N
Nhh
Guest
Kort intro: Er det flere enn meg som har måttet vente lenge på menstruasjonssyklus etter svangerskap? I så fall: Hvilke symptomer hadde dere før eggløsning og mens kom tilbake? Langt innlegg, men håper noen orker å lese hele og svare.
Jeg har to barn, og er derfor ikke overrasket over at mensen fortsatt glimrer med sitt fravær, selv om yngstemann er 14 måneder. Med eldste kom første blødning først tre måneder etter total ammeslutt, og da var hun nesten 17 måneder. Ammer nå svært sjelden, kanskje tre ganger i uka, og har ikke nattammet på fire-fem måneder. Kuttet ned antall amminger og nattamming langt tidligere på han her siden han er så glad i vanlig mat.
Hadde selvsagt håpet å komme inn i syklus snarest mulig, men vet jo at eggløsning kommer før mens, og aner ikke når det skjer! Forrige gang var syklus åpenbart ustabil fra start. Etter én blødning lot neste vente på seg, og jeg testet og testet. Når testen på dag 42 ikke var positiv, ga jeg opp og tenkte at syklus var på bærtur, så det var ingen vits i å teste mer. Men på dag 56 hadde jeg såpass mange gjenkjennelige symptomer at jeg valgte å teste igjen, og da var jeg gravid. 5+ sa testen, og med utgangspunkt i ultralydtermin og testing, må jeg ha blitt befruktet nesten FEM uker etter blødningen. I praksis kan jo dette bety at jeg, denne gangen, allerede har hatt en eggløsning eller kanskje får det snart? Hallo, fem uker etter mens!?
I forrige uke trodde jeg seriøst jeg var gravid. Jeg var irritabel, kvalm, svimmel, måtte drite ofte (jess), hadde dårlig ånde og sterk kroppslukt (pleier ikke å ha det, men mannen min har kjent dette begge gangene jeg har vært gravid, og det stemmer). Men nei. Ikke gravid. Verken på tester eller blodprøver.
Kan det ha vært kjemisk? Et tegn på at eggløsning kommer/har vært? At mensen kommer snart? Og HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE NÅR JEG ER FRUKTBAR!? Erfaringer om kroppslige reaksjoner og følelser ved syklusstart etter graviditet tas imot med takk.
(Og ja, vi vil ha nummer tre, i tilfelle det var noen tvil. Helst innen desember, men ser ut som det henger i en tynn tråd, så da får prøvingen utsettes til tidligst juni. Noe annet har vi ikke råd til...)
Jeg har to barn, og er derfor ikke overrasket over at mensen fortsatt glimrer med sitt fravær, selv om yngstemann er 14 måneder. Med eldste kom første blødning først tre måneder etter total ammeslutt, og da var hun nesten 17 måneder. Ammer nå svært sjelden, kanskje tre ganger i uka, og har ikke nattammet på fire-fem måneder. Kuttet ned antall amminger og nattamming langt tidligere på han her siden han er så glad i vanlig mat.
Hadde selvsagt håpet å komme inn i syklus snarest mulig, men vet jo at eggløsning kommer før mens, og aner ikke når det skjer! Forrige gang var syklus åpenbart ustabil fra start. Etter én blødning lot neste vente på seg, og jeg testet og testet. Når testen på dag 42 ikke var positiv, ga jeg opp og tenkte at syklus var på bærtur, så det var ingen vits i å teste mer. Men på dag 56 hadde jeg såpass mange gjenkjennelige symptomer at jeg valgte å teste igjen, og da var jeg gravid. 5+ sa testen, og med utgangspunkt i ultralydtermin og testing, må jeg ha blitt befruktet nesten FEM uker etter blødningen. I praksis kan jo dette bety at jeg, denne gangen, allerede har hatt en eggløsning eller kanskje får det snart? Hallo, fem uker etter mens!?
I forrige uke trodde jeg seriøst jeg var gravid. Jeg var irritabel, kvalm, svimmel, måtte drite ofte (jess), hadde dårlig ånde og sterk kroppslukt (pleier ikke å ha det, men mannen min har kjent dette begge gangene jeg har vært gravid, og det stemmer). Men nei. Ikke gravid. Verken på tester eller blodprøver.
Kan det ha vært kjemisk? Et tegn på at eggløsning kommer/har vært? At mensen kommer snart? Og HVORDAN I ALL VERDEN SKAL JEG VITE NÅR JEG ER FRUKTBAR!? Erfaringer om kroppslige reaksjoner og følelser ved syklusstart etter graviditet tas imot med takk.
(Og ja, vi vil ha nummer tre, i tilfelle det var noen tvil. Helst innen desember, men ser ut som det henger i en tynn tråd, så da får prøvingen utsettes til tidligst juni. Noe annet har vi ikke råd til...)