syns du skal ta det helt med ro, og ikke tenke det verste. det gjør det bare verre for deg selv og den lille. om du er kjempe engestelig ta det opp med lege senteret og be de sende en henvisning til ul for deg sånn at du får sjekket. men som de andre har skrevet over, ingen blødninger vil jo si at det helt sikkert er ok der inne. jeg er nå selv 11+2 og jeg har spydd som en gris fra dag en og ikke greid å holde på noe mat, dermed har jeg fått for lite næring og dette har resultert i for lavt blodsukker og følinger som varer i dagesvis. men nå har jeg ikke spydd siden 10+6 og håper det fortsett med dette, med mye hodepine for det jammen være nok med den, mage smerter(voksesmerter verre enn riene fra de tidligere fødselene) og den uendelige kvalmen selv om jeg ikke spyr. jeg skulle gjerne byttet med deg og ikke hatt noen symptomer denne gangen etter uke 9. dette er mitt tredje svagnerskap og alle har vært sine utfordinger på sine måter, der med førstemann jeg hadde konstant migrene i 20 uker og med nr 2 konstant oppkast i 20 uker, og etter de tyve ukene var gått på begge to byttet symptomene så jeg fikk kvalmen etter uke 20 med nr1 og hodepinen med nr2 etter uke 20. og denne gangen er alt på en gang, skule gjerne prøvd ett med en normal hverdag. men det er vel for mye forlangt siden vi faktisk går å bærer på våre små mirakler.=) så vi får bare prøve å gjøre det beste ut av det hver dag og håpe på det beste. det gjør jeg og tenker at jeg skal søren meg greie det denne gangen også. du skal bare være gla om alt er i orden og du faktisk kan kos deg med miraklet ditt uten symptomer.. =)
ps: håper ikke du tar noe av det jeg har skrevet feil eller hardt mot det for det er det slettes ikke ment som. har bare veldig vanskelig for å få forklart meg ordentlig.. =)