KokoStudiepike
Andre møte med forumet
Heisann og god jul!
Noen her som er sykmeldt?
Har termin 15. mai og selv om jeg absolutt ikke ønsker ser det ut til at jeg må bukke under og vurdere sykmelding. Har slitt med bekkenløsning fra uke 12 (uke 20 nå). Har også blitt diagnostisert med tidlig revmatisme for et års tid siden. Symptomene var da smerter i de store leddene som skuldre og hofter, har alltid slitt med knær og ankler. Jeg har også noe skjev ryggrad, sliter med stive muskler i hele kroppen og muskelspenninger som fører til konstant migrene. Disse kom derimot under lengre arbeidsperioder da jeg jobbet 50-80% i butikk. Nå derimot sliter jeg med bekkenlåsning oppå forverrede symptomer, kroppen er konstant i smerte, bare en 4-timers vakt med fri dag før og etter kan gjøre at jeg er sengeliggende dagen etterpå i smerter og legen snakka allerede i uke 12 om sykmelding på grunn av smertene (som er mye verre nå).
Jeg klar ikke lengre å fokusere på jobbene mine (er servitør på restaurant og ansatt på bensinstasjon med ca. 100 timer i mnd sammenlagt+ 1. året på lærerstudiet med praksis). Servitørjobben kan ikke tilrettelegge for meg bortsett fra å gi meg et 5 min nå og da om jeg jobber med noen andre som kan gjøre de samme oppgavene som meg (og det gjør jeg ikke de fleste dagene), mens bensinstasjonjobben gjør det mulig for meg å ta det med ro om jeg ikke har kunder i butikken. Når jeg ikke jobber ligger jeg hjemme og hviler, oftest med hodepine og må gjerne krype til toalettet pga smerter. Dette går utover alt av skole, sosialt liv, arbeidsinnsats og generell livskvalitet på dette punktet.
Greia er bare det at jeg leser så mange innlegg om tøffe kvinner som har jobba seg igjennom smerter og helvete uten en gang en sykedag og føler at om jeg går med på legens anbefalinger at jeg kun sutrer meg til en sykmelding fordi jeg «kan». Noen som har opplevd noe lignende, evt. har noen motiverende ord eller gode råd?
Noen her som er sykmeldt?
Har termin 15. mai og selv om jeg absolutt ikke ønsker ser det ut til at jeg må bukke under og vurdere sykmelding. Har slitt med bekkenløsning fra uke 12 (uke 20 nå). Har også blitt diagnostisert med tidlig revmatisme for et års tid siden. Symptomene var da smerter i de store leddene som skuldre og hofter, har alltid slitt med knær og ankler. Jeg har også noe skjev ryggrad, sliter med stive muskler i hele kroppen og muskelspenninger som fører til konstant migrene. Disse kom derimot under lengre arbeidsperioder da jeg jobbet 50-80% i butikk. Nå derimot sliter jeg med bekkenlåsning oppå forverrede symptomer, kroppen er konstant i smerte, bare en 4-timers vakt med fri dag før og etter kan gjøre at jeg er sengeliggende dagen etterpå i smerter og legen snakka allerede i uke 12 om sykmelding på grunn av smertene (som er mye verre nå).
Jeg klar ikke lengre å fokusere på jobbene mine (er servitør på restaurant og ansatt på bensinstasjon med ca. 100 timer i mnd sammenlagt+ 1. året på lærerstudiet med praksis). Servitørjobben kan ikke tilrettelegge for meg bortsett fra å gi meg et 5 min nå og da om jeg jobber med noen andre som kan gjøre de samme oppgavene som meg (og det gjør jeg ikke de fleste dagene), mens bensinstasjonjobben gjør det mulig for meg å ta det med ro om jeg ikke har kunder i butikken. Når jeg ikke jobber ligger jeg hjemme og hviler, oftest med hodepine og må gjerne krype til toalettet pga smerter. Dette går utover alt av skole, sosialt liv, arbeidsinnsats og generell livskvalitet på dette punktet.
Greia er bare det at jeg leser så mange innlegg om tøffe kvinner som har jobba seg igjennom smerter og helvete uten en gang en sykedag og føler at om jeg går med på legens anbefalinger at jeg kun sutrer meg til en sykmelding fordi jeg «kan». Noen som har opplevd noe lignende, evt. har noen motiverende ord eller gode råd?
