Sykmelding etter spontanabort

anettess

Flørter med forumet
Hei! Jeg startet og blø forgje mandag, var da 10+5, og fikk komme inn på sykehuset på UL. Der fant de tom fosterhule.
Ble sendt hjem for å se om kroppen klarte å fikse opp selv, og skal tilbake på kontroll på torsdag. Fikk beskjed om at hvis det fortsatt er rester etter graviditeten da, skulle jeg få piller.
Jeg har blødd endel siden, men mest friskt blod. Litt menssmerter søndag og noen klumper..men ikke sett noe til fosteret.
Det jeg lurer på er, hvis jeg får piller på torsdag, er det da slik at jeg får store blødninger (og smerte?) fredag og lørdag, og bør sykemeldes fra jobb? Jeg skal på ett kurs på lørdagen, så må høre om noen andre på jobb evt kan dra på kurset. Jeg var sykmeldt noen dager forgje uke pga SAen.
Også har jeg lest litt forskjellig, at man bør vente på en mens før man setter igang igjen med å prøve..mens andre steder står det at det ikke er nødvendig...er det avhengig av hvor langt i graviditeten man er kommet når man mister? Vil gjerne prøve igjen så fort som mulig.
 
Jeg ble sykemeldt en uke i forbindelse med utdrivning av dødt foster i uke 13. Jeg hadde voldsomme smerter/rier og blødde en del både under aborten og i tiden etterpå. Vet det er individuelt, men jeg hadde iallefall ikke fungert på jobb. I tillegg har du den psykiske biten ved det å miste.
 
Jeg ble sykemeldt en uke i forbindelse med utdrivning av dødt foster i uke 13. Jeg hadde voldsomme smerter/rier og blødde en del både under aborten og i tiden etterpå. Vet det er individuelt, men jeg hadde iallefall ikke fungert på jobb. I tillegg har du den psykiske biten ved det å miste.

Takk for svar! Jeg var sykemeldt 3 dager i forgje uke, men er fortsatt veldig sliten, både fysisk og psykisk. Jeg blør av og på..men tror absolutt ikke alt har kommet ut. Er veldig redd for å få stor blødning eller oppleve at fosteret kommer ut mens jeg er på jobb.
Fikk ikke noe mer opplysninger enn at jeg kunne få piller hvis ikke alt var ute til torsdag..bare litt usikker på om jeg skal forberede jobben på at jeg blir borte fredag. Og selvfølgelig litt kjedelig med kurset..jeg som har bedt om å få dra på det og jobben har betalt.
 
Jeg var sykemeldt i over to uker, først pga aborten og senere pga blodtap og operasjon, jeg hadde ikke klart meg på jobb, og hadde jeg vært fysisk i form til det hadde jeg aldri vært psykisk i form til det.
 
Takk for svar! Jeg var sykemeldt 3 dager i forgje uke, men er fortsatt veldig sliten, både fysisk og psykisk. Jeg blør av og på..men tror absolutt ikke alt har kommet ut. Er veldig redd for å få stor blødning eller oppleve at fosteret kommer ut mens jeg er på jobb.
Fikk ikke noe mer opplysninger enn at jeg kunne få piller hvis ikke alt var ute til torsdag..bare litt usikker på om jeg skal forberede jobben på at jeg blir borte fredag. Og selvfølgelig litt kjedelig med kurset..jeg som har bedt om å få dra på det og jobben har betalt.
Jeg hadde villet kaste inn handkleet. For sikkerhets skyld. I tillegg til smertene så har du som sagt den psykiske biten. Jeg hadde bare lyst til å gjemme meg og gråte. Og kroppen blir liksom helt i ulage. Jeg hadde rett og slett ikke fungert på jobb.
 
Jeg var sykemeldt lenge med SAen i uke 12+4. Ble sykemeldt først pga blødninger, så pga forliggende morkake frem til oul, men når det ble SA fikk jeg beskjed fra legen om å bruke hele sykemeldingen om jeg trengte den.
Endte med å bruke hele sykemeldingen (7 uker fra jeg ble sykemeldt) var «klar» for litt jobb med en uke igjen, men da ble mini syk så var hjemme med han
Det psykiske og minimalt med søvn var det som tok mest tid.
 
Da jeg gjennomgikk kirurgisk abort var jeg 100% sykemeldt i 2 uker og 50% i halvannen uke. Fysisk var jeg i form til å gå på jobb, men var fullstendig knekt psykisk og trengte tid til å håndtere sjokket og sorgen.
Er bedre å sykemelde seg og få kommet seg, en å skulle være sterk for omverdenen og så få seg en skikkelig knekk noen uker senere.
Ta godt vare på deg selv, både i forhold til det fysiske og psykiske.
Klem ❤️
 
Jeg var ikke sykemeldt den første spontanaborten. Den andre spontanaborten var jeg borte fra jobb en uke. Anbefaler absolutt å være en uke hjemme eller mer om man trenger det. Jeg personlig synes det var mest vondt fysisk de to første dagene av aborten, men jeg var absolutt ikke klar psykisk til å dra tilbake på jobben bare etter noen få dager. Man trenger tid på å fordøye det vonde:Heartred
 
Jeg var hjemme en uke etter cytotek i uke 10. Du bør iallefall ikke være på jobb de første dagene pga blødninger og mulige smerter.
Hvis du har veldig ønske om å dra på kurset, kan du jo eventuelt vente med å sette tablettene til etter kurset om du takler det psykisk.
Fysisk ville jeg kunnet jobbe etter noen dager, men trengte den uka hjemme psykisk. Vi er alle ulike, så for deg kan det være fint å komme deg raskt på jobb, men det for andre er behov for lengre sykemelding. Ønsker deg lykke til og sender en varm klem
 
Takk for tilbakemeldinger alle sammen.
Kontrollen på sykehuset idag ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg. Fikk innvendig ultralyd og legen mente jeg muligens hadde blæremola. Jeg hadde aldri hørt om det og hun forklarte raskt at det ble dannet blærer av morkakevev under graviditeten. Mens jeg kledde på meg, kom en kollega av henne som trengte hjelp til noe. Jeg fikk beskjed om å ta blodprøve ett annet sted på sykehuset og sette meg på venterommet. Jeg hadde ikke rukket å snakke noe med legen og viste så lite, så jeg begynte da og google og fikk sjokk da jeg skjønte at dette er svært uvanlig, at man må til kontroller hver måned i 6mnd-1 år, og at man må vente med å prøve å bli gravid igjen. Legen kommer tilbake til meg på venterommet, jeg ble ikke tatt med på ett legekontor, men fikk beskjed om at de har ledig tid til utskaping på mandag og at en annen lege skal forklare meg om dette, deretter måtte jeg ned å ta enda en blodprøve hun hadde glemt. Ikke var jeg forberedt på utskraping, men hun sa dte som en selvfølge..Jeg spurte med gråten i halsen om det stemmer at jeg må vente ett år før jeg kan prøve å bli gravid igjen, og hun svarte bare at hvis prøvene etter utskrapingen viser blæremola, må jeg ta p-piller i ihvertfall 6 måneder mens jeg følges opp. Så satt jeg på venteværelse igjen, og var veldig lei meg. Ny lege kommer, igjen blir jeg ikke tatt med på ett kontor, får bare brev i hånda med innkallelsen til utskraping. Jeg prøvde å spørre om sykemelding, men fikk beskjed om at det ikke var vanlig å være sykmeldt noe mer en selve dagen for utskraping. Så var det ned å ta ny blodprøve. Jeg satt igjen med masse spørsmål, og er veldig lei meg nå. Syntes det er så leit at ingen tok seg tid til å snakke med meg og fortelle meg litt hva dette er..at jeg må google for å få svar liksom. Jeg gruer meg veldig til mandag og utskraping. Leser på nettside om blæremola at det er vanlig med full narkose..er dette vanlig ved 'vanlig ' (unnskyld) utskraping? Står ingen info om selve utskrapingen i brevet jeg fikk..kunn at jeg må faste fra kl.24:00 kvelden før. Syntes det er veldig merkelig med så lite informasjon..og absolutt ingen forståelse for at å få vite at man kanskje må vente ett år før man kan begynne å prøve igjen er kjempe trist og kanksje noe man kan informere om før man sender pasienten ut? Uff, dette ble veldig langt..jeg er både frustrert og veldig trist nå.
 
Takk for tilbakemeldinger alle sammen.
Kontrollen på sykehuset idag ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg. Fikk innvendig ultralyd og legen mente jeg muligens hadde blæremola. Jeg hadde aldri hørt om det og hun forklarte raskt at det ble dannet blærer av morkakevev under graviditeten. Mens jeg kledde på meg, kom en kollega av henne som trengte hjelp til noe. Jeg fikk beskjed om å ta blodprøve ett annet sted på sykehuset og sette meg på venterommet. Jeg hadde ikke rukket å snakke noe med legen og viste så lite, så jeg begynte da og google og fikk sjokk da jeg skjønte at dette er svært uvanlig, at man må til kontroller hver måned i 6mnd-1 år, og at man må vente med å prøve å bli gravid igjen. Legen kommer tilbake til meg på venterommet, jeg ble ikke tatt med på ett legekontor, men fikk beskjed om at de har ledig tid til utskaping på mandag og at en annen lege skal forklare meg om dette, deretter måtte jeg ned å ta enda en blodprøve hun hadde glemt. Ikke var jeg forberedt på utskraping, men hun sa dte som en selvfølge..Jeg spurte med gråten i halsen om det stemmer at jeg må vente ett år før jeg kan prøve å bli gravid igjen, og hun svarte bare at hvis prøvene etter utskrapingen viser blæremola, må jeg ta p-piller i ihvertfall 6 måneder mens jeg følges opp. Så satt jeg på venteværelse igjen, og var veldig lei meg. Ny lege kommer, igjen blir jeg ikke tatt med på ett kontor, får bare brev i hånda med innkallelsen til utskraping. Jeg prøvde å spørre om sykemelding, men fikk beskjed om at det ikke var vanlig å være sykmeldt noe mer en selve dagen for utskraping. Så var det ned å ta ny blodprøve. Jeg satt igjen med masse spørsmål, og er veldig lei meg nå. Syntes det er så leit at ingen tok seg tid til å snakke med meg og fortelle meg litt hva dette er..at jeg må google for å få svar liksom. Jeg gruer meg veldig til mandag og utskraping. Leser på nettside om blæremola at det er vanlig med full narkose..er dette vanlig ved 'vanlig ' (unnskyld) utskraping? Står ingen info om selve utskrapingen i brevet jeg fikk..kunn at jeg må faste fra kl.24:00 kvelden før. Syntes det er veldig merkelig med så lite informasjon..og absolutt ingen forståelse for at å få vite at man kanskje må vente ett år før man kan begynne å prøve igjen er kjempe trist og kanksje noe man kan informere om før man sender pasienten ut? Uff, dette ble veldig langt..jeg er både frustrert og veldig trist nå.
Uff, for en uheldige opplevelse! :( dårlig av legen å ikke informere deg om dette bedre og ikke minst under bedre forhold. Utskapraning foregår i narkose og man reiser gjerne hjem igjen samme dag. Du kan snakke med legen som oppererer deg om sykemelding eller fastlegen din :Heartred håper og tror at du får bedre informasjon angående hvor lenge du må vente med en ny graviditet etter utskrapningen.
Sender deg en stor klem.:Heartred
 
Takk for tilbakemeldinger alle sammen.
Kontrollen på sykehuset idag ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg. Fikk innvendig ultralyd og legen mente jeg muligens hadde blæremola. Jeg hadde aldri hørt om det og hun forklarte raskt at det ble dannet blærer av morkakevev under graviditeten. Mens jeg kledde på meg, kom en kollega av henne som trengte hjelp til noe. Jeg fikk beskjed om å ta blodprøve ett annet sted på sykehuset og sette meg på venterommet. Jeg hadde ikke rukket å snakke noe med legen og viste så lite, så jeg begynte da og google og fikk sjokk da jeg skjønte at dette er svært uvanlig, at man må til kontroller hver måned i 6mnd-1 år, og at man må vente med å prøve å bli gravid igjen. Legen kommer tilbake til meg på venterommet, jeg ble ikke tatt med på ett legekontor, men fikk beskjed om at de har ledig tid til utskaping på mandag og at en annen lege skal forklare meg om dette, deretter måtte jeg ned å ta enda en blodprøve hun hadde glemt. Ikke var jeg forberedt på utskraping, men hun sa dte som en selvfølge..Jeg spurte med gråten i halsen om det stemmer at jeg må vente ett år før jeg kan prøve å bli gravid igjen, og hun svarte bare at hvis prøvene etter utskrapingen viser blæremola, må jeg ta p-piller i ihvertfall 6 måneder mens jeg følges opp. Så satt jeg på venteværelse igjen, og var veldig lei meg. Ny lege kommer, igjen blir jeg ikke tatt med på ett kontor, får bare brev i hånda med innkallelsen til utskraping. Jeg prøvde å spørre om sykemelding, men fikk beskjed om at det ikke var vanlig å være sykmeldt noe mer en selve dagen for utskraping. Så var det ned å ta ny blodprøve. Jeg satt igjen med masse spørsmål, og er veldig lei meg nå. Syntes det er så leit at ingen tok seg tid til å snakke med meg og fortelle meg litt hva dette er..at jeg må google for å få svar liksom. Jeg gruer meg veldig til mandag og utskraping. Leser på nettside om blæremola at det er vanlig med full narkose..er dette vanlig ved 'vanlig ' (unnskyld) utskraping? Står ingen info om selve utskrapingen i brevet jeg fikk..kunn at jeg må faste fra kl.24:00 kvelden før. Syntes det er veldig merkelig med så lite informasjon..og absolutt ingen forståelse for at å få vite at man kanskje må vente ett år før man kan begynne å prøve igjen er kjempe trist og kanksje noe man kan informere om før man sender pasienten ut? Uff, dette ble veldig langt..jeg er både frustrert og veldig trist nå.
Så utrolig dårlog av de pg ikke ta seg bedre tid til å gi skikkelig informasjon!
Jeg hadde utskraping i november, det gikk veldig bra. Hadde full narkose, men ingen smerter og nesten ingen blødning i etterkant.
Masse lykke til :Heartred
 
