Jeg har nå nådd uke 19+4. Jeg har vært mye kvalm gjennom hele svangerskapet så langt. Det er jeg fortsatt, men det har endret karakter og blitt noe bedre. Jeg har vært sykemeldt siden uke 6; for det meste 100%, men også litt gradert i perioder. En stund hadde jeg den "luksusen" på jobb at jeg kunne gå på timebasis, og mer eller mindre droppe inn på jobb når jeg var i form til det, så da var jeg 80 % sykemeldt og jobbet 20%; et par timer her og et par timer der. Da hadde arbeidsgiver satt inn en ekstra person i mitt sted, som var på jobb uansett, og jeg var en bonus den tiden jeg var der. Nå er det ikke lenger økonomisk rom for at arbeidsgiver kan ha både meg og en vikar i arbeid samtidig, så nå er jeg nødt til å gå hele dager om jeg skal jobbe.Eller i det minste forutsigbare tider.
Nå har jeg blitt mye bedre enn jeg var i starten, og jeg har flere gode dager innimellom. Såpass at jeg trodde at jeg skulle kunne jobbe 60 %. Så for to uker siden ble jeg 60 % friskmeldt, og gjorde avtale på jobb at jeg skulle jobbe mandag-,torsdag- og fredager. Jeg fikk nå også kvalmestillende, som jeg håpet skulle hjelpe meg til å klare disse 60 % på jobb. De første to dagene gikk det kjempe fint, og det var en deilig følelse å være tilbake. Dag 3 endte jeg opp med å måtte gå hjem 1,5 time før jeg skulle. Dag 4 slet jeg MASSE hele dagen, og måtte ta mange pauser i løpet av dagen. 5. dagen kom jeg meg på jobb, men kun for å snu i døren og kjøre hjem igjen.
Det endte med full sykemelding igjen. Men legen min var noe motvillig til å gi meg det denne gang, og jeg er usikker på om han vil fornye den etter 14 dager. Han argumenterte med at siden jeg er såpass god at jeg kan jobbe litt, er arbeidsgiver pliktet til å tilrettelegge for det. Men dette blir vanskelig for arbeidsgiver, i og med at det er såpass ustabilt, og formen varierer fra dag til dag, om ikke fra time til time. Jeg jobber i barnehage, på avdeling med barn på 2-4 år. Disse trenger å ha nok voksne hos seg, og de trenger også trygge og stabile voksne. Da er de avhengige av at jeg faktisk er på jobb når jeg skal være det. Arbeidsgiver kan ikke ha en vikar som står parat de dagene jeg eventuelt må gå hjem før eller trenger en 2 timers pause midt i dagen. Det må være forutsigbart, slik at arbeidsdagen kan planlegges. Jeg skulle aller helst kunne jobbet, men jeg ser jo barnehagens dilemma, og forstår at de ikke kan ha det slikt. Legen min ser ikke ut til å forstå dette helt, og var som sagt motvillig til å skrive ut 100 % SM nå.
Er det andre som har vært i lignende situasjon, og som klarte å finne en god løsning?
Nå har jeg blitt mye bedre enn jeg var i starten, og jeg har flere gode dager innimellom. Såpass at jeg trodde at jeg skulle kunne jobbe 60 %. Så for to uker siden ble jeg 60 % friskmeldt, og gjorde avtale på jobb at jeg skulle jobbe mandag-,torsdag- og fredager. Jeg fikk nå også kvalmestillende, som jeg håpet skulle hjelpe meg til å klare disse 60 % på jobb. De første to dagene gikk det kjempe fint, og det var en deilig følelse å være tilbake. Dag 3 endte jeg opp med å måtte gå hjem 1,5 time før jeg skulle. Dag 4 slet jeg MASSE hele dagen, og måtte ta mange pauser i løpet av dagen. 5. dagen kom jeg meg på jobb, men kun for å snu i døren og kjøre hjem igjen.
Det endte med full sykemelding igjen. Men legen min var noe motvillig til å gi meg det denne gang, og jeg er usikker på om han vil fornye den etter 14 dager. Han argumenterte med at siden jeg er såpass god at jeg kan jobbe litt, er arbeidsgiver pliktet til å tilrettelegge for det. Men dette blir vanskelig for arbeidsgiver, i og med at det er såpass ustabilt, og formen varierer fra dag til dag, om ikke fra time til time. Jeg jobber i barnehage, på avdeling med barn på 2-4 år. Disse trenger å ha nok voksne hos seg, og de trenger også trygge og stabile voksne. Da er de avhengige av at jeg faktisk er på jobb når jeg skal være det. Arbeidsgiver kan ikke ha en vikar som står parat de dagene jeg eventuelt må gå hjem før eller trenger en 2 timers pause midt i dagen. Det må være forutsigbart, slik at arbeidsdagen kan planlegges. Jeg skulle aller helst kunne jobbet, men jeg ser jo barnehagens dilemma, og forstår at de ikke kan ha det slikt. Legen min ser ikke ut til å forstå dette helt, og var som sagt motvillig til å skrive ut 100 % SM nå.
Er det andre som har vært i lignende situasjon, og som klarte å finne en god løsning?
Samme grunn som deg. De kan ikke ha noen gående et par timer her å der bare for at jeg ikke klarer hele dager.