ikke vite kjønn på UL for å stoppe fokuset på dette, men samtidig har JEG (og sambo) lyst til å vite og jeg ønsker ikke at masingen fra de rundt skal diktere hva vi skal gjøre. Så kommer nok til å vite, men kommer til å være veldig tydelig til de rundt på hva som er det viktige her! Og stakkars den som sier noe negativt hvis det viser seg å være ei lita tulle der inne

OUL på torsdag...

 

[Frk.Lund]

Jeg kan slenge meg på denne. Er allerede dritt lei av maset om når vi får vite kjønn, hva vi ønsker og "nei, hittil har det bare vært gutter, dere får få en jente".. Altså, unnskyld meg, men hva i pokkers rike spiller det for noen rolle?! Vi har prøvd og feilet i 3 år, gått gjennom mislykket svangerskap opptil flere ganger og grått bitre tårer. Vi bryr oss ikke om det er gutt eller jente, alt vi ønsker oss er et barn! Åh, jeg blir så irritert av sånt tull. Alle vet at et friskt barn ikke er en selvfølge, og hvorfor er det så viktig med kjønn? Før i tiden klarte de seg helt fint uten å vite. Vi er altfor nysgjerrige til å ikke vite, men vi velger å vite fordi vi vil. Vurderer å ikke si det til de som maser mest eller holde de på pinebenken i en lang tid til Og nåde den som sier noe negativt hvis vi venter gutt!

Det jeg forøvrig synes er greit er at folk sier hva magefølelsen deres sier at det blir. Det er bare kos synes jeg

 

[KK88]

Åhh blir så irritert! Føler alle er så fryktelig opptatt av hva slags kjønn denne ungen er, og alle maser om når jeg skal få vite kjønnet. Vi har tilsammmen 4 jenter fra før, så alle snakker om at "nå må gutten komme" og "håper det blir en gutt denne gangen" osv. Ungene selv står for en god del av maset (de er i alderen 11-15), de fleste av dem vil helst ha lillebror. Men det mest irriterende maset er fra familien rundt! Blir så frustrert, føler ei lita jente liksom ikke er like velkommen som en gutt. For min del er virkelig begge kjønn like velkommen, har kjent på mange bekymringer denne gangen og skal være så glad og takknemlig hvis baby er frisk og sunn og alt går bra. Selvfølgelig er jeg spent på kjønnet jeg også, men det er bare en "bonusopplevelse" å få vite det. Gutt eller jente, vi skal få et BARN

Mulig det er hormonene som drar av gårde med meg...

Sååå enig med deg. Hos meg har de fleste sakt at de tror det er en gutt. Noe som har ødelakt min magefølelse og nå sitter jeg igjen uten noen egen følelse av hva det blir for alle sndre skal komme meg sine meinger osv osv. Ser på dette som litt mas. Veldig enig med deg. Jeg ønsker meg en baby enten det er gutt eller jente. Er første for meg.
Men er sikkert mine hormoner som også eg litt i ball.

 

[Lykkespire<3]

Svigermor har bestemt at vi skal ha gutt. Fordi hennes andre barnebarn er jente. Sender bilder av gutteklær hele tiden. Har hu tenkt på hvordan det oppleves dersom vi venter ei søt lita jente? Neppe.

Jeg, som du, er lykkelig så lenge alt står bra til med barnet, uansett kjønn

Her ga vi svigermor 1.barnebarn ei jente og jeg er nå på veg med hennes 2.barnebarn og hun er SÅ sikker på at det er gutt. Hun sier hun MÅ få vite det om jeg klarer og se det på OUL denne gang også. Da strikker hun som det flyr etter på guttetøy. Jeg så det sist, og lot henne få vite det så lenge hun lovte og late som sammen med meg som om vi ikke viste det ovenfor mannen min Og det gikk kjempefint
Jeg føler selv at det er gutt, men lurer jo litt på om jeg denne gang er litt ubevisst påvirket av Svigermor.
Jeg håper jeg ikke ser eller hører skuffelse i stemmen om jeg sier det er jente nr to som kommer. Da vil jeg bli fryktelig såret ingen tvil. Jeg er like glad uansett. Blir det gutt så knallkjekt for storebror og blir det jente så knallkjekt med ei av samme kjønn med to år i forskjell på Storesøster. Jeg har jo 3 barn fra 1.ekteskap. Totalt har jeg nå 3 jenter, og en gutt Og en liten hemlighet i magen