Sykt barn eller syk mann?

Barn!
Mannen min er så og si aldri syk. Og om han er syk så nyter jeg å faktisk få dulle litt med han, siden han er sånn som skal klare alt selv.
 
Tja syke barn syns jeg er verst, snuppa elsker å være ute og finne på ting, sist uke var vi hjemme hele uka pga sykdom, hun holdt på å bli sprø og merket godt på lørdag når vi kom oss ut at hun er veldig sosial.
Blir mannen syk kan vi i stikke i bhg og jobb ihvertfall og få litt pause ;)
 
Sykt barn.
Mannen får klare seg selv :P
Jentungen får jeg vondt av.
 
Sykt barn. Mannen er for sta. Hehe. Han vil absolutt ikke være med på at menn blir sykere osv.
 
Syk mann arbeidsmessig, men ser med synd på barnet enn mannen.
 
Sykt barn er kjipest. Blir så bekymret da.
Når mannen er litt syk så er det greit nok. Men når han blir alvorlig syk så er det ille. Da blir jeg veldig bekymret.
 
Syke barn, helt klart.

Er så heldig at jeg bor med en voksen mann, som som regel klarer seg veldig fint selv de få gangene han er syk. Er heller meg som maser litt mer på ham, om han ikke vil ha ditt og datt. :p
 
Syk mann! Det er han som drar lasset og holder skuta flytende her hjemme nå når jeg er gravid. Er han nede for telling går det rett og slett ikke rundt her.
 
Syke barn er absolutt verst! Får vondt langt inni hjerterota når jeg ser at de ikke har det godt :( Men mannen har ikke tid til å bli syk, så han klager aldri :) Går på jobb uansett. Har vel lagt seg ned en gang på 10 år, men da merka jeg ikke noe til ham ;)
 
Mannen - heilt klart!

Med ungane føler eg at eg har "kontroll" på eit vis, at det er eg som sørger for medisin, mat, trøst osv.
Med mannen blir eg berre tussete og oppgitt for han gjer aldri det sjukepleiaren (meg) seier;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp