Symptomer på MA?

Vela❤️

Forumet er livet
Marsipanene 2019
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Til dere som har opplevd MA: Hadde dere ingen symptomer på dette som i form av at gravidsymptomer dere hadde tidligere ble mindre eller borte? Fortsatte livmoren å vokse? Jeg lurer fordi jeg leser stadig vekk om MA relativt sent i svangerskapet her inne på forumet og blir litt bekymret for er selv i uke 7+4 med symptomer som kommer og går. Har ikke tenkt å ta UL før i uke 12.

Håper noen vil dele sin erfaring:Heartred
 
Absolutt ingen symptomer på det sist. Kom som lyn fra blå himmel.

Så utrolig fælt. Klarte selv å se det positive da jeg hadde en SA i 2018 fordi da ordnet kroppen opp selv allerede i uke 5. Ei venninne gikk og trodde alt var fint helt til uke 13 før hun oppdaget det pga hun tok UL. Hvor mange uker var du på vei da du oppdaget det sist? Og hvor gammelt var fosteret da det sluttet å utvikle seg?
 
Null tegn på at noe var galt. Ingen smerter/blødninger. Magen vokste. Sterke symptomer, og jeg spøy som en gris.

Dro på ultralyd da jeg skulle vært 12+1 og der inne var det så godt som ingenting.

Veldig skummel opplevelse, som gjør meg livredd nå som jeg er gravid igjen.
 
Null tegn på at noe var galt. Ingen smerter/blødninger. Magen vokste. Sterke symptomer, og jeg spøy som en gris.

Dro på ultralyd da jeg skulle vært 12+1 og der inne var det så godt som ingenting.

Veldig skummel opplevelse, som gjør meg livredd nå som jeg er gravid igjen.

Herregud så fælt. Forstår godt at du er livredd nå ja. Jeg var livredd hele svangerskapet med datteren min og kjenner jeg er bekymret nå og selvom det gikk bra sist. Har bestemt meg for å ikke ta UL tidligere enn uke 12 pga jeg leser om flere som får beskjed om at hjertet banker og alt er fint i uke 8-9-10 og allikevel får beskjed om at det ikke er liv på neste UL selvom sjansene for SA og MA da er mye mindre. Men jeg tenker for meg er det kanskje er bedre å gå å ikke vite og ta gledene på forskudd før man er over de første 12 ukene. Hva tenker du? Skal du ta UL før uke 12 denne gangen?
 
Står i det nå etter ul onsdag da jeg var 9+6. Ingen utvikling siden uke 7, og alt da mente jordmor det var mindre enn forventet. Venter på å blø nå.
Hos meg var det mest en dårlig følelse, og at de fleste symptomene forsvant i uke 6. Men så kom det flere symptomer i slutten av uke 8 og 9 med veldig trøtthet og utmattelse, så da steg håpet igjen. Tror at det er vanskelig å oppdage uten UL hvis man ikke blør.

Hører at symptomene kan komme og gå, så gjør de det hos deg, er forhåpentlig alt som det skal være :)
 
Herregud så fælt. Forstår godt at du er livredd nå ja. Jeg var livredd hele svangerskapet med datteren min og kjenner jeg er bekymret nå og selvom det gikk bra sist. Har bestemt meg for å ikke ta UL tidligere enn uke 12 pga jeg leser om flere som får beskjed om at hjertet banker og alt er fint i uke 8-9-10 og allikevel får beskjed om at det ikke er liv på neste UL selvom sjansene for SA og MA da er mye mindre. Men jeg tenker for meg er det kanskje er bedre å gå å ikke vite og ta gledene på forskudd før man er over de første 12 ukene. Hva tenker du? Skal du ta UL før uke 12 denne gangen?

Jeg tenker det samme som deg angående tul. Vil ikke få opp forhåpningene ved å se et hjerte slå tidlig for så å gå enda mer i kjelleren om det går galt allikevel. Tenker jeg ihvertfall skal vente til jeg er 10 uker. Men har ikke helt bestemt meg for akkurat når jeg skal på ultralyd enda. Vil ikke i det hele tatt egentlig i frykt av hvilken beskjed vi får :bag: Men samtidig vil jeg jo gjerne finne det ut så tidlig som mulig om noe skulle være galt. Vanskelig valg.
 
Står i det nå etter ul onsdag da jeg var 9+6. Ingen utvikling siden uke 7, og alt da mente jordmor det var mindre enn forventet. Venter på å blø nå.
Hos meg var det mest en dårlig følelse, og at de fleste symptomene forsvant i uke 6. Men så kom det flere symptomer i slutten av uke 8 og 9 med veldig trøtthet og utmattelse, så da steg håpet igjen. Tror at det er vanskelig å oppdage uten UL hvis man ikke blør.

Hører at symptomene kan komme og gå, så gjør de det hos deg, er forhåpentlig alt som det skal være :)

Uff så forferdelig. Har lest innleggene dine og sett at du gjennomgår en MA nå. Takk for at deler din erfaring:Heartred Er dette første gang du har mistet? Har du barn fra før? Ønsker deg masse lykke til neste gang om dere ønsker å prøve igjen:Heartred

Jeg tar ingen sorger eller gleder på forskudd denne gangen. Første gangen jeg var gravid gledet jeg meg så mye den korte uken jeg visste om det og jeg har knust da jeg begynte å blø. Forrige svangerskap endte veldig bra, men jeg var så redd og gledet meg ingenting før jeg var over 28 uker på vei og selv da var jeg livredd for at hun skulle dø i magen. Denne gangen har jeg merkelig nok frem til nå klart å holde meg til kun å være litt bekymret når jeg leser om enda en SA eller en MA inne på termingruppen.
 
Last edited:
Jeg tenker det samme som deg angående tul. Vil ikke få opp forhåpningene ved å se et hjerte slå tidlig for så å gå enda mer i kjelleren om det går galt allikevel. Tenker jeg ihvertfall skal vente til jeg er 10 uker. Men har ikke helt bestemt meg for akkurat når jeg skal på ultralyd enda. Vil ikke i det hele tatt egentlig i frykt av hvilken beskjed vi får :bag: Men samtidig vil jeg jo gjerne finne det ut så tidlig som mulig om noe skulle være galt. Vanskelig valg.

Sannsynligheten for MA eller SA etter uke 12 er så liten at jeg tar sjansen med å sjekke forholdene da. Orker ikke å gå nesten halve svangerskapet før jeg eventuelt får beskjed om at fosteret slutter å utvikle seg i uke 6-11:( men ved forrige svangerskap tillot jeg meg ikke å glede meg ordentlig og legge planer før jeg var 28 uker.
 
Jeg hadde en MA i sommer. Fosteret ble målt til 6 uker, da jeg var 8+1 og akkurat på uke 9 fikk jeg rier og mistet. Jeg hadde blødninger daglig i 3 uker før jeg mistet, så det kom ikke som noe stort sjokk på meg at det gikk galt.

Utenom blødningene så hadde jeg få eller ingen symptomer på hverken at noe skulle gå galt, eller at noe skulle gå rett, om du skjønner. Mine svangerskap utarter seg som regel uten mye symptomer de første 3-4 månedene, utenom uteblitt mensen og at jeg blir mer sliten. Ingen kvalme, lav vektøkning, kanskje litt forhøyet luktesans bare.

Da jeg gikk gravid med datteren min gikk jeg på TUL i uke 11 fordi jeg hadde lest om MA og var sikker på at det var det jeg opplevde. Siden jeg aldri følte meg gravid. Men det var ingenting galt med henne, hun sprellet og vokste godt inni der, og svangerskapet gikk fint.

SA og MA er ganske overrepresentert på forumer, og det kan være veldig skummelt å lese for mye om dette. Jeg er gravid igjen nå, 11+3 og jeg har heller ingen særlig symptomer denne gangen. Jeg har ikke vært på TUL og kommer nok til å bare vente på OUL. Prøver å ikke bekymre meg, sjansen er over 97% på at det skal gå bra på det stadiet jeg er nå :)
 
Sannsynligheten for MA eller SA etter uke 12 er så liten at jeg tar sjansen med å sjekke forholdene da. Orker ikke å gå nesten halve svangerskapet før jeg eventuelt får beskjed om at fosteret slutter å utvikle seg i uke 6-11:( men ved forrige svangerskap tillot jeg meg ikke å glede meg ordentlig og legge planer før jeg var 28 uker.

