Sytetråd... mannfolk..!!

lise_mor

Glad i forumet
..er så leiii å sliten... har ei datter fra før på 4. Å som regel er det jeg som tar meg av henne... nå når jeg er gravid igjen trodde jeg kanskje jeg skulle få litt mer hjelp... men næi.. å akkurat d er forsåvidt noe jeg er vant med i 4 år nå... MEN .. dette svangerskape er jeg i elendig form, bekkenlåsninger (går jevnlig til kiropraktor), halsbrann konstant, og ofte kjempe sliten å trøtt... men ikke $#@!^& - om jeg får noe som helst ekstra omsorg eller medlidenhet... null niks nada what so ever...
 
Kjenner til det der! De er ikke så flinke til å lese hva vi trenger - du må si fra hva han må gjøre og hva du ikke kan gjøre. Hjalp her i gården i alle fall... :) Lykke til!
 
Hadde gubben min ikke bistått hadde jeg IKKE fått en til unge for å si det sånn.
Man er (minst to) i alt som har med familien å gjøre og alle bør bidra med sitt. :)

Da jeg fikk første var jeg alene gjennom alt og jeg tenkte så mange ganger "stakkars kvinnfolk" om alle de som må slite med å være både mamma og kone for sutrete gubber som ikke gidder legge sokkene i skittentøyskurven engang.
Jeg hadde aldri giddet et forhold til noen som bare forventer å bli vartet opp og underholdt :/
 
Er i samme situasjon :@ har en veldig aktiv sønn på 17mnd som trenger å aktiviseres, noe jeg er for dårlig form til :( sambo jobber turnus å er veldig sliten når han kommer hjem fra jobb!! Ender opp med diskusjoner hver dag:( han sier at det å gå gravid ikke er så tungt som jeg skal ha det til,vel sier jeg,du har da faen ikke vært gravid så hvordan kan du uttale deg om akkurat det?!?? Da blir det stille:p mannfolk altså!!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Kjenner meg delvis igjen, er helt pest med bekken og ryggplager, som igjen går ut over psyken, men virker ikke som om samboeren tar det helt inn over seg at jeg sliter. Men, her i huset er det nok like mye min feil, jeg lider i stillhet og har veldig store problemer med å be om hjelp, så da får jeg vel egentlig det jeg ber om. Hadde bare vært så utrolig deilig om han en gang i blant faktisk hadde spurt meg om hvordan jeg har det...
 
Jeg spør om hjelp og litt massasje de gangene det er vondest... men det er mer som et huff jeg får, og en "snart" eller "imorgen" til svar... å jeg har vondt for å gå - men til og med da presterer han å spørre meg om jeg kan hente ditt å datt når vi sitter i soffaen.. :( mannfolk er egentlig noen store egoister :(
 
kjenner til den der ja jeg har to små og venter en til og mannen er ikke med og hjelper til med noe
 
Back
Topp