For en fæl opplevelse med den legen!

Jeg har ingen erfaring med blæremola, men har hatt en utskrapning i etterkant av fødsel siden det var rester av morkake igjen. Hadde narkose og blødde ikke noe etterpå. :Heartred
 
Takk for tilbakemeldinger alle sammen.
Kontrollen på sykehuset idag ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg. Fikk innvendig ultralyd og legen mente jeg muligens hadde blæremola. Jeg hadde aldri hørt om det og hun forklarte raskt at det ble dannet blærer av morkakevev under graviditeten. Mens jeg kledde på meg, kom en kollega av henne som trengte hjelp til noe. Jeg fikk beskjed om å ta blodprøve ett annet sted på sykehuset og sette meg på venterommet. Jeg hadde ikke rukket å snakke noe med legen og viste så lite, så jeg begynte da og google og fikk sjokk da jeg skjønte at dette er svært uvanlig, at man må til kontroller hver måned i 6mnd-1 år, og at man må vente med å prøve å bli gravid igjen. Legen kommer tilbake til meg på venterommet, jeg ble ikke tatt med på ett legekontor, men fikk beskjed om at de har ledig tid til utskaping på mandag og at en annen lege skal forklare meg om dette, deretter måtte jeg ned å ta enda en blodprøve hun hadde glemt. Ikke var jeg forberedt på utskraping, men hun sa dte som en selvfølge..Jeg spurte med gråten i halsen om det stemmer at jeg må vente ett år før jeg kan prøve å bli gravid igjen, og hun svarte bare at hvis prøvene etter utskrapingen viser blæremola, må jeg ta p-piller i ihvertfall 6 måneder mens jeg følges opp. Så satt jeg på venteværelse igjen, og var veldig lei meg. Ny lege kommer, igjen blir jeg ikke tatt med på ett kontor, får bare brev i hånda med innkallelsen til utskraping. Jeg prøvde å spørre om sykemelding, men fikk beskjed om at det ikke var vanlig å være sykmeldt noe mer en selve dagen for utskraping. Så var det ned å ta ny blodprøve. Jeg satt igjen med masse spørsmål, og er veldig lei meg nå. Syntes det er så leit at ingen tok seg tid til å snakke med meg og fortelle meg litt hva dette er..at jeg må google for å få svar liksom. Jeg gruer meg veldig til mandag og utskraping. Leser på nettside om blæremola at det er vanlig med full narkose..er dette vanlig ved 'vanlig ' (unnskyld) utskraping? Står ingen info om selve utskrapingen i brevet jeg fikk..kunn at jeg må faste fra kl.24:00 kvelden før. Syntes det er veldig merkelig med så lite informasjon..og absolutt ingen forståelse for at å få vite at man kanskje må vente ett år før man kan begynne å prøve igjen er kjempe trist og kanksje noe man kan informere om før man sender pasienten ut? Uff, dette ble veldig langt..jeg er både frustrert og veldig trist nå.
Så trist at du ble behandlet sånn... det virker som et resultat av underbemanning. Tenk at de ikke har tid til pasientene sine.. Det bli sånn samlebånd. Jeg kan bare tenke meg du må ha følt deg veldig oversett?

Og så lenge å måtte vente til mandag med utskraping!

Jeg har hatt blæremola. Jeg fikk resept på p-piller men hentet de aldri ut. Vi hoppet heller av i svingen. Tok blodprøve hver mnd i 6mnd før vi fikk prøve på nytt. Det er jævelig å få den karantenen. Men jeg fant ut at det ga meg tid til å hente meg inn psykisk. Jeg har vært veldig redd for at dette skal gjenta seg. Det har det ikke gjort. Har vært gravid 6 ganger etter denne uten at det har vært blæremola.

Hvordan går det med deg nå?
 
Så trist at du ble behandlet sånn... det virker som et resultat av underbemanning. Tenk at de ikke har tid til pasientene sine.. Det bli sånn samlebånd. Jeg kan bare tenke meg du må ha følt deg veldig oversett?

Og så lenge å måtte vente til mandag med utskraping!

Jeg har hatt blæremola. Jeg fikk resept på p-piller men hentet de aldri ut. Vi hoppet heller av i svingen. Tok blodprøve hver mnd i 6mnd før vi fikk prøve på nytt. Det er jævelig å få den karantenen. Men jeg fant ut at det ga meg tid til å hente meg inn psykisk. Jeg har vært veldig redd for at dette skal gjenta seg. Det har det ikke gjort. Har vært gravid 6 ganger etter denne uten at det har vært blæremola.

Hvordan går det med deg nå?

Hei,
Takk! Ja, det føltes ikke spesielt godt å sitte på venterommet og google seg fam til hva blæremola var, og at legen ikke syntes det var viktig og informere ordentlig om dette når det føltes så voldsomt og tungt for meg

Jeg var på utskraping mandag, og legen som utførte den var ihvertfall empatisk og hadde forståelse for at dette var vannskelig. Jeg fikk sykmelding hele uka, men kunne si ifra hvis jeg trengte lenger sykmelding. Nå er det bare å vente og se om det er blæremola eller ikke..kunne ta 2-3 uker..føles lenge å vente. Skal ta blodprøve igjen på mandag, også 14 dager etter det igjen. Da bør de ha fått svar, og legen skulle kontakte meg og snakke om veien videre. Jeg prøvde å spørre henne om hva hennes inntrykk var etter utskrapingen, men hun syntes det var vannskelig å svare på...ikke masse typiske blærer, men noen som kunne minne om blæremola sa hun, men hun var veldig usikker..og ingen fosterannlegg. Så jeg har forberedt meg på at det er blæremola da.

Jeg er så heldig at jeg har 3 flotte barn, men vi ønsket oss en til som var på samme alder med minstemann da de to eldste er tette. Det går litt opp og ned, for jeg føler litt at jeg ikke har lov å være lei meg når jeg har barn fra før, samtidig er det tungt med det som ikke ble. Også erd et vel litt gravidhormoner som fortsatt herjer... I går fant jeg bilde av meg og mannen og minstejenta med graviditetstesten i hånda..det ble litt trist.

Ser du har vært gjennom så masse Persillebrille. Masse varme klemmer til deg!
 
Hei,
Takk! Ja, det føltes ikke spesielt godt å sitte på venterommet og google seg fam til hva blæremola var, og at legen ikke syntes det var viktig og informere ordentlig om dette når det føltes så voldsomt og tungt for meg

Jeg var på utskraping mandag, og legen som utførte den var ihvertfall empatisk og hadde forståelse for at dette var vannskelig. Jeg fikk sykmelding hele uka, men kunne si ifra hvis jeg trengte lenger sykmelding. Nå er det bare å vente og se om det er blæremola eller ikke..kunne ta 2-3 uker..føles lenge å vente. Skal ta blodprøve igjen på mandag, også 14 dager etter det igjen. Da bør de ha fått svar, og legen skulle kontakte meg og snakke om veien videre. Jeg prøvde å spørre henne om hva hennes inntrykk var etter utskrapingen, men hun syntes det var vannskelig å svare på...ikke masse typiske blærer, men noen som kunne minne om blæremola sa hun, men hun var veldig usikker..og ingen fosterannlegg. Så jeg har forberedt meg på at det er blæremola da.

Jeg er så heldig at jeg har 3 flotte barn, men vi ønsket oss en til som var på samme alder med minstemann da de to eldste er tette. Det går litt opp og ned, for jeg føler litt at jeg ikke har lov å være lei meg når jeg har barn fra før, samtidig er det tungt med det som ikke ble. Også erd et vel litt gravidhormoner som fortsatt herjer... I går fant jeg bilde av meg og mannen og minstejenta med graviditetstesten i hånda..det ble litt trist.

Ser du har vært gjennom så masse Persillebrille. Masse varme klemmer til deg!

Hei,

Uff, jeg har lest flere ganger om andre som opplever å bli behandlet slik av helsevesenet. Utfordringen er at disse ser det til daglig og kan alle varianter og det er så vanlig for dem, at ofte glemmer de å se den ene personer som synes dette er skummelt og trist. Her har mange i helsevesenet mye å lære.

Føler med deg, vi støtter deg i alle fall her inne, om ikke annet..
 
Back
Topp