Sykmelding

Litjlointa

Forelsket i forumet
Hei dere!

Gravid i uke 21 og sliter mye med smerter fra hofta og ned til ankelen. Sliter mye med hodepine, svimmelhet og delvis kvalme.
Jeg ble sykemeldt i 14 dager og det hjalp veldig på svimmelheten. Ble derpå sykemeldt 60% i 14 dager for så 40% i 14 dager.
Nå skal jeg snart til legen for å snakke om videre sykemelding.
Jeg startet i ny jobb i mars og det er en provisjonsbasert jobb med grunnlønn. Det er en liten bedrift og veldig sårbart at noen blir borte. Jeg har så stor arbeidsmoral at jeg føler jeg ikke kan sykemelde meg. Jeg holder jo ut liksom. Mannen jobber på Nordsjøen og vi har en datter på 3 år hjemme.
Jeg vil egentlig prøve med 40% sykemeldt fremover, men med den situasjonen jeg er i så klarer jeg ikke kreve det på en måte.
Jeg er seig, så jeg vet jo at jeg klarer å holde ut på jobb, men jeg kjører meg selv bare i grøfta igjen!

Noen råd, gode ord?
 
Uff, det hørtes tungt ut. Min jordmor sa til meg sist svangerskap, da jeg ikke ville sykmelde meg:" det er ingen som kommer til å takke deg for at du sliter deg helt ut." om du blir sykmeldt så får vel jobben kanskje inn en vikar? Kan jo være bedre enn at du sliter deg helt ned og neppe fungerer optimalt på verken jobb eller på privaten :Heartred
 
Ja signerer hun over. Ingen som takker deg for at du kjører deg ned i grøfta. Helsen din går foran alt. Du skal fungere hjemme også, og ha det bra med deg selv under svangerskapet. Jeg tok sm tidlig da bekkenløsningen slo inn. Erfaring med det i alle andre svangerskap og jobben min takker ikke meg for å gå der å ha vondt for så å være helt kake i kroppen etter jobb.

Hverdagen fungerer mye bedre nå når jeg jobber halvdager. Kroppen er ikke så vondt og psyken fungere bedre pga mindre stress og smerter.
 
Jeg har dessverre ikke gode råd - men vil bare si at jeg kjenner på det samme.
Jeg burde virkelig vært sykemeldt, men klarer ikke være borte fra jobb da jeg ser at det vil skape store problemer i den lille bedriften jeg jobber i. :arghh:

Folk sier jeg bør tenke på meg selv, at ingen takker meg etc - sikkert det samme som du har hørt. Men jeg tenker jo at jeg jo skal tilbake til jobben min og at det er MIN arbeidsplass det går ut over. Jeg er jo tjent med at bedriften kan «overleve» uten meg og at det blir ansatt rett person i mitt vikariat. Og at JEG får tid til å lære opp/sette vikaren inn i mine noe unike arbeidsoppgaver. Nettopp derfor er det så vanskelig å ta i mot sykemeldingen, jeg føler at det indirekte vil gå ut over meg ettersom jeg helst vil overta et flytende og ikke synkende skip når permisjonen min er over...

Det jobbes hardt for å finne rett vikar, men så har jo de oppsigelsestid i sine jobber og ingen kan begynne «på dagen»...

Synes det hele er utfordrende og gir en bekymring i et allerede vanskelig svangerskap...
 
Jeg har også en del smerter relatert til bekkenet. Jeg går ukentlig til fysio for å forebygge ytterlige smerter samt til kiropraktor annenhver uke også forebyggende. Jeg blir ikke bedre av det, men jeg blir ikke like raskt værre. Pga mye farting og lang reisetid til behandler ordnet jeg med 20% sykemelding slik at arbeidsgiver slipper å betale all lønna til meg, men heller få det refundert fra nav når jeg er der. Det fungerer bra.
Så tips er å prøve noe behandling. Om det ikke hjelper så er nok sykemelding eneste veien å gå. Du blir utrolig sliten om du skal presse deg gjennom arbeidsukene med mye smerter!
God bedring!! :)
 
Kan du jobbe redusert, tilpasse arbeidstiden? Kibt de ikke finner vikar enda... vi hadde ei inne på fredag og tipper de går for henne... glad for det men vedmodig at noen tar min jobb...
 
Back
Topp