Sykemelding

Mamma 08.2019

Mamma 08.2019

Andre møte med forumet
Hei alle sammen!

Venter mitt andre barn, har en gutt på 2år, og jeg merker at jeg er ekstremt mye mer sliten nå enn på samme tid ved forrige graviditet. Jeg føler veldig på det å være sykemeldt, kanskje ekstra mye fordi legen min ikke ønsker å sykemelde meg mer enn max 20%. Det gjør jo at jeg fortsatt jobber 100% (og mer) for å prøve å ta ut en hel dags hvile i uken. Ikke egentlig helt arbeidsgiver sin feil, så ingen sure miner mot dem.

Lurer vel bare på om det er flere som er sykemeldte, for hva og hvor mye? Tror jeg bare trenger å føle meg mindre alene om å være sliten og ønske litt ro.

Jeg er 28+3.
 
Jeg har vært 50% sykemeldt hele tiden. 100% i begynnelsen og 100% for et par uker siden. Nå er jeg 80% sykemeldt.. Min fastlege kaster omtrent sykemeldinger etter meg. Ikke noe problem i det hele tatt å få det. Jeg er aldri sykemeldt eller sykemeldt ellers, men nå er det helt nødvendig.
 
Jeg er sykemeldt 100% :) Litt pga bekkenet, og litt pga at jeg er uvaksinert og jobber i småskolen.. Er aldri sykemeldt ellers, så det er ikke noe problem å få sykemelding nå i graviditeten ;)
Vært sykemeldt siden uke 22, og er nå 25+0
 
Vært 100% sykemeldt siden uke 9… Det er pga kvalme. Dagene er noen lunde levbare nå, men sover mye på dagtid og de siste timene før jeg henter i barnehagen trenger jeg for å komme meg fra den verste kvalmen.
Har null problem med å få sykemelding fra legen.
Kanskje du kan smøre litt ekstra på? Det er ingen spøk å være gravid og mange har plager. Du skal klare å fungere hjemme for familien din også. Ikke bare i jobb.
 
Sniker fra desember; har vært 50% sykmeldt siden uke 20 ca. I hovedsak på grunn av bekkenet, men det er mer og mer slitenhet som tar over som grunnlag, altså bekkene er vondt og hadde ikke klart mer arbeid, men det at jeg nå er mer sliten gjør at jeg allerede har nevnt for sjefen at jeg kommer til å diskutere høyere sykmelding ved neste legetime. Jeg merker veldig at humøret mitt har endret seg, har veldig liten tålmodighet og blir lett frustrert, dette har jeg også begynt å kjenne på når jeg er på jobb, der jeg vanligvis klarer å være hyggelig og omgjengelig uavhengig hvordan dagen min startet ellers. Det er noen uker til legetimen og på det tidspunktet kommer jeg kun til å ha 2,5 uke igjen frem til permisjon. Heldigvis en veldig forståelsesfull sjef og fastlegen har tidligere nevnt at jeg bare må ringe inn om jeg trenger å øke sykmeldingen så tror ikke det skal bli noe problem ☺️ Selv om en har generelt lite med plager sånn i det store og hele gjennom graviditeten så er det jo en stor jobb kroppen gjør med å gro frem ett annet menneske.
 
Er 100% sykemeldt pga bekken og korsrygg. Prøvde å jobbe 40%, men ble mye verre i ryggen og fant ut at det var mer strev for både jobben og meg om jeg skulle jobbe enda mindre.
 
100% sykemeldt her også pga bekkenet. Prøvde 40%, 60% og 80%. Har også en lege som ikke vil sykemelde gravide, men når jeg gråt etter jobb pga smerter så sa jeg at jeg måtte ha 100%. Har blitt mye bedre og har til og med sluttet med krykker etter jeg ble sykemeldt, så dette var riktig for meg. Blir nok sykemeldt fremt il permisjon nå.
 
Skal ikke bagatellisere følelsen av å ikke strekke til både på jobb og hjemme. Må jobbe mye med mitt eget hode for å ikke ha konstant dårlig samvittighet. Jeg ble selv sykemeldt 100% rundt uke 7 grunnet kvalme. Bekkenløsning kom i uke 11 og det ble dobbel opp med både oppkast og smerter gjennom hele sommeren. Har bare vært innom jobb i noen timer her og der siden mai. Jeg prøver å forsone meg med at sånn er mine svangerskap, og det er ikke noe en kan velge eller gjøre så mye med om man ønsker familieforøkelse. Sist svangerskap var jeg så sta at jeg jobbet noen % på tross av smerter hele veien nesten. Pinte meg hit og dit på krykker og spydde nesten hele svangerskapet. Sistnevnte var nok både av stress og utmattelse. I ettertid skjønte jeg at jeg hadde presset meg så hardt at jeg hadde hatt svangerskapsdepresjon.
Så vil bare si at det er ingen skam i å være sykemeldt og ta vare på seg selv gjennom svangerskapet. Vi må bare lytte så godt vi kan til hva kroppen vår trenger.
Stor klem til alle som trenger en :Heartred
 
Jeg er nå 30+2 og har en sønn på tre år. Sykmeldt i 20% siden uke 20. Jobber i barnehage og her er det ikke så mye man kan tilrettelegge. Tilretteleggingen er ingen tunge løft, lite bøying og osv.
men nå er jeg i uke 30 (snart 31) og begynner å bli temmelig sliten og magen har vokst som en hest i det siste. Når denne sykmeldingen går ut (31. okt), skal jeg ta en ny prat med min lege og høre om øke sykmeldingen til 40%. Legen min har heller ikke vært noe streng på å sykmelde meg.
 
Jobber enda 100%, men har svært god tilrettelegging på jobb. Egentlig lærer og rådgiver, men ble flyttet inn i administrasjon da de manglet inspektør på spes.ped (har kompetansen altså). Her kan jeg styre dagen mye selv, må jeg dra tidligere hjem får jeg det etc. heve/senke pult gjør at jeg får variert arbeidsstillinger. Men uansett tilrettelegging merker jeg nå at sm nærmer seg. Bekken, rygg og generelt sliten. Tenker 20% først, men også 40% kunne nok vært lurt. Jm har sagt en stund at jeg måtte tenke på meg selv, så regner med hun blir glad onsdag når jeg forteller
 
Jobber 100% og planlegger å gjøre det resten av svangerskapet :)
Er jo så klart sliten, men ikke syk!
Har en 2-åring og en 4-åring. Jobbet hele svangerskapet med de også :)
 
Jeg jobber 100%, og har også planer om å klare å jobbe hele graviditeten, som sist. Er 28 uker. Men jeg er heldig og har kun halsbrann og selvsagt generell trøtthet/slitenhet og er ikke dårlig. Er leder så kan selv bestemme min egen arbeidsdag og har avtalt med min sjef om at jeg tar kortere dager/ hjemmekontor hvis jeg trenger det. Så lenge jeg holder meg i aktivitet er det best for meg og barnet mitt- så lenge det er helsemessig forsvarlig, selvsagt. Men har full forståelse for de som må sykemelde seg delvis eller helt fordi arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge de dagene det behøves
 
Jeg er uføre, og er likevel utmattet hver eneste dag:hilarious:
Jeg følte meg mer energisk den første delen av svangerskapet, men den siste måneden har jeg bare blitt mer og mer utslitt og dårlig. Jeg får nesten ikke gjort noenting, og er ganske glad for at jeg fikk gjort en del innkjøp til baby tidlig.
 
Jeg er 100% sykemeldt fra en arbeidsplass, jobber enda på deltidsjobben min. To forskjellige arbeidsplasser, den ene svært fysisk krevende, konstant støy og høyt tempo. Var veldig plaget med ryggen før jeg ble 100% sykemeldt der fra, og konstant utmattet. Ikke bare sliten, men typ orket ingenting etter jobb og 2åringen måtte se langt etter en mamma som gadd å gjøre noe med henne.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for fem flate øre for å ta vare på meg selv nå.
 
Her ble jeg nesten påtvingt 50% svangerskapspenger i august. Hadde da vært igjennom en sommer med alt for mye belastning og kynnere ut av en ann verden. Jobber som sykepleier på korttidsavdeling, og selv om jeg ikke har andre plager en kynnere valgte likevel jordmor å ta meg ut av jobb. Ikke mange uker etter ble det satt opp til 60% svangerskapspenger av samme grunn. Tilretteleggingen var ikke god nok og jeg fikk ikke mulighet til å sette meg ned eller ta en pause når kynnerene kom.
Nå på mandag søkte hun etter 100% svangerskapspenger på bakgrunn av at jeg måtte være over på føden en natt til observasjon da kynnerene kom regelmessig.

Jeg har hele tiden ønsket å jobbe, og gråt på jordmorkontoret da hun søkte etter svangerskapspenger. Men dette er for den lille sitt beste og er han jeg må tenke på nå. Jeg er frisk og fin uten andre plager og er veldig takknemlig for det. Som førstegangsfødene har jeg valgt å høre på jordmor og gjøre det hun sier:happy:
 
Sjefen ba meg om å snakke med legen om bli delvis sykemeldt fordi jeg ikke kan være med på alle arbeidsoppgaver på grunn av tungt fysisk belastning og høy lyd. Er det riktig at jeg må sykemelde meg av slike grunner? Skal ikke det forsøkes å tilrettelegges eller at jeg omplasseres? Syns det er vanskelig å finne frem i jungelen av regler og rettigheter, og sjefen er kjent for å finne letteste løsning for at han skal spare penger og å slippe å gjøre noe, så må finne ut av ting selv..
 
Konkylie skrev:
Sjefen ba meg om å snakke med legen om bli delvis sykemeldt fordi jeg ikke kan være med på alle arbeidsoppgaver på grunn av tungt fysisk belastning og høy lyd. Er det riktig at jeg må sykemelde meg av slike grunner? Skal ikke det forsøkes å tilrettelegges eller at jeg omplasseres? Syns det er vanskelig å finne frem i jungelen av regler og rettigheter, og sjefen er kjent for å finne letteste løsning for at han skal spare penger og å slippe å gjøre noe, så må finne ut av ting selv..
Klikk for å utvide …
Da det er jobben som ikke klarer å tilrettelegge selv om du er frisk er det riktigste svangerskapspenger. Det kan jordmor og/eller lege søke til nav om.
 
Konkylie skrev:
Sjefen ba meg om å snakke med legen om bli delvis sykemeldt fordi jeg ikke kan være med på alle arbeidsoppgaver på grunn av tungt fysisk belastning og høy lyd. Er det riktig at jeg må sykemelde meg av slike grunner? Skal ikke det forsøkes å tilrettelegges eller at jeg omplasseres? Syns det er vanskelig å finne frem i jungelen av regler og rettigheter, og sjefen er kjent for å finne letteste løsning for at han skal spare penger og å slippe å gjøre noe, så må finne ut av ting selv..
Klikk for å utvide …
Svangerskapspenger er vel rett hvis arbeidsplassen er til fare for fosteret og arbeidsgiver ikke evner å tilrettelegge. Støy og tungt fysisk arbeid defineres som skadelig for fosteret, og mor er jo ikke syk (?) - ergo er ikke sykemelding riktig, men svangerskapspenger er like bra altså :happy: Bedre, for den slipper du å fornye hver 4. uke pluss/minus :hilarious:
 
Vært 100% sykemeldt siden juni. Fjerde barnet og tredje bekkenløsning.. og med jobben jeg hadde går ikke det! Så legen ville ganske kjapt sykemelde meg, og jeg blir jo ikke bedre før babyen kommer ut dessverre :p
Du må rett og slett kjenne litt på dine egne begrensninger. Har erfaring med flere leger og jeg merker hvordan det hos noen har satt lengre inne å ta det alvorlig nok når jeg sier jeg har vondt, for «alle gravide har vondt» liksom, er bare jeg som må ta meg sammen følte jeg de mente.
Men når du såvidt klarer å gå, gråter hver eneste dag av smerter og er sengeliggende flere dager etter noe som er litt anstrengende eller etter å ha gått/stått for lenge.. det er jo ikke normalt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp