Symptomer før spontanabort?

MSR

MSR

Flørter med forumet
Jeg er 9+4 nå, og er skikkelig redd for sa! Har lest om så mange som har mistet både i uke 10, 11 og 12!
Synes ventetiden til uke 12 går utrolig sakte.. :(


Noen som har noen gladhistorier? Og får man symptomer før man evt. mister eller bare mister man?



Termindato 14.januar <3
 
Da jeg hadde sa i fjor (var 5-6 uker på vei) hadde jeg brun utflod (og endel av det) i 1-2 uker, så fikk jeg intense magesmerter, kunne ikke stå oppreist engang. Så kom det masse blod, veeeeldig masse.

Men som det er sagt her inne mange ganger, brun utflod eller blod trenger ikke bety sa :) min mor blødde nesten hele svangerskapet med meg og jeg er jo her :p
 
Kjenner en som blødde mye i svangerskapet , viste ikke en gang at hun var gravid før 5-6 Mnd . Hadde regelmessig mens og . Og fikk en frisk barn :)

Så blødning trenger ikke var farlig.
 
Første gangen jeg mista, så hadde jeg en del brun utflod før jeg begynte å blø :(

Forrige gang, så merket jeg det på at symptomene avtok plutselig. Altså, alle symptomer ble borte. Dro på ul, og det ble det påvist tom fostersekk. Og ca 6 dager etter begynte jeg å blø.

I dag er jeg 9+4, så akkurat like langt som deg. Var på tul ved 7+5 og da da legen at oddsene var på vår side denne gangen :D
 
Symptomene ble svake rundt uke 8, men bjunte ikke å spotte pittelitt i utfloden før uke 10. Var på tul 11+4 og da var det nesten ingenting å se av fosteret:/
Er i uke 8 nå og livredd for at det samme skal skje, selv om jeg så et bankende hjerte for noen dager siden...
 
Jeg mistet 11+4, men da hadde jeg allerede blødd daglig (men ikke konstant) fra jeg var 8 uker, samt at jeg blødde litt rundt uke 6 og litt rundt uke 4. Siden jeg ikke har blødd en dråpe nå, og jeg har sett hjerteslag, så er jeg langt mer optimistisk nå. :)
 
Jeg hadde ingen forvarsler på MA i uke 10 forrige gang. Ble sendt til sykehuset 2 uker etterpå, og hadde fremdeles ikke merket noe..
 
Første gang jeg mistet, i uke 12, så merket jeg at symptomene avtok noen dager i forveien. Tenkte ikke mer over det enn at det nærmet seg 12 uker, og at symptomene pleier å roe seg da. Begynte med en liten blødning som i løpet av 24 timer ble utrolig kraftig.

Andre gang jeg mistet, i uke 5, så sluttet også puppene å være ømme omtrent et døgn før jeg fikk litt blodblandet slim. Våknet dagen etterpå med vanlig mensblødning. Ingen smerter eller mengder utenom det normale.

Nå er jeg 10+0 og blødde pittelitt brunt blod rundt uke 8. Er fortsatt gravid med masse symptomer, så håper at denne gangen så sitter spiren! :D

Ikke la deg skremme av alle historiene, tenk på alle som blir gravide og som får barn i hele verden, hver eneste dag! De gangene det ikke går, så er det ofte fordi embryoet/fosteret ikke er forenelig med liv, og kroppen ordner opp selv. Så selv om det er tungt å miste, så må man prøve å se fremover og senke skuldrene når man først er gravid, og stole på at kroppen gjør det den er laget for :)
 
linnh85 skrev:
Kan æ spørre Ka MA er ?
Klikk for å utvide …
MA = Missed Abortion. er når fosteret har sluttet å utvikle seg, men kroppen ikke helt har skjønt det og ikke støter det ut av seg selv. Ofte må man ha medisinsk abort, dvs at du må til utskrapning eller får piller som starter aborten, kort fortalt:)
 
Soskenjakten skrev:
MA = Missed Abortion. er når fosteret har sluttet å utvikle seg, men kroppen ikke helt har skjønt det og ikke støter det ut av seg selv. Ofte må man ha medisinsk abort, dvs at du må til utskrapning eller får piller som starter aborten, kort fortalt:)
Klikk for å utvide …
Aha .. Æ skjønne mæ så lite på de forskjellige forkortelsene :) Men akkurat den burde jeg vel egentlig vite, da jeg hadde en slik før jeg fikk sønnen min ..
 
Mista i uke 7 i oktober. Begynte med brunt blod fredag,økte på litt og litt i løpet av helgen og tirsdagen var det mye blod og sa :-(
 
Tror ikke du skal bekymre deg så mye!
Prøv å tenk at du ikke skal ta sorgene på forskudd.. Blir uansett ikke noe enklere om det skulle skje noe.. Vist det går galt blir sorgen like stor.
Har selv mistet, og tanken om at det skal skje igjen er jo der, har også veldig høy risiko for problemer i svangerskapet, men skyver det unna å nyter heller svangerskapet. Ikke noe bra for meg eller den lille å tenke worst case...
Sjangsen for at det skal gå bra når vi har kommet såpass langt er veldig veldig stor!
Sender deg en klem <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp