Nå kjenner jeg ikke til hverdagslivet ditt og familielivet osv, jeg er selv førstegangsfødende, men det høres veldig likt ut som jeg hadde det i starten av min sykemelding. Jeg har skritt for skritt måtte lære meg å senke forventningene og prioritere babyen og helsen min som nr.1. Det tar tid, og er ikke lett, men man får så mye igjen for det hvis man greier å legge fra seg forventninger og bare la ting ligge litt. Jeg kan anbefale gravidyoga, som både kan hjelpe bekkenproblemer, men også å få en større ro i sinnet for å prioritere annerledes. Hvis jeg var deg ville jeg forsøkt å bruke den tiden du er sykemeldt (altså, når du egentlig skulle vært på jobb) til å hvile og gjøre noe som er godt for deg. Om det er hobby, besøke venninner/kafébesøk, yoga, svømming, behandling hos fysioterapeut eller lignende spiller ingen rolle. Bare gjør noe som gjør DEG godt
Og så tar du husarbeid osv når du ville gjort det hvis du ikke var sykemeldt. Jeg tror barna dine heller vil ha en fornøyd, avslappet og opplagt mamma enn en stressa en som alltid har hus og hjem på stell. Siden de er så store som 4 og 6 år, kanskje de kan hjelpe til litt? Småoppgaver dere kan gjøre sammen? Og mannen din kan vel hjelpe til litt mer? Min samboer har blitt mye flinkere til å hjelpe til helt av seg selv etter at jeg satte husarbeid litt lengre ned på prioriteringslisten. Jeg har også mange ganger vurdert vaskehjelp, så det kan kanskje du vurdere hvis det blir for mye? Jeg skal i alle fall ha vaskehjelp til å ta «rundvasken» før termin
Som sagt er jeg ikke i dine sko, så ikke sikkert noe av dette er relevant for deg. Men håper du finner en god løsning og får det bedre snart
Jeg må bare si at jeg har fått utrolig respekt for alle gravide som har barn fra før! Å være gravid er jammen ikke for pyser. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle taklet dette svangerskapet hvis jeg hadde småbarn i hus.
Du gjør en god jobb og jeg er sikker på at du er en mer enn god nok mamma for de to eldste og mini i magen