Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
For meg er det ikke naturlig å gjøre det. Mannen snakker litt til magen av og til, og synger litt. Kos at han gjør det
Men jeg snakker til ham, da - ber ham slutte å sparke sånn! Oppdragelse før fødselen!
Jeg syns det er rart å synge for magen og liker ikke å synge foran andre, tilogmed samboer, så får se om jeg klarer å synge for baby. Pokker så pinglete jeg er!
Jeg pleier ofte å synge morgen-sang og natta-sang. Så prater jeg litt til den lille i løpet av dagen, men det er egentlig like mye for min egen del, siden jeg tusler hjemme alene hele dagen, er liksom litt koselig å ha noen å prate til. Må jo høres litt latterlig ut med mine "Skal vi gå å hente posten, lille venn?".
Så har både jeg og samboer med den lille i god morgen- og god natt-ritualet vårt.
Jeg synger ofte men ikke spesielt til babyen. Hun bryr seg jo ikke om tekstens innhold, melodi og rytme er jo der forde Det blir samme nattasang hver dag når jeg synger til sønnen min da. Så den vil hun nok kjenne igjen. Lese ser jeg ikke poenget med, holder at jeg snakker med folk så hun hører stemmen min.
Synger masse generelt, både jeg og mannen (mest tullesynging, da) så regner med at lillegutt får med seg det. Ellers så bruker mannen å synge samme sang omtrent hver kveld, til lillegutt, slik at han kan kjenne den igjen på utsiden Jeg snakker til magen i ny og ned, litt sånn som jeg snakker til en bikkje. Hahaha