F
Førstebarnivf
Guest
Hei,
Er det noen ting jeg bør tenke på? Helst ikke skremsel, men gode tips å ha med seg. Eggreservene er slik de skal, ingen sykdom jeg vet om. Ingen polypper er funnet. Mannens prøver gode. Vi er i midten av 30 -årene og har bare opplevd en spontanabort for leenge siden.
Så nå prøver vi ivf.
Hvordan håndtere drikkepress og middager med jobb? Mannen min tar seg et glass vin hver eneste dag, noe som irriterer meg litt, men som jeg kan leve med. Jeg har alltid drukket en del vin med venninner i middager, det samme gjelder med jobben ute. Nå har jeg plutselig blitt avholds, og jeg syns det er vanskelig med spørsmålene som dukker opp. Hadde veldig hodepine av nesesprayen, men det har gått over. Jeg trener et par ganger i uken og sykler til jobb. Spiser som før. Drikker et par kopper kaffe per dag. Lever normalt, men har isolert meg litt pga. tabuet og sorgen. Får nok sosialt via jobb, og et par nære venninner vet hva jeg står i. En av de har heldigvis sluttet å spørre foran alle « Bliiiir det bebi snaaaart» og pga. idiotiske kommentarer som det og sure kommentarer om jeg ikke drikker, har jeg tatt avstand.
Har også villedet folk på jobb som typisk spekulerer vedr. mine babyplaner og sagt at jeg vurderer å ta master. Sier jeg håper på å kunne jobbe i utlandet en periode (i samme selskapet )osv. for å komme i forkjøpet. Jeg kan virkelig ikke fordra disse spekulasjonene. Det er kanskje det verste med å være i dette. Der er kvinner verst. Menn holder seg til andre temaer.
Er det noen ting jeg bør tenke på? Helst ikke skremsel, men gode tips å ha med seg. Eggreservene er slik de skal, ingen sykdom jeg vet om. Ingen polypper er funnet. Mannens prøver gode. Vi er i midten av 30 -årene og har bare opplevd en spontanabort for leenge siden.
Så nå prøver vi ivf.
Hvordan håndtere drikkepress og middager med jobb? Mannen min tar seg et glass vin hver eneste dag, noe som irriterer meg litt, men som jeg kan leve med. Jeg har alltid drukket en del vin med venninner i middager, det samme gjelder med jobben ute. Nå har jeg plutselig blitt avholds, og jeg syns det er vanskelig med spørsmålene som dukker opp. Hadde veldig hodepine av nesesprayen, men det har gått over. Jeg trener et par ganger i uken og sykler til jobb. Spiser som før. Drikker et par kopper kaffe per dag. Lever normalt, men har isolert meg litt pga. tabuet og sorgen. Får nok sosialt via jobb, og et par nære venninner vet hva jeg står i. En av de har heldigvis sluttet å spørre foran alle « Bliiiir det bebi snaaaart» og pga. idiotiske kommentarer som det og sure kommentarer om jeg ikke drikker, har jeg tatt avstand.
Har også villedet folk på jobb som typisk spekulerer vedr. mine babyplaner og sagt at jeg vurderer å ta master. Sier jeg håper på å kunne jobbe i utlandet en periode (i samme selskapet )osv. for å komme i forkjøpet. Jeg kan virkelig ikke fordra disse spekulasjonene. Det er kanskje det verste med å være i dette. Der er kvinner verst. Menn holder seg til andre temaer.