Symptomer og plager (juli)
- Trådstarter Månelilje
- Opprettet
Føler meg egentlig i ganske god form uten store plager, men ble jo litt likevel 
Svimmel, hjertebank/økt puls, bekkensmerter, sure oppstøt, kynnere, tungpustet, press på blæra, hemoroider, treg mage, prikking i fingre, varm, sliten, tung.
Ikke bare bare, men føler egentlig at det går ganske fint og trives enda godt med magen
Det mest hemmende er bekkensmertene, men med litt hensyn så går det greit (også i jobb, men ferie nå da). Akkurat i dag er jeg ganske ør/svimmel da, det var mindre kjekt og håper det gir seg snart. Tenker det kan være pga varmen.
Svimmel, hjertebank/økt puls, bekkensmerter, sure oppstøt, kynnere, tungpustet, press på blæra, hemoroider, treg mage, prikking i fingre, varm, sliten, tung.
Ikke bare bare, men føler egentlig at det går ganske fint og trives enda godt med magen
Det mest hemmende er bekkensmertene, men med litt hensyn så går det greit (også i jobb, men ferie nå da). Akkurat i dag er jeg ganske ør/svimmel da, det var mindre kjekt og håper det gir seg snart. Tenker det kan være pga varmen.
Noen kan ha behov for å se at de ikke er alene når dagene føles litt tyngre, eller kanskje ha en kanal å ventilere litt til slik at de hjemme slipper å høre det hver gang
Synes det er mye fokus på det fine også her i forumet, og damene er definitivt flinke å løfte hverandre opp
Det er jo bare å bidra selv også Det er jo mest fokus på hvor lenge man er sykmeldt, poller på hva som er drit og opphausing av plagene. Ta Fionnu over her som eksemper, hun skriver at det egentlig er ganske bra, men siden noen spør så kan hun kjenne etter, så var det jo en del drit likevel. Syns det er synd at det skal være så mye fokus på det negative. Pollen, og forumet generelt hadde vært mye mer fristende å ta del i om fokuset var annerledes. Det betyr ikke at man ikke skal få snakke om det som er kjipt. For all del. Men det kunne kanskje vært en idé om man kunne krysse av på ting som var positivt også. Litt begge deler.Noen kan ha behov for å se at de ikke er alene når dagene føles litt tyngre, eller kanskje ha en kanal å ventilere litt til slik at de hjemme slipper å høre det hver gang
Blir sikkert kastet ut av forumet for å skrive dette, men det virker som de fleste som har tid til å sitte på dette forumet har mest fokus på at de skal være mest mulig sykmeldt, være mest mulig hjemme under perm, gjerne ulønnet, men uten å miste retten til noe (selv om du tross alt per def. Ikke er i jobb) og utnytte systemet mest mulig. Hvor er arbeidsstoltheten og selvrespekt oppi dette? Liker du ikke jobben din, så er det ingen som tvinger deg til å bli værende heller....
.
Last edited:
Kjenner meg ikke igjen at det er stort fokus på verken plager eller sykemeldinger her, men skjønner argumentene - er jo greit å være litt bevisst på hvor fokuset legges. Syns det er bare artig med sånne poller, litt kjekt å se variasjonen og alt det rare som skjer med kroppen. Men ikke bra hvis noen føler at det drar ned stemningen veldig 
Jeg pleier sjelden å gå inn i diskusjoner fordi man ofte ikke kommer noen vei og det skaper dårlig stemning, men synes du kanskje gikk litt hardt ut her med å tillegge endel holdninger over på deltakere som ikke stemmer. For MIN del, så elsker jeg jobben min og kollegaene mine, men jeg elsker også familien min. Ergo, jeg ser på en mulighet til å forlenge min permisjon for å få ivareta mitt eget barn, som tross alt er totalavhengig av sine omsorgspersoner, uten at jeg samtidig blir en lønnstaper, pensjonstaper eller mister rettigheter som egenmeldingsdager. Tror ingen her er ute etter å utnytte systemet, men hvis man ser på statistikk og forskning som gjøres, så har andelen kvinner som tar ut ulønnet permisjon økt etter den tvungne delingen av permisjon. Dette har ført til at blant annet Arbeiderpartiet ønsker å forlenge 80% ulønnet perm med 11 dager. Det sier nok også noe om at mange opplever det for tidlig å gå tilbake på jobb når barnet er 7-8 mnd gammelt, og man anbefales å fullamme til 6 mnd.
I tillegg går barnet gjennom mange utviklingstrinn hvor det ofte er i større behov av å ha mor nært.
Ved ca 9 mnd går barnet gjennom en stor fase med fremmedfrykt, da foretrekker det sine nærmeste omsorgspersoner best, og aller mest er det som regel mor også.
Jeg opplever stort sett at forumet brukes som informasjonsutveksling der man søker informasjon som kan hjelpe den enkelte, enten det er tips om løsninger for å forlenge permisjon, om det er å få stilnet bekymringer knyttet til svangerskap eller barnets utvikling, og kanskje aller mest av alt, få dele både positive og negative ting anonymt hvor man opplever å møte andre som kjenner seg igjen og kanskje bidrar til å normalisere en del ting.
Nå går jeg i egen felle og går antageligvis litt hardt ut selv, men vi bruker alle forumet forskjellig, og det synes jeg det skal være rom for uten at det skal skapes negative diskusjoner fordi man er uenig i noe eller man ikke liker noe. Da kan man heller la være å åpne tråden og bidra med det man selv ønsker å ha fokus på i andre. Man finner både skravletråder og jubeltråder som stort sett er positive. Og så er vi mennesker, og har noen ganger behov for å klage og sutre litt for både sympati og det å ikke føle seg alene, og da har man klagetråder og eventuelt noen få andre som kan gi en status på her og nå.
Så håper jeg du finner glede i forumet gjennom andre tråder slik som oss andre
lyse gul
Glad i forumet
er dette første barnet? for du fremstår både nedlatende og ganske lite reflekter her. de fleste her liker sikkert jobben sin, men ser verdien i å være mest mulig med barnet sitt. man er jo bare smart om du tar hensyn til at du ikke skal miste retten til sykepenger om du tar ut ulønnet permisjon.
jeg opplever dette forumet fullt av damer som gleder seg over svangerskapet og som er god støtte for hverandre. jeg har masse arbeidsstolthet og selvrespekt jeg. men jeg har også sunn fornuft og familieverdier.
Enig. Det er ingen motsetning mellom å være en hardtarbeidende arbeidstaker og å ønske å ta vare på barna sine og familien. Jeg er glad for at vi lever i et land med gode permisjonsrettigheter. Men systemet er ganske innfløkt og det er bare smart å forsøke å forstå det best mulig slik at man får det man har rett på og kan legge opp et opplegg som passer best for ens egen situasjon.
Angående spørreundersøkelser så er det valgfritt å svare på dem