Syns dette med bhg er helt forferdelig vanskelig

Frk. Snopesyk

Frk. Snopesyk

Forumet er livet
Sofie sliter sånn med å finne seg til rette der. I dag begynte hun å gråte med en gang vi gikk inn døra. Det var så forferdelig vondt å gå når hun hang i armene på en av de ansatte og strakte seg mot meg å ropte "MAMMAAAA" med verdens såreste stemme [&o]
Når jeg kom å henta henne i dag ble hun trilla rundt i en vogn av ei lita jente i avdelingen hennes. Hun gråt ikke da, men hun så fryktelig trist og lei ut. Når hun så meg satte hun i å strigråte, og jeg måtte bruke nesten 30 min på å roe henne ned. Snakket litt med ped.leder før jeg gikk, og hun sa at hun kunne leke litt rundt å korte perioder, men så kom hun på hvor hun var og begynte å gråte skikkelig, og er nesten utrøstelig. Det virka som de var overraska over hvor vanskelig det var for henne, og at det ikke var så mange som sleit såpass mye som henne.

Nå sitter jeg med tårer i øynene av tanken på å levere henne i morra. Jeg vet jo at med tid og stunder vil hun finne seg til rette der, men mens dette står på er det bare grusomt og hjerteskjærende. Jeg gråter i bilen på vei til jobb, og går med en diger knute i magen hele dagen. Det var jo ikke sånn det skulle bli!! [:(]
 
Å nei! Huff så fælt!![:(][:(]
 
Uff, så vondt [&o]

Men må signere bomsen. Det tar tid å finne seg til rette, og det er en omstilling for både deg og henne. For noen virker det som det går veldig fort, mens andre bruker lang tid. Og noen får en "etterreaksjon" når de skjønner at foreldrene ikke er der.

Så vidt jeg vet, hjelper det barnet dersom det er rutiner og lite stress hjemme om morgenen. Og at foreldrene klarer å være positivt innstilt til barnehagen, så godt de kan. Om de voksne er urolige eller utrygge, så blir barna det også, naturlig nok. Men dette vet du jo helt sikkert fra før. Klem til deg!
 
sommerbomsen: Du har helt sikkert rett. Håper bare det ikke tar så alt for lang tid, for dette her suger alle kreftene ut av meg. Klarer jo ikke å konsentrere meg skikkelig på jobben en gang, for jeg tenker på henne hele tiden. :(

Tuten: Tror de prøver å gjøre litt forskjellig med henne. Har inntrykk av at hun finner roen bedre inne enn ute, for inne er liksom de voksne i umiddelbar nærhet hele tiden.
I dag var vi på middag hos bf etter at jeg hadde henta henne, og hele familien hans var der. Hun kjenner ikke de så godt, så det ble utrolig mye gråting i dag. I morgen skal vi rett ut på tur om det er fint vær, og finne på noe morsomt sammen. Har mest lyst å skulke jobben for å være med henne [&:]

Zerlina: Vi har faste og gode rutiner, og lite stress på morgenen. Nå har hun spist frokost i bhg, men vurderer å begynne å stå opp litt tidligere så vi kan sette oss ned å spise frokost sammen. Kanskje hun får en bedre start da. Vet ikke helt...

Takk alle sammen for klemmer og gode ord. Trenger det nå [&o]
 
Huff så fælt![:(]
Håper inderlig hun klarer å finne seg til rette snart. Var ikke noe gøy å lese dette her.
 
Husk at hun bare har gått i barnehagen litt over en uke, alt er fremdeles veldig nytt og uvant. Og det er vel ikke mange dagene hun har gått fullt? Erlend reagerte veldig den andre uka - og han hadde en "enkel" innkjøring, gråt allerede da han så barnehagen på avstand [&o] Det ga seg heldigvis raskt ifølge de som jobber der, og denne uka har gråten gitt seg med en gang mannen min lukker døra. (Heldigvis for meg er det han som leverer, jeg er ei sippeguri når det gjelder minsten [:(] )
 
ORIGINAL: Zerlina

Husk at hun bare har gått i barnehagen litt over en uke, alt er fremdeles veldig nytt og uvant. Og det er vel ikke mange dagene hun har gått fullt? Erlend reagerte veldig den andre uka - og han hadde en "enkel" innkjøring, gråt allerede da han så barnehagen på avstand [&o] Det ga seg heldigvis raskt ifølge de som jobber der, og denne uka har gråten gitt seg med en gang mannen min lukker døra. (Heldigvis for meg er det han som leverer, jeg er ei sippeguri når det gjelder minsten [:(] )


Hun har bare vært fullt 3 dager, så det er jo klart at det fortsatt er veldig nytt og ukjent. Skulle ønske jeg hadde en mann som kunne levere og. hehe... Det er ikke lett å ikke være sippeguri når de gråter så sårt [&:]
Er ikke bare bare det her altså. Det er sikkert tøft for alle, kan jeg tenke meg.
 
Dette var bare helt forferdelig å lese, begynte nesten å gråte selv. Synes så ufattelig synd i både deg og Sofie. Håper virkelig det blir bedre snart. Aner ikke hva annet jeg skal si... [:(]

STOR KLEM
 
ORIGINAL: Snekka

Dette var bare helt forferdelig å lese, begynte nesten å gråte selv. Synes så ufattelig synd i både deg og Sofie. Håper virkelig det blir bedre snart. Aner ikke hva annet jeg skal si... [:(]

STOR KLEM


Signerer Snekka jeg. Stor klem!
 
Vi hadde littegranne trøbbel i starten, da han gråt fælt når vi skulle levere han.
Han var minst på avd si, og følte seg ikke helt trygg i starten. De hadde også vanskeligheter med å få han til å sove.
Så leste jeg et sted at man kunne prøve å barnet til å "overføre" savnet etter oss over på en ting.
Så jeg sendte med en koseklut i bhg. Om det var en tilfeldighet, vet jeg ikke, men han ble straks litt tryggere.
Han sovna superfort også, etter at han fikk den.
(Nå er han avhengig av å måtte ha den når han skal sove...)

Jeg vet ikke om det funker for jenta di, men kanskje det er verdt å prøve?
I tillegg så er har det som du sier, bare gått 3 dager. Noen barn trenger kort tid, andre trenger litt lengere tid til å tilpasse seg.

Det går seg nok til skal du se.
Sender deg en trøsteklem!!
 
ORIGINAL: Sunniva snopesyk

ORIGINAL: Zerlina

Husk at hun bare har gått i barnehagen litt over en uke, alt er fremdeles veldig nytt og uvant. Og det er vel ikke mange dagene hun har gått fullt? Erlend reagerte veldig den andre uka - og han hadde en "enkel" innkjøring, gråt allerede da han så barnehagen på avstand [&o] Det ga seg heldigvis raskt ifølge de som jobber der, og denne uka har gråten gitt seg med en gang mannen min lukker døra. (Heldigvis for meg er det han som leverer, jeg er ei sippeguri når det gjelder minsten [:(] )


Hun har bare vært fullt 3 dager, så det er jo klart at det fortsatt er veldig nytt og ukjent. Skulle ønske jeg hadde en mann som kunne levere og. hehe... Det er ikke lett å ikke være sippeguri når de gråter så sårt [&:]
Er ikke bare bare det her altså. Det er sikkert tøft for alle, kan jeg tenke meg.


Det er en overgang for alle, helt klart, men høres unektelig ut som dere har fått det ekstra tøft [&o] Du får se etter små framskritt og finne litt trøst i dem. Har hun forresten en koseklut eller noe som hun er knyttet til? Går an å ha med i barnehagen, kan være god hjelp for noen å ha et substitutt.
 
Kjære Sunniva!

Jeg skjønner at dette er helt jævelig for deg! Heldigvis er det en periode som vil gå over.
Ikke vis Sofie at du gruer deg til å levere henne og prøv å ikke vise henne at du også blir lei deg. Gjør avskjedene så korte som mulig. Gi henne et stort smil, si at alt kommer til å bli bra at hun skal kose seg i bhg mens mamma er på jobb og at du kommer og henter henne senere.
Du får heller legge inn et par minutter ekstra gråtetid i bilen og øyesminkefiksing.
Så får dere kose dere litt ekstra både før og etter barnehagen en periode fremover og la alle andre seile sin egen sjø!

Stor klem til deg snuppa! Du vet hvor du finner meg hvis du trenger noen å prate med!
 
Huff så kjedelig:( Du er ikke alene, har vært tøft her også.. det ER tøft![:(]
 
Dette er den tredje uka han går, og han har grått hver dag, minus 1 siden han begynte. Han som tidligere har vært en liten tøffing som alltid har "brast på" og turt det andre ikke har turt- har blitt redd og skeptisk til det meste. Han skal helst bæres rundt, virker som han har mistet tilliten til oss eller noe sånt.
 
Det er helt grusomt å forlate han, kjenner så altfor godt den følelsen! Slitsomt å være på jobb når man ikke vet hvordan de små har det.
 
Har vært veldig i tvil om hva vi skal gjøre videre- har vært inne på tanken om jeg skal søke han ned i plass eller ha han hjemme et par dager til januar, da er han hvertfall litt større.
 
Som flere sier her inne, så er det nok en kneik man bare må gjennom- det er jo en stor overgang for de små.
 
Og en liten erfaring som kanskje kan være litt trøst:  Når storesøster begynte i barnehagen (14 mnd), overså hun meg helt de første dagene. Hun sa ikke hadet en gang, og ville hvertfall ikke bli med hjem når jeg hentet! Alt gikk som en lek, og var i grunnen for godt til å være sant.. og da er det som regel det[:D]
Halvannen-to uker etter at hun begynte fikk vi en etterreaksjon som vi IKKE hadde forutsett idet hele tatt. Hun gråt 1 time etter vi hadde gått (!!) i nesten en mnd etterpå.
Meen sakte men sikkert løsnet det, og hun trivdes mer og mer. Etter det har hun aldri grått, stortrives i barnehagen!
 
I bunn og grunn så er det jo bra at de faktisk har en reaksjon, at de gir utrykk for hva de føler. Det er terapi for dem det:)
 
Håper det løser seg for dere, og at det går seg til sakte men sikkert:)
 
ORIGINAL: *Lesehesten*

Kjære Sunniva!

Jeg skjønner at dette er helt jævelig for deg! Heldigvis er det en periode som vil gå over.
Ikke vis Sofie at du gruer deg til å levere henne og prøv å ikke vise henne at du også blir lei deg. Gjør avskjedene så korte som mulig. Gi henne et stort smil, si at alt kommer til å bli bra at hun skal kose seg i bhg mens mamma er på jobb og at du kommer og henter henne senere.
Du får heller legge inn et par minutter ekstra gråtetid i bilen og øyesminkefiksing.
Så får dere kose dere litt ekstra både før og etter barnehagen en periode fremover og la alle andre seile sin egen sjø!

Stor klem til deg snuppa! Du vet hvor du finner meg hvis du trenger noen å prate med!

 
Godt skrevet og høres svært fornuftig ut![:)]
 
Blir sårbar og rørt bare av og lese hvordan dere har det jeg Sunniva[:o]
Kjenner selv ei vennine som har holdt på med det samme i 14 dager, og det blir ikke bedre, og han ser ikke ut til og ville slå seg til ro, og bhg ringer daglig for at hu må hente han. Jeg håper bhg deres ringer om det blir for ille? for det skal jo ikke føles som tvang heller, og viktig at sofie får den tryggheten, at mamma kommer, selv når hu er utrøstelig, og kanskje den terskelen for at bhg tilkaller deg skulle vært litt lavere? Vet jo at det er håpløst og få mulighet til og reise fra jobb hver dag, men kanskje mormor kunne steppet inn om hu hadde mulighet? Uff nei, har ingen råd, annet enn og ta det sakte men sikkert, korte dager, og nesten begynne på nytt igjen, og få tryggheten der igjen sammen med deg. Aner egentlig ikke, men regner med du drøfter sammen med bhg. Stooor klem herfra i allefall!
 