Nei, jeg greier heller ikke å vente helt til oul. Syns det er sykt å gå så lenge uten å ha sett hvordan det står til :oops:
 
Hvis jeg ikke hadde tatt UL på 7 uker og nå straks 10, 11 og 13 uker så hadde jeg mistet sans og samling. Uten UL tror jeg det har gått galt, for meg er det viktig å se livet og meningen med det så tidlig og gjevnlig som mulig :)
 
Jeg hadde ingen symptomer ved MA, som ble oppdaget i uke9/10. Hcg steg som normalt, og alt av symptomer var på plass. På ultralyd ble det oppdaget et foster som hadde stoppet utviklingen i uke 8. Jeg har også hatt BO/tom fostersekk som ble oppdaget i uke 10. Symptomene mine var litt svakere enn ved tidligere svangerskap. Jeg hadde ingen blødninger i svangerskapene. Der svangerskapet som jeg hadde blødning i, var faktisk det som gikk fint :D

Heldigvis er sannsynligheten for at alt går fint i ditt svangerskap stor. Det kan kanskje virke som om det er veldig vanlig å oppleve gjentatte MA og liknende når man er på dette formunet. Vi som har opplevd det gjerne legger ut historiene våre her. Historiene om dem som det går knirkefritt med, legges jo gjerne ikke ut:) Lykke til videre med graviditeten. Dersom du synes det er vanskelig å senke skuldrene så ville jeg bestilt en tidlig ul hos en privat gynekolog. :)
 
Last edited:
Hvis jeg ikke hadde tatt UL på 7 uker og nå straks 10, 11 og 13 uker så hadde jeg mistet sans og samling. Uten UL tror jeg det har gått galt, for meg er det viktig å se livet og meningen med det så tidlig og gjevnlig som mulig :)

Ja forstår veldig at du og mange trenger det flere ganger:Heartred Men jeg visste med meg selv sist at jeg kun hadde vært beroliget samme dagen for å så være redd igjen dagen etter frem til neste UL. Jeg fikk jevnlige UL av sykehuset etter ordinær UL sist pga medisinbruk i svangerskapet. Denne gangen tenker jeg heldigvis litt mer at det går som det går. Ingen gleder eller sorger før det motsatte er bevist.
 
Jeg hadde ingen symptomer ved MA, som ble oppdaget i uke9/10. Hcg steg som normalt, og alt av symptomer var på plass. På ultralyd ble det oppdaget et foster som hadde stoppet utviklingen i uke 8. Jeg har også hatt BO/tom fostersekk som ble oppdaget i uke 10. Symptomene mine var litt svakere enn ved tidligere svangerskap. Jeg hadde ingen blødninger i svangerskapene. Der svangerskapet som jeg hadde blødning i, var faktisk det som gikk fint :D

Heldigvis er sannsynligheten for at alt går fint i ditt svangerskap stor. Det kan kanskje virke som om det er veldig vanlig å oppleve gjentatte MA og liknende når man er på dette formunet. Vi som har opplevd det gjerne legger ut historiene våre her. Historiene om dem som det går kirkefritt med, legges jo gjerne ikke ut:) Lykke til videre med graviditeten. Dersom du synes det er vanskelig å senke skuldrene så ville jeg bestilt en tidlig ul hos en privat gynekolog. :)

Så leit å høre og takk for at du delte din erfaring:Heartred Fikk du barn før eller etter du mistet? Jeg mistet første svangerskap så forrige var et mareritt, men siden det gikk bra sist er jeg mer avslappet nå.
 
Jeg hadde en MA i sommer. Fosteret ble målt til 6 uker, da jeg var 8+1 og akkurat på uke 9 fikk jeg rier og mistet. Jeg hadde blødninger daglig i 3 uker før jeg mistet, så det kom ikke som noe stort sjokk på meg at det gikk galt.

Utenom blødningene så hadde jeg få eller ingen symptomer på hverken at noe skulle gå galt, eller at noe skulle gå rett, om du skjønner. Mine svangerskap utarter seg som regel uten mye symptomer de første 3-4 månedene, utenom uteblitt mensen og at jeg blir mer sliten. Ingen kvalme, lav vektøkning, kanskje litt forhøyet luktesans bare.

Da jeg gikk gravid med datteren min gikk jeg på TUL i uke 11 fordi jeg hadde lest om MA og var sikker på at det var det jeg opplevde. Siden jeg aldri følte meg gravid. Men det var ingenting galt med henne, hun sprellet og vokste godt inni der, og svangerskapet gikk fint.

SA og MA er ganske overrepresentert på forumer, og det kan være veldig skummelt å lese for mye om dette. Jeg er gravid igjen nå, 11+3 og jeg har heller ingen særlig symptomer denne gangen. Jeg har ikke vært på TUL og kommer nok til å bare vente på OUL. Prøver å ikke bekymre meg, sjansen er over 97% på at det skal gå bra på det stadiet jeg er nå :)

Oi da er du sterk som klarer å vente helt til OUL. Her vil vi sjekke i uke 12 fordi vi skal ha familie på bursdagsfeiring for datteren vår som fyller 1 år og vi ønsker å dele nyheten da med forbehold om at det er liv der inne. Samtidig som jeg selvfølgelig vet at dersom det ikke var noe liv og jeg ikke fikk vite det før uke 18-20 så hadde nok hele verden rast. Sannsynligheten for at det går galt er jo liten, men jeg har et håp om at om jeg ser liv i uke 12 så skal jeg klare å kose meg og glede meg i dette svangerskapet siden jeg var så redd i forrige.
 
Så leit å høre og takk for at du delte din erfaring:Heartred Fikk du barn før eller etter du mistet? Jeg mistet første svangerskap så forrige var et mareritt, men siden det gikk bra sist er jeg mer avslappet nå.

Så godt å høre at det gikk bra i siste svangerskap:) Jeg fikk et barn før jeg hadde tre aborter på rad. Deretter fikk jeg andremann:)
 
En annen ting; en i familien kjenner en spesialist på dette. Han sa i går at alt egentlig er en spontanabort, men fordi vi i dag kan ta ultralyd og oppdage om et foster lever og utvikler seg som det skal eller ei, så kaller vi det MA, fordi det oppdages før vi blør. Men at vi før eller siden vil blø uansett som en spontanabort - men det kan skje sent. Han sa at det kunne ta opp til 6 uker før kroppen ryddet opp.
Så lenge kommer ikke jeg til å vente, har vel gått 3-4 uker hvis hjertet aldri begynte å slå, og orker ikke vente opp mot 2 uker til nå som jeg vet at det har gått galt ... Skal gi det til onsdag før jeg ber om piller, dersom jeg ikke blør innen da. Spotter litt nå bare.
Uff så forferdelig. Har lest innleggene dine og sett at du gjennomgår en MA nå. Takk for at deler din erfaring:Heartred Er dette første gang du har mistet? Har du barn fra før? Ønsker deg masse lykke til neste gang om dere ønsker å prøve igjen:Heartred

Jeg tar ingen sorger eller gleder på forskudd denne gangen. Første gangen jeg var gravid gledet jeg meg så mye den korte uken jeg visste om det og jeg har knust da jeg begynte å blø. Forrige svangerskap endte veldig bra, men jeg var så redd og gledet meg ingenting før jeg var over 28 uker på vei og selv da var jeg livredd for at hun skulle dø i magen. Denne gangen har jeg merkelig nok frem til nå klart å holde meg til kun å være litt bekymret når jeg leser om enda en SA eller en MA inne på termingruppen.

Tusen takk for lykkeønskninger :Heartred Dette er første jeg vet jeg har mistet, men har mistanke om en tidlig SA da jeg fikk svak positiv test og mensen kom, men forsinket. Dette var måneden før denne ... Vi har ikke barn fra før, og alderen er vel ikke på min side lenger, men vi gir ikke opp. Stort sett går det jo bra :)
Tror jeg blir som ditt svangerskap der du ikke klarte glede deg helt før uke 28 ... om vi er heldige og blir gravide på nytt. Denne frykten var helt ny for meg. Innbilte meg at å skulle få oppleve å bli gravid bare skulle være pur lykke ...

Det blir spennende med ul i uke 12 for deg :) Ønsker deg masse lykke til videre :Heartred
 
En annen ting; en i familien kjenner en spesialist på dette. Han sa i går at alt egentlig er en spontanabort, men fordi vi i dag kan ta ultralyd og oppdage om et foster lever og utvikler seg som det skal eller ei, så kaller vi det MA, fordi det oppdages før vi blør. Men at vi før eller siden vil blø uansett som en spontanabort - men det kan skje sent. Han sa at det kunne ta opp til 6 uker før kroppen ryddet opp.
Så lenge kommer ikke jeg til å vente, har vel gått 3-4 uker hvis hjertet aldri begynte å slå, og orker ikke vente opp mot 2 uker til nå som jeg vet at det har gått galt ... Skal gi det til onsdag før jeg ber om piller, dersom jeg ikke blør innen da. Spotter litt nå bare.


Tusen takk for lykkeønskninger :Heartred Dette er første jeg vet jeg har mistet, men har mistanke om en tidlig SA da jeg fikk svak positiv test og mensen kom, men forsinket. Dette var måneden før denne ... Vi har ikke barn fra før, og alderen er vel ikke på min side lenger, men vi gir ikke opp. Stort sett går det jo bra :)
Tror jeg blir som ditt svangerskap der du ikke klarte glede deg helt før uke 28 ... om vi er heldige og blir gravide på nytt. Denne frykten var helt ny for meg. Innbilte meg at å skulle få oppleve å bli gravid bare skulle være pur lykke ...

Det blir spennende med ul i uke 12 for deg :) Ønsker deg masse lykke til videre :Heartred

I de aller fleste tilfeller så stemmer nok det bra, men jeg kan huske jeg leste en artikkel for flere år siden om en kvinne som hadde hatt et dødt foster inni seg i 30 år. Så i noen sikkert svært få tilfeller så ordner ikke kroppen opp, men som oftest så er nok det tilfellet.

Hvis du fikk positiv test også fikk mensen så var du nok gravid da falsk positiv er svært sjelden. Det blir også veldig aktuelt å telle med den gangen i tilfelle dere skulle være så uheldige at det skjer en gang til siden etter tre aborter på rad så har man krav på hjelp. Krysser alt jeg har for at du slipper å gjennomgå det igjen og at det går godt neste gang:Heartred Er man over 35 eller 38 (husker ikke alderen) så har du vel tidligere krav på oppfølging og eventuelle medisiner for å redusere sjansen for abort enn de under denne alderen. Uansett ønsker jeg deg lykke til og håper å se du dele positive nyheter i nær fremtid:Heartred:)
 
Last edited:
I de aller fleste tilfeller så stemmer nok det bra, men jeg kan huske jeg leste en artikkel for flere år siden om en kvinne som hadde hatt et dødt foster inni seg i 30 år. Så i noen sikkert svært få tilfeller så ordner ikke kroppen opp, men som oftest så er nok det tilfellet.

Hvis du fikk positiv test også fikk mensen så var du nok gravid da falsk positiv er svært sjelden. Det blir også veldig aktuelt å telle med den gangen i tilfelle dere skulle være så uheldige at det skjer en gang til siden etter tre aborter på rad så har man krav på hjelp. Krysser alt jeg har for at du slipper å gjennomgå det igjen og at det går godt neste gang:Heartred Er du over 35 eller 38 (husker ikke alderen) så har du vel tidligere krav på oppfølging og eventuelle medisiner for å redusere sjansen for abort enn de under denne alderen. Uansett ønsker jeg deg lykke til og håper å se du dele positive nyheter i nær fremtid:Heartred:)


Tusen tusen takk :Heartred

Og ja, har også hørt den historien, skjer det ikke noe innen en uke, blir det piller.

Skal be om ekstra oppfølging en evt neste runde, siden jeg da vil være 38 før termin. Da har man krav på det. Skal sannelig telle med den første gangen der. Mannen så også streken, så følte ikke det var innbilning:rolleyes:
 
Back
Topp