Synes du det greit å knipse barna på fingrene?

Du sier at det er lovverket som blir diskutert i denne tråden. Det er det jo ikke. Her blir det diskutert om det er greit å bryte loven eller ikke. Ikke om loven er riktig eller bør endres. Så det ressonnementet faller for sin egen urimelighet. Du spør også om på hvilken måte det er skadelig for barn at vi voksne gir hverandre råd om oppdragelse. Det er det i det øyeblikk de få som synes det er greit å bryte loven får støtte, likes og blir løftet frem av en stor aktør som Babyverden.

Det kom ganske raskt frem i tråden at det er flere som synes det er greit. At folk i mange år fremover kan søke seg rundt i disse trådene og lese at det å knipse og klapset barn er greit (siden flere faktisk sier at det er det)gjør at dette på en måte legitimeres. Si hva du vil, men det er dette det fører til.
Tusen takk for godt formulert innlegg! Jeg er helt enig med deg.
 
Kan gjerne stille ett annet spørsmål: Har du noen gang blitt knipset?
 
Selvfølgelig kan ikke politiet stanse denne tråden på forumet. Men de oppfordrer redaktører til fornuftige diskusjoner og ikke bare jakt etter likemenn.

Men det er jo ingen her som oppfordrer andre til å bryte loven, og de få som har ment at det er ok, får klar beskjed om at det ikke er det. Ergo ser jeg ikke problemet med tråden i seg selv, verken i et samfunnsmessig eller lovlig perspektiv. er jo forsåvidt enig i at moderatorer fint kunne ha referert til lovverket, men det er jo heller ikke deres ansvar hva vi ønsker å diskutere, eller å være helt oppdatert på alt som forumsbrukere kan finne på å spørre om. Kanskje man heller får tipse dem om at dette temaet kan være egnet til å faktisk skrive en artikkel om, slik du trodde du skulle finne, hvor man har loven, uttalelse fra politi/bv og helsesøster og kanskje barnepsykolog, for eksempel. Og neste gang temaet kommer opp (for dette er ikke første gang), så kan de referere til denne artikkelen.
 
Kan gjerne stille ett annet spørsmål: Har du noen gang blitt knipset?
Nei, men har fått klask på rompa uten å huske hvorfor. Kan ikke si jeg har tatt noen skade av det, men ser ikke hva godt som evnt kommer ut av det heller.
 
Hadde du ikke forklart i etterkant heller, så tror jeg faktisk barnet hadde blitt mer redd. Ja, de blir nok redde der og da, men om man ikke forklarer hvorfor man gjorde det så vil jo redselen bli sittende og barnet vil aldri forstå faren ved det som ble gjort.

Si om barnet hadde løpt ut i veien og du ser en bil kommer i full fart, så ville man jo naturligvis røsket til seg ungen eller gjort alt man kan for at barnet ikke skal bli påkjørt. Kan ikke se for meg at noen bare blir stående å se på og forklarer at "du kommer til å dø", for så å håpe at barnet flytter seg selv.
Barnet vil nok bli skremt av å bli revet vekk i en slik situasjon også, men heller en skremt unge enn en død unge.

Hadde en episode for et par uker siden hvor noen barn kom opp i hagen min, hvor yngste på 2-3 år var på vei mot veien. Det var ingen biler der, men vet de kan komme fort. Jeg lar jo da ikke barnet gå ut i veien, men løftet henne opp og bar henne med meg hjem til foreldrene sine, som ikke hadde fått med seg at ungen hadde forsvunnet fra deres hage...

Men dette er jo ikke snakk om straff. Og selv om de små barna kanskje ikke forstår forskjellen enda, så vil de gjøre det etterhvert. Alt må læres. Noen trenger lengre tid enn andre.

Om det er snakk om en bolle på bordet, så kan jeg fint si at den ikke skal røres. Om det gjentar seg gang på gang, så flytter jeg heller på bollen da.
Begynner hun å grave i blomstene, så drar jeg henne ikke vekk, men sier at hun ikke får lov. Evnt løfter henne vekk om hun fortsetter.
Men om hun slår, kan jeg fint holde hendene hennes for å hindre at hun gjør det, samtidig som jeg forklarer at det gjør vondt og ikke er greit.

Tror egentlig vi er veldig enige[emoji5][emoji85] jeg ville vel egentlig bare få frem at barn ikke alltid skjønner forskjellen på straff og en reaksjon på redsel og at man faktisk er fysisk med barnet sitt om man fjerner det eller drar i armen, det kan ikke sammenlignes med et bevisst knips på fingeren.
 
Tror egentlig vi er veldig enige[emoji5][emoji85] jeg ville vel egentlig bare få frem at barn ikke alltid skjønner forskjellen på straff og en reaksjon på redsel og at man faktisk er fysisk med barnet sitt om man fjerner det eller drar i armen, det kan ikke sammenlignes med et bevisst knips på fingeren.

Tror det jeg og, men vi fikk vel kanskje frem noen gode poeng? ;)
 
Kan gjerne stille ett annet spørsmål: Har du noen gang blitt knipset?

Jepp, både på hender og munn, og fått slag på rompa (slag som virkelig svidde). Nå i ettertid kan jeg virkelig ikke huske hvorfor jeg fikk disse straffene, annet enn at mamma pleide å si at vi skulle komme med "handa som gjorde det", og på munnen var om vi hadde sagt noe stygt eller løyet, regner jeg med. Det jeg husker, er den enorme frykten for smerten, og en følelse av utrygghet og skam.

Så hos meg vil jeg si det var de vonde følelsene som festet seg, og ikke noen leksjon i oppdragelse...
 
  • Liker
Reactions: B
Jepp, både på hender og munn, og fått slag på rompa (slag som virkelig svidde). Nå i ettertid kan jeg virkelig ikke huske hvorfor jeg fikk disse straffene, annet enn at mamma pleide å si at vi skulle komme med "handa som gjorde det", og på munnen var om vi hadde sagt noe stygt eller løyet, regner jeg med. Det jeg husker, er den enorme frykten for smerten, og en følelse av utrygghet og skam.

Så hos meg vil jeg si det var de vonde følelsene som festet seg, og ikke noen leksjon i oppdragelse...

Det er synd du opplevde det :Heartred
 
Det er synd du opplevde det :Heartred

Enda vil jeg ikke si jeg opplevde vold, det var ikke så ofte det skjedde, og de trodde sikkert ikke det var vondt. (Med unntak av klaps på rompa fra X-stefar) Men det gjorde inntrykk.
 
Enda vil jeg ikke si jeg opplevde vold, det var ikke så ofte det skjedde, og de trodde sikkert ikke det var vondt. (Med unntak av klaps på rompa fra X-stefar) Men det gjorde inntrykk.

Jeg tror ikke de tenkte så mye over det, spesielt den eldre generasjonen.
F.eks mamma brukte å fortelle det at når hun gikk på skolen så kom læreren med stokken å slo de på hånden viss de ikke oppførte seg.

Husker jeg ble tatt i ørene, klasket på hånden (av bestemor), men ikke så vondt som du opplevde.
 
Jeg tror ikke de tenkte så mye over det, spesielt den eldre generasjonen.
F.eks mamma brukte å fortelle det at når hun gikk på skolen så kom læreren med stokken å slo de på hånden viss de ikke oppførte seg.

Husker jeg ble tatt i ørene, klasket på hånden (av bestemor), men ikke så vondt som du opplevde.

Min mor er ikke så gammel da, hun er født i 1970. Tror ikke lærerne hadde lov til å bruke fysisk avstraffelse enda da hun gikk på skolen.

Og utenom de smekkene på rompa de få gangene det skjedde, så var det ikke veeldig vondt altså. Men jeg var livredd da jeg skjønte hva de skulle gjøre, og kjente veldig på skam og maktesløshet underveis og etterpå.

Så poenget mitt egentlig, er hvor stort inntrykk disse ufarlige og små hendelsene faktisk gjorde, selv om det "bare" var knips, slik noen skriver.
 
Absolutt ikke, knipse, ta hardt/dra etter armen, dra øret, smekk på rumpa osv hører ikke hjemme noe sted!
 
Nei fysj! Er det virkelig noen som bruker fysisk straff nå til dags?!
 
Når jeg vokste opp fikk vi både ris på rompa og smekk på fingra hvis vi gjorde noe som ikke var lov!
 
Nei, ikke greit, synes jeg.
"Der viten tar slutt, tar vold overhånd."
 
Back
Topp