ORIGINAL: Fru Katthult

Uff, jeg blir helt på gråten her jeg Sunniva [:(]  Kan det være at hun er ekstra tander fordi du er alene med henne og hun er vant til å ha deg rundt seg hele tiden?

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg synes Lesehesten skrev det veldig bra. Så krysser jeg fingrene for at det ordner seg snart. For dette må være tøft for deg [&o]


Det tenkte jeg også på. Kan godt være noe i det.
 
Uff, begynner å felle en tåre av innlegget ditt her jeg. Det må være helt forjævlig [:(] Har egentlig ingen trøstende ord heller, bare vet med meg selv at jeg har kommet til å følt det akkurat som deg om det hadde skjedd oss. Må si du er sterk som takler dette alene!

Stor klem, og håper ting snur snart!
 
Å huff, så vondt. Maya sliter litt hun også. Gråter så utrolig sårt og roper når jeg går. Det tar rundt 20 min før hun er rolig og klar for lek, og det er lenge for henne. Hun har vel aldri i sitt korte liv grått lenger enn 5 min sammenhengende.... Heldigvis trives hun rundt matbordet, og ute. Virker som det er når de er inne at det er mest vanskelig for henne. Noen dager begynner hun å gråte når hun ser meg ved henting også. Det er forferdelig vondt, og man har mest lyst til å ta de med seg hjem igjen. Håper det blir bedre for snuppene våre snart, Sunniva. Håper bhg kan finne et opplegg som funker for dere snart....

 
Off...må være grusomt[:(]
Håper hun finner roen og tryggheten i barnehagen snart..
Trøsteklem fra meg
 
ORIGINAL: *Lesehesten*

ORIGINAL: Fru Katthult

Uff, jeg blir helt på gråten her jeg Sunniva [:(]  Kan det være at hun er ekstra tander fordi du er alene med henne og hun er vant til å ha deg rundt seg hele tiden?

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg, men jeg synes Lesehesten skrev det veldig bra. Så krysser jeg fingrene for at det ordner seg snart. For dette må være tøft for deg [&o]


Det tenkte jeg også på. Kan godt være noe i det.


Jo, jeg tror nok at det har noe med saken å gjøre. De sier i bhg at det ofte er ungene til aleneforeldre som sliter mest.

I dag har hun fått en ekstra dupp, og da hadde det gptt bedre på ettermiddagen. Men de er ærlige å sier at de liter med å trøste henne når hun er lei seg. I det minste så er hun veldig blid når hun først er blid da.

Det var ikke så vondt å hente henne i dag, for i dag ble hun bare glad når hun så meg. Føler at det er et godt tegn.

Tusen takk, dere fantastiske jenter, for alle de gode ordene og klemmene! Det ble noen tårer når jeg leste alle de fine innleggene fra dere.
Dette er virkelig tøft, og så er jeg så sliten at jeg klarer nesten ikke å fungere. Sjefen min sa i dag at det var flere episoder hvor hun trodde at jeg skulle svime av, for jeg ble hvit som et laken og svetta som bare det. Heldigvis er jeg ikke sånn hele tiden.

Har fått en god nyhet i dag da, og det er at jeg skal stige 5 kr i timen hver 6 mnd en stund fremover, sånn at de kommer opp på tariffen. Da skal jeg ende opp med nesten 300 000 i året (i forhold til 230 000), og det kommer til å hjelpe meg veldig mye [:D]
Og så fikk jeg masse skryt av sjefen i dag når vi hadde et lite HMS møte. Så jeg er litt glad oppi alt dette [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp