Sykemeldt i første trimester..?

Bollemage

Bollemage

Blir kjent med forumet
Hei!

Jeg fant nylig ut at jeg er gravid. Er 5 uker på vei. Hadde en MA våren 2017 og en SA romjulen 2017. Nå er jeg såklart veldig nervøs på om det går bra denne gangen... Prøver å tenke positivt, men det er ikke alltid like lett [emoji85]

Jeg er også i en stor omstillingsfase nå, da asylmottaket jeg jobber på skal legges ned. Det er mye stress på jobben, utagering blant beboerene, sykdom blant både ansatte og beboere, mange ting som må ordnes, rom som må vaskes ned og møbler og ting som skal ut. Mye fysisk og psykisk belastning/stress. Jeg har også vært veeeldig trøtt de to siste ukene (tenker at det kan være en kombinasjon av både jobb og graviditet?). Jeg har siste dag på mottaket 16. mars, da jeg har fått ny jobb og skal etter planen begynne i denne uken etter. Det jeg kjenner litt på nå, er om det blir litt mye rett og slett... Jeg kan komme hjem fra jobb om dagene og være helt utslitt og bare gråter ut stresset. Jeg vurderer derfor å ringe legen for å høre om jeg kan få sykemelding ut tiden min på mottaket. Jeg er redd dette fysiske og psykiske stresset på jobb kan gjøre at det går galt enda en gang? [emoji20] I går på jobb fikk jeg plutselig så vondt i magen at jeg måtte krøke meg sammen, og skyldte på mulig mensensmerter til de jeg jobbet med [emoji85] Ble jo såklart også veldig redd, selv om jeg prøver å tenke at det gjerne er normalt? Er det noen av dere som har sykemeldt dere en periode i første trimester? Jeg hater jo egentlig å sykemelde meg/si jeg er syk, men denne gangen lurer jeg på om jeg burde? Både for psyken og kroppen/spiren sin del? [emoji53] Er så usikker... Er redd legen og evt leder ved mottaket skal se på meg som om jeg prøver å gjøre graviditeten til en "sykdom". Kanskje jeg bare overtenker. Hva tror dere?
 
Først og fremst kan ikke situasjonen din føre til abort, så ikke sitt og ha dårlig samvittighet for det. :)

Jeg ble sykemeldt tidlig i svangerskapet, og var sykemeldt frem til fødsel, pga hyperemesis og bekkenløsning.

Ikke tenk så mye. Dersom en mann hadde hatt disse plagene, er det ingen som hadde tenkt noe videre over en sykemelding, garantert heller ikke mannen selv. Hva sjefen og legen måtte tenke, er 100% irrelevant.
Du får ingen klapp på skulderen av å presse deg til strikken ryker, og ingen tjener på at du sliter deg ut fysisk og/eller psykisk.
"Flink pike-syndromet" sitter godt innprentet i mange av oss, og er et vanskelig mønster å bryte.
Hvis du kvier deg for å sykemelde deg for din egen del, kan du gjøre det for babyen, som trenger en mamma med energi nok til å føde og å ta vare på den etter fødselen, eller for beboerne på mottaket, som ikke har like god nytte av noen som ikke er 100% tilstede i øyeblikket.
Helst bør du gjøre det med deg selv i tankene, for å godta ovenfor deg selv at du faktisk er verdt å ta vare på. <3

Snakk med legen din. Får du ikke en sykemelding, går du til en lege som kan jobben sin bedre. ;)

God bedring! <3
 
Kjære deg

Dette høres ikke ut som en grei situasjon. MA og SA setter sine spor så det er ikke rart du er bekymret. Babyen i magen er robust og tåler stress over kortere perioder. Litt banalt eksempel, men tenk på alle de barna som fødes i land preget av krig og utrygghet. MEN du skal absolutt ta stress og overbelastning på alvor for både for din egen og babyens del. Det høres ut på det du skriver at du egentlige tenker at sykemelding er det rette, men mest redd for hva leder på mottaket skal si (du får si ifra hvis jeg tar feil her). Støtter deg 100% på sykemelding. Du er overbelastet og preget av tidligere erfaringer rundt graviditet, babyen trenger en mamma som har overskudd til resten av graviditeten, fødsel og tiden etterpå, det er derfor vi har sykepenger ;)
Når det gjelder leder for mottaket. Er ikke det en jobb du allikevel skal slutte i? Hvis leder vil reagere, hva er viktisk ledere reaksjon eller deg og babyen? Vet at det er vanskelig å tenke sånn, men er det noe jeg har erfart som mamma er at mammahjerte skjeldent tar feil ;)
Min erfaring er at leger er veldig forståelsesfulle når det gjelder graviditet. Det er uansett bare snakk om sykemelding frem til ny jobb nå i første omgang. Får du ekstra oppfølging pga tidligere MA og SA så vil legene være ekstra på tilbudssiden.

Jeg ble selv sykemeldt i begge mine svangerskap. Med førstemann ventet jeg dessverre altfor lenge. Gikk på jobb med hyperemeises var verken bra for meg, babyen el jobben. Med nr 2 ble jeg sykemeldt tidlig og det var mye bedre for alle parter:)
 
87'modell skrev:
Først og fremst kan ikke situasjonen din føre til abort, så ikke sitt og ha dårlig samvittighet for det. :)

Jeg ble sykemeldt tidlig i svangerskapet, og var sykemeldt frem til fødsel, pga hyperemesis og bekkenløsning.

Ikke tenk så mye. Dersom en mann hadde hatt disse plagene, er det ingen som hadde tenkt noe videre over en sykemelding, garantert heller ikke mannen selv. Hva sjefen og legen måtte tenke, er 100% irrelevant.
Du får ingen klapp på skulderen av å presse deg til strikken ryker, og ingen tjener på at du sliter deg ut fysisk og/eller psykisk.
"Flink pike-syndromet" sitter godt innprentet i mange av oss, og er et vanskelig mønster å bryte.
Hvis du kvier deg for å sykemelde deg for din egen del, kan du gjøre det for babyen, som trenger en mamma med energi nok til å føde og å ta vare på den etter fødselen, eller for beboerne på mottaket, som ikke har like god nytte av noen som ikke er 100% tilstede i øyeblikket.
Helst bør du gjøre det med deg selv i tankene, for å godta ovenfor deg selv at du faktisk er verdt å ta vare på. <3

Snakk med legen din. Får du ikke en sykemelding, går du til en lege som kan jobben sin bedre. ;)

God bedring! <3
Klikk for å utvide …
Så godt å høre [emoji173] Jeg er nok kanskje litt "for flink" til å overtenke og bekymre meg [emoji85] Jeg tror også jeg lider sterkt av "Flink-pike-syndromet". Samtidig er jeg er ikke den som er mest "påståelig" og flink til å stå opp for meg selv, så er redd legen skal avfeie meg. Han er "kjent" for å være knipen med sykemeldingene sine, men foruten sykemelding i forbindelse med SA i romjula har jeg så og si aldri vært sykemeldt. Så jeg vet ikke hvor mye hold det er i den påstanden. Du sier at jeg kan gå til en annen lege hvis jeg mener jeg har rett og han evt skulle avfeie meg, men hvordan fungerer dette? Har bare alltid gått til fastlege [emoji85]
 
Ta deg en god samtale med arbeidsgiver og legen din så skal du se dere finner en løsning sammen :) Masse lykke til!
 
Snakk med legen din om dette så finner du nok en løsning som er til det beste for deg og babyen, og - Gratulerer! Måtte dette bli en terminspire :)
 
Stolt mamma skrev:
Kjære deg

Dette høres ikke ut som en grei situasjon. MA og SA setter sine spor så det er ikke rart du er bekymret. Babyen i magen er robust og tåler stress over kortere perioder. Litt banalt eksempel, men tenk på alle de barna som fødes i land preget av krig og utrygghet. MEN du skal absolutt ta stress og overbelastning på alvor for både for din egen og babyens del. Det høres ut på det du skriver at du egentlige tenker at sykemelding er det rette, men mest redd for hva leder på mottaket skal si (du får si ifra hvis jeg tar feil her). Støtter deg 100% på sykemelding. Du er overbelastet og preget av tidligere erfaringer rundt graviditet, babyen trenger en mamma som har overskudd til resten av graviditeten, fødsel og tiden etterpå, det er derfor vi har sykepenger ;)
Når det gjelder leder for mottaket. Er ikke det en jobb du allikevel skal slutte i? Hvis leder vil reagere, hva er viktisk ledere reaksjon eller deg og babyen? Vet at det er vanskelig å tenke sånn, men er det noe jeg har erfart som mamma er at mammahjerte skjeldent tar feil ;)
Min erfaring er at leger er veldig forståelsesfulle når det gjelder graviditet. Det er uansett bare snakk om sykemelding frem til ny jobb nå i første omgang. Får du ekstra oppfølging pga tidligere MA og SA så vil legene være ekstra på tilbudssiden.

Jeg ble selv sykemeldt i begge mine svangerskap. Med førstemann ventet jeg dessverre altfor lenge. Gikk på jobb med hyperemeises var verken bra for meg, babyen el jobben. Med nr 2 ble jeg sykemeldt tidlig og det var mye bedre for alle parter:)
Klikk for å utvide …
Takk for støttende ord [emoji173] Det er jo en jobb jeg skal slutte i ganske snart, men får dårlig samvittighet med tanken på å forlate dem i en krevende sluttfase. Men det er jo som du sier kanskje best å kjenne på når kroppen sier fra. Før jeg fant ut at jeg var gravid, trodde jeg virkelig jeg var på vei til å bli utbrent, men tenker som sagt at det kanskje er en kombinasjon av trøtthet i forhold til jobb OG graviditet [emoji28] Jeg får høre hva legen sier ja [emoji4]
 
Bollemage skrev:
Tusen takk, det skal jeg gjøre [emoji4] [emoji173] Vi får virkelig håper det sitter denne gangen [emoji263]
Klikk for å utvide …
Oppdater når du har noe å melde da :happy: gøy å følge deg videre, om du evt lager dagbok, så si ifra :angelic:
 
Snakk med legen din og evt arbeidsgiver. noe kan kanskje tilrettelegges og i siste instans er det legen som bestemmer om sykemelding er riktig eller ikke.
Har hatt veldig mange aborter og stressende jobb og hadde derfor ikke problemer med sykemelding da jeg ble gravid igjen
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Oppdater når du har noe å melde da :happy: gøy å følge deg videre, om du evt lager dagbok, så si ifra :angelic:
Klikk for å utvide …
Fikk legetime i morgen kl. 14 og ringte nestleder/faglig leder i sted og fortalte situasjonen. Jeg vil heller snakke med hun enn sjef/daglig leder, da jeg rett og slett er redd han skal forsnakke seg til andre kollegaer [emoji85] Det har vært tilfeller med andre kollegaer der han har delt private ting om dem som jeg tviler på de har sagt er OK å fortelle... Nestleder var heldigvis kjempestøttende og skal fikse en ekstra person på jobb i morgen kveld, bare i tilfelle jeg blir sykemeldt [emoji28] Hun forstod også at det har vært mye på jobb den siste tiden, da det har vært flere sykemeldinger pga utbrenthet. Hun sa at om legen sykemelder seg, så er det såpass liten tid igjen at de skal klare seg, og hvis ikke så skal hun ordne så godt hun kan med tilrettelegging. Så kjenner jeg er veldig lettet nå [emoji28][emoji4]
 
Bollemage skrev:
Så godt å høre [emoji173] Jeg er nok kanskje litt "for flink" til å overtenke og bekymre meg [emoji85] Jeg tror også jeg lider sterkt av "Flink-pike-syndromet". Samtidig er jeg er ikke den som er mest "påståelig" og flink til å stå opp for meg selv, så er redd legen skal avfeie meg. Han er "kjent" for å være knipen med sykemeldingene sine, men foruten sykemelding i forbindelse med SA i romjula har jeg så og si aldri vært sykemeldt. Så jeg vet ikke hvor mye hold det er i den påstanden. Du sier at jeg kan gå til en annen lege hvis jeg mener jeg har rett og han evt skulle avfeie meg, men hvordan fungerer dette? Har bare alltid gått til fastlege [emoji85]
Klikk for å utvide …

Du bare ringer og ber om en annen lege.
Du er ikke pålagt å gå til fastlegen, men har rett på behandling hos vedkommende. Det samme gjelder de som står på listen til de andre legene, så du prioriteres ikke, men det er som regel ikke noe problem.
Du kan også gå privat og/eller bytte fastlege. :)
 
Bollemage skrev:
Fikk legetime i morgen kl. 14 og ringte nestleder/faglig leder i sted og fortalte situasjonen. Jeg vil heller snakke med hun enn sjef/daglig leder, da jeg rett og slett er redd han skal forsnakke seg til andre kollegaer [emoji85] Det har vært tilfeller med andre kollegaer der han har delt private ting om dem som jeg tviler på de har sagt er OK å fortelle... Nestleder var heldigvis kjempestøttende og skal fikse en ekstra person på jobb i morgen kveld, bare i tilfelle jeg blir sykemeldt [emoji28] Hun forstod også at det har vært mye på jobb den siste tiden, da det har vært flere sykemeldinger pga utbrenthet. Hun sa at om legen sykemelder seg, så er det såpass liten tid igjen at de skal klare seg, og hvis ikke så skal hun ordne så godt hun kan med tilrettelegging. Så kjenner jeg er veldig lettet nå [emoji28][emoji4]
Klikk for å utvide …
Så fantastisk da! Jeg er selv leder, og leder har ikke lov å dele konfidensiell informasjon om sine ansatte,sånn fyi :shy:
Men godt du fikk vært litt i forkant iallefall og møtte forståelse! Lykke til imorgen :happy:
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Så fantastisk da! Jeg er selv leder, og leder har ikke lov å dele konfidensiell informasjon om sine ansatte,sånn fyi :shy:
Men godt du fikk vært litt i forkant iallefall og møtte forståelse! Lykke til imorgen :happy:
Klikk for å utvide …
Huff ja... Det har vært noen tilfeller der Fagforbundet har vært innblandet, så helt stuerent har det ikke vært.

Men ja! Nå får jeg bare høre hva legen sier i morgen, så håper jeg det går bra [emoji4] Tusen takk alle sammen [emoji173]
 
Bollemage skrev:
Huff ja... Det har vært noen tilfeller der Fagforbundet har vært innblandet, så helt stuerent har det ikke vært.

Men ja! Nå får jeg bare høre hva legen sier i morgen, så håper jeg det går bra [emoji4] Tusen takk alle sammen [emoji173]
Klikk for å utvide …
No good alså :(
 
Bollemage skrev:
Fikk legetime i morgen kl. 14 og ringte nestleder/faglig leder i sted og fortalte situasjonen. Jeg vil heller snakke med hun enn sjef/daglig leder, da jeg rett og slett er redd han skal forsnakke seg til andre kollegaer [emoji85] Det har vært tilfeller med andre kollegaer der han har delt private ting om dem som jeg tviler på de har sagt er OK å fortelle... Nestleder var heldigvis kjempestøttende og skal fikse en ekstra person på jobb i morgen kveld, bare i tilfelle jeg blir sykemeldt [emoji28] Hun forstod også at det har vært mye på jobb den siste tiden, da det har vært flere sykemeldinger pga utbrenthet. Hun sa at om legen sykemelder seg, så er det såpass liten tid igjen at de skal klare seg, og hvis ikke så skal hun ordne så godt hun kan med tilrettelegging. Så kjenner jeg er veldig lettet nå [emoji28][emoji4]
Klikk for å utvide …

Så godt å høre. Du får skrive hvordan det gikk. Skal tenke på deg :Heartred
 
Hvordan gikk det hos legen, Bollemage? Høres ut som om du trenger litt ekstra ro for en periode, godt å høre at nestleder var sympatisk :)
 
Stressende jobb i seg selv fører ikke til abort, men om formen/psyken skriker etter sykemelding så er det det beste. Selv vært sykemeldt siden uke 5 nå og er 18 uker. Bekkenplager og dårlig form ved aktivitet.
 
Det gikk veldig bra hos legen [emoji4] Jeg fortalte bare ærlig hvordan det hadde vært på jobb siste tiden og han sa at jeg fikk komme meg til hektene før ny jobb nå [emoji367] Så jeg ble sykemeldt ut tiden min på mottaket og fikk grei beskjed om å stresse ned, gå turer og slappe av. Så fikk jeg tidlig ultralyd 22. mars [emoji28] [emoji414]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp