sytetråd..

[RaMona78]

Trenger berre å få ut litt...etter operasjon sist fredag ( svangerskap utenfor livmora ) så er eg så lei meg..fungere dårlig..men føler at det er teit av meg å vere trist..me såg hjerta slå på ultralyd, visste jo ikkje at noke var galt..for så å dra rett på a-hus..
Men er det " normalt " å bli så trist ? eg var jo berre ca 7 uker på vei..
Er så sint , gråter for ingenting..og føler at dette er min skyld, klandrer meg sjølv for å ha ein kropp som ikkje funker osv..

[:(][:'(][:(]

 

[Lillesnille]

er nok normalt å bli trist ja[&o]

klem til deg <3

 

[RaMona78]

jobber i barnehage..men er sykemeldt, får ikkje lov å jobbe på ei uke til enda, men har hentet jenta mi i barnehagen, og alle barna springer mot meg og skal ha kos..då kjem tårene...og blir kjempe trist av å sjå andre gravide..og er 2 stk på jobb som er gravid..

 

[Isthabeth]

Ikke klandre deg selv. Du har lov til å være lei det selv om du kun var sju uker på vei. Skjønner godt det er tungt, håper du har noen du kan snakke med.

 

[Linda.B]

Nå er jeg så heldig at jeg ikke har mista (bank i bordet) Men trodde jeg hadde mista da jeg bare var 5-6 uker på vei.. Jeg syns det var helt grusomt, klarte ikke å fungere på jobb de 4 dagene jeg gikk i usikkerhet.. Man rekker å knytte seg til den lille spira..
Vil bare gi deg en stooor klem, jeg tror det er helt normalt..

 

[RaMona78]

takk..har ei venninne som eg kan prate med om dette, og samboer..men han er litt for opptatt av å vere sterk.. veit ikkje om han forstår kor trist eg er...men han er så søt då, kom med blomster til meg i går[:)]

 

[RaMona78]

Takk Linda[:)]
søtt navn du har på dattera di foresten[:)]

 

[RaMona78]

sitter fortsatt og syns synd på meg sjølv..er det mulig!?! Og blir så lei meg fordi eg har så kort lunte ovenfor dattera mi på snart 5 år ( no er ho ganske krevende, så må sette grenser ) men får så vondt i mammahjerte av å kjefte..

trenger litt spark bak...må jo snart begynne å fungere igjen ???

 

[FrøkenFryken]

Føler virkelig med deg [:(] Jeg har gjort det samme, og var også veldig lei en god stund. Men det var egentlig p.g.a at vi hadde prøvd en stund før vi ble gravide, og nå måtte vi begynne helt på nytt liksom...

Klem

 

[*lykkeligst*]

Jeg vil si at det er helt vanlig å føle det slik. Jeg har klandra kroppen min flere ganger etter at ting har gått galt. Sa en gang til mannen min at jeg skjønte om han heller ville finne seg ei dame som funka. (da var jeg langt nede etter 6 forsøkt til helvette).
Føler virkelig med deg, og sorgen over en spire på 7 uker kan være like stor som en sorgen over spiren på 7 mnd.
Håper mannen i huset er supersnill med deg! Gode klemmer.

 

[RaMona78]

tusen takk alle sammen, vondt å vita at fleire har hatt det sånn, for unner ikkje min værste fiende å gå igjennom dette..men godt me er fleire som kan forstå.

Samboeren min er verdens søteste og snilleste, han er berre litt for opptatt av å vere for sterk til tider, men han gir meg masse støtte og håp om at dette skal gå bra[:)]