Syting, negativitet og bare helvete.

Mrs.Chuck Bass

Mrs.Chuck Bass

Forelsket i forumet
Nå har jeg holdt på å rote frem gamle tråder fra den gamle brukeren min fra da jeg var gravid sist, og mista i uke 12. Å fy faen, det var helt jævlig å lese!
Jeg fikk tilbake alle følelsene som jeg hadde da, og fikk skikkelig flashback fra den natten jeg "fødde" (med de smertene, og mengdene som kom, kan det godt kvalifiseres som en fødsel. Hilsen en som aldri har født på ordentlig før) i do.

Og jeg er så veldig veldig veldig redd for at det samme skal skje igjen!
Jeg lar ikke tankene om et liv som en familie sammen med kjæresten min være en del av hverdagen enda.
Jeg takker gud hver gang jeg er på do og ikke oppdager blod.
Jeg tenker ikke navn, hvilket kjønn, hvilken vogn..

Jeg tenker bare "når skal det gå galt igjen?"

Åh, få meg ut av disse negative tankene. Jeg hater det. HATER det. 
 
Sånn tenker jeg litt også av og til...veldig redd.
Men det skal gå bra for oss,det har jeg bestemt!Sender deg en god trøste klem.
 
Ser du også har vært gjennom en MA. Det er helt forferdelig. 
Tusen takk for klemmen! Skal slepe meg selv på jobb nå, prøve å ikke være for negativ der. 

Det MÅ bare gå bra denne gangen!
 
Ja ,jeg vet akkurat hvor sårt og vondt det er,og derfor har jeg bestemt at nå skal vi stå løpet ut!Man har rett til disse tankene,og det er naturlig å kjenne på frykten,så kjenn på den,men vi må ikke la den ta over!
Luft tankene når de blir for skumle,for da blir de halvparten så skumle når vi deler dem:)
Ha en fin dag på jobb,og ta vare på deg selv :)

 
Har aldri opplevd å miste, men det må være en forferdlig oplevelse bar de som har opplevd det selv kan forstå tror jeg. jeg er også veldig redd for at noe skal gå galt, og har av den grunn ikke fortalt noen bortsett fra samboeren om det enda. desverre er det vel ikke mye man kan gjøre med denne angsten, men glad for hver dag som går og alt virker normalt. godt å ha et forum som dette da, hvor man kan lufte litt tanker og følelser. sender en klem til deg jeg:)
 
helt sikkert forferdelig å oppleve noe sånt! og helt forståelig at man beskytter seg selv litt neste gang i tilfellet det skulle skje igjen....
tror du ikke de blir annerledes når graviditeten blir litt mindre abstrakt? når du etterhvert kjenner spark, får sett på ultralyd hvilken fantastisk liten skapning som skjuler seg der inne og magen popper frem... :)

krysser fingrene for at alt går bra med oss alle denne gangen. du må huske på at det stort sett går helt som det skal :D
 
Jeg hadde også en ma for noen år siden (oppdaget i uke 12), og ble livredd for at det skulle skje igjen. Da jeg ble gravid igjen, klarte jeg ikke å slappe av. Var på UL i uke 7 og 11, og etter det klarte jeg å tro at dette skulle gå bra, og det gjorde det også. Nå har jeg verdens søteste, aktive krabat :)

Nå som jeg er gravid på nytt, er jeg fortsatt redd for ma. Klarer ikke å slå meg til ro med at det skal gå bra, og ihvertfall ikke glede meg. Skal på UL om et par uker, så da håper jeg virkelig at det er liv. Da er jeg nesten 12 uker på vei.

Prøv å ikke heng deg for mye opp i hva som har skjedd tidligere, for det er liten sannsynlighet for at det samme skjer igjen! Det var jo en grunn til at det ikke gikk bra sist, og det var at det var noe alvorlig galt med embryoet. Selv om det kanskje er fælt, så er det tross alt bedre at en graviditet slutter såpass tidlig og ikke når man har gått og gledet seg lenge. Det var ihvertfall det jeg klarte å trøste meg med...
 
Klemklemklemklemklemklemklemklem! Har fått kjenne ordentlig godt på den frykten og det er ikke godt! Jeg trodde virkelig håpet var over! Kan men ikke forestille meg hvordan det er å miste!
 
vet så altfor godt hva du har vært gjennom! Første gangen jeg var gravid oppdaget de at det var noe galt med fosteret da jeg var 23 uker. Det var ikke levedyktig utenfor magen så vi valgte derfor å avslutte svangerskapet. Da måtte jeg føde på normalt vis. Det var helt fantastisk, og veldig trist å få treffe denne lille jenta som hadde bodd i magen min i over fem mnd og aldri "få" henne.. Andre gangen jeg var gravid tenkte jeg at "nå måtte vel uflaksen min ha blitt oppbrukt!!!" Men neida, i uke 12 hadde jeg en MA. Tredje graviditet gikk jeg rundt og ventet på "når går det galt denne gangen..?" foran hver ul hadde jeg lyst å spy, drite meg ut osv.. jeg var helt sykt nervøs, for jeg ville jo så inderlig at det skulle gå bra denne gangen!!!! men jeg, som deg, torte ikke å tro at det kom til å gå bra før ganske langt ute i svangerskapet.. første kneika jeg måtte over var 12 uker.. Da gikk det litt bedre, men likevel veeeeeeeldig nervøs.. neste var screeninga ved 18 uker, da ble det mer virkelig, men fremdeles hang denne 23 ukeren over meg... Neste ul jeg skulle på var vel ved uke 22 og da slappet jeg mere av.. men det var faktisk ikke før uke 28-30 at det ble "virkelighet" hvis du skjønner hva jeg mener..!? 
også denne gangen er jeg litt urolig, men jeg vet at sannsynligheten for at det kommer til å gå bra er i vår favør. det er bare det at det er så uendelig trist når det først går galt og gå gravid og aldri få "premien". 

det som er så irriterende er at dette er noe som ingen råder over, det er ingenting å gjøre med, og jeg forstår deg så uendelig godt!!!!! eneste vi kan gjøre er å forsøke å tenke positivt, selv om det kan være veldig veldig vanskelig...

god klem til deg!!!
 
Uff, slipp de vonde tankene..... Jeg ønsker deg alt vel, og håper det går bra denne gang. :)
 

Jeg hadde det som deg helt til jeg bestemte meg for at nei! det skal ikke gå galt denne gangen! Og jeg begynte dagboken min med dette:

Da var vi i gang igjen... [8D]



Etter MA i mars var vi klar for å prøve igjen [;)] Spiren satt på første PP og i morgen er vi 4 uker på vei [:D]



I forrige svangerskap var jeg veldig pessimistisk og tenkte ofte at "om det blir baby i september" eller "om dette går bra". Følte på en måte at jeg ikke kunne skru forventningen for høyt opp i frykt for å bli såret hvis noe gikk galt. Men gjett hvor såret vi ble likevel...



Så denne gangen kommer jeg KUN til å tenke positivt!! [:D][:D] Dette SKAL gå bra og i august SKAL vi bli foreldre for første gang [:D][:D]



Skal bestille time til tidlig ul til uke 12. [:)] Det blir ca 2. uken i januar [:)]



GLEDER MEG [:D][:D]

Jeg har veldig tro å at tro kan flytte fjell og uansett hvor mye du lar vær å føle så føler du innerst inne likevel! Så slipp jubelen løs og ta heller sorgen hvis den kommer! For såret blir du uansett! Men denne gangen SKAL det jo gå bra ;) Eller hva? :)

 
Jeg tenker også mye negativt. Når man er inne på forum som dette får man merkelig nok et intrykk av at SA/MA er veldig vanlig, og man begynner raskt å tenke at "dette kan skje meg".  Derfor går jeg også rundt og tenker "Hvis dette går bra", "Om vi faktisk blir foreldre i mars" osv. 

Men innimellom prøver jeg å tenke på alle de jeg kjenner som har blitt gravide for aller første gang, og som det har gått bra hos. Og jeg prøver å tenke at egentlig er vi jo skapt til det her. Vi er laget for å kunne bringe frem et friskt barn. Ergo må jo sjansene våre være gode?? :)

Satser på det ;)
 
Jeg vet hvordan det føles og det er helt jævlig.. Jeg tenker mye det samme som deg, og jeg gråter mye.. Det er ikke lett å glede seg og ikke lett å føle seg trygg.. Med det samme spiren har flytta inn så ser du for deg hele framtida, og det er fryktelig sårt å miste en så stor del av livet sitt.. Jeg tenker nå at om det ikke går så orker jeg ikke.. vil ikke, kan ikke oppleve noe sånt igjen.. 

Og samtidig så prøver jeg så hardt å være positiv, lete etter forskjeller fra sist.. Tenke at denne gangen går det bra. Men det går ikke, tankene sniker seg innpå.. I dag bare MÅTTE jeg ta en test til for å se at den ikke ble svakere, den ble selvfølgelig knallsterk.. jeg er jo snart 7 uker liksom.. Følte meg trygg ei stund, men så kommer frykten likevel.. Tenker også at hav om tidlig UL ikke viser at jeg er så langt på vei som jeg vet jeg er (for det gjorde den sist, ble satt langt tilbake, så fram, og hjerteslag, så fra og så neste gang var der ikke noe bankende hjerte lenger) DA er det sikkert noe galt.. Vi kommer sikker til å leve med denne frykten lenge enda.. Da er det godt å få lufta seg her inne, og dele litt tanker og få litt støtte...

Det ER liten sjans for å oppleve det samme igjen!!
Denne gangen SKAL det gå bra!!

Sender deg og alle andre her med samme frykt en kjempeklem!! 
Det er vår tur å lykkes nå jenter! Det må vi bare tro på! <3
 
Åh, herregud så herlige dere er! Har ikke hatt tid til å være så mye her de siste par dagene, men nå stjal jeg meg et par minutter på jobb for å lese. Blir helt rørt over at alle føler sånn med hverandre, og kommer med mange velmenende ord :-) Til den som nevnte dette med å få kjenne spark og se liv på ul osv, joda jeg skal klare å tenke positivt da, det er bare veien dit som er så himla lang og tung.. Men dere har rett, det er lov å tenke litt sånn, og det er lov å glede seg og! Og til den som sa dette med forum og at man blir veldig bevisst på at sa/ma er veldig vanlig, så tror jeg at de fleste som har opplevd en av delene har meldt seg inn i forum pga det kanskje? Kanskje har man googla og lett etter flere i samme situasjon fordi man ikke kjenner noen (tror man), og derfor føler det er terapi å prate med og lufte seg for fler som har opplevd det samme. Og at man kan gjøre det anonymt er jo enda bedre :p Avslutter med å si at DETTE SKAL GÅ BRA!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp