Sykemelding?

[Hattifnatt♡]

Før sommeren var jeg sykemeldt pga. en kronisk sykdom jeg har. Planen var å trappe gradvis opp etter ferien. Jeg har nå jobbet 50 % i to uker, og skal til legen igjen om en ukes tid. Utfordringen er at jeg har blitt så utrolig dårlig de siste to dagene. Har vært litt kvalm før det også, men nå har det bare eskalert. I tillegg har jeg gått fra å være trøtt på ettermiddagene til å være kjempetrøtt også om formiddagen. Jeg er i en lederstilling, og de siste dagene har jeg løst det med hjemmekontor og å kun gjøre det mest nødvendige. Klarer dere andre som er så kvalme å være i jobb? Jeg syns det er kjempevanskelig, særlig når det gjelder oppgaver jeg ikke selv kan velge når jeg skal utføre, og oppgaver som krever at jeg er «på». For meg føles det i utgangspunktet som et nederlag å være sykemeldt (jobber med den holdningen). Hadde kanskje syns det var lettere hvis jeg ikke allerede har vært/er sykemeldt nå, har så lyst til å komme meg ut av sykemeldingen.. noen gode råd?

 

[Atziri]

Mitt beste råd er å ta vare på deg selv og lille i magen. I mitt første svangerskap gikk jeg på jobb samtidig som jeg kasta opp, fordi det var så stort nederlag å bli sykemeldt. Endte opp med at jeg møtte veggen, ble sykemeldt resten av svangerskapet og kom meg faktisk aldri tilbake til den jobben… I tillegg til at jeg slet psykisk på grunn av det jeg opplevde som et veldig stort nederlag.
I svangerskap nr 2 ble jeg sykemeldt med en gang jeg var for kvalm til å gå på jobb. Så var jeg sykemeldt helt til kvalmen ga seg, og da følte jeg meg klar for å jobbe igjen. Psyken var intakt, jeg passet på meg selv og babyen med god samvittighet. Hele svangerskapet ble mye bedre.
Nå når jeg venter nr 3 tenker jeg å gjøre det samme. Be om sykemelding når jeg kjenner behovet, sånn at jeg ikke sliter meg ut. Det er ingen som gir deg medalje for å gå på jobb når du er syk og utslitt. Tenk heller på deg selv først En graviditet er tross alt en liten del av hele arbeidslivet, og ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for eller føle som et nederlag. Så kan du heller jobbe med å komme tilbake delvis i jobb når kroppen ikke er opptatt med å lage en liten bebis

 

[Frozar]

Enig med Atziri! Viktigste er deg og baby,alt annet får komme etter.
Synes vi skal være flinke å «utnytte» at vi faktisk har mulighet og rett til å sykemelde oss når vi har behov for det.
Tror alt for mange går å sliter seg ut fordi de aldri skal være syke. Eneste som går på en smell da er deg selv.

 

[Hattifnatt♡]

Mitt beste råd er å ta vare på deg selv og lille i magen. I mitt første svangerskap gikk jeg på jobb samtidig som jeg kasta opp, fordi det var så stort nederlag å bli sykemeldt. Endte opp med at jeg møtte veggen, ble sykemeldt resten av svangerskapet og kom meg faktisk aldri tilbake til den jobben… I tillegg til at jeg slet psykisk på grunn av det jeg opplevde som et veldig stort nederlag.
I svangerskap nr 2 ble jeg sykemeldt med en gang jeg var for kvalm til å gå på jobb. Så var jeg sykemeldt helt til kvalmen ga seg, og da følte jeg meg klar for å jobbe igjen. Psyken var intakt, jeg passet på meg selv og babyen med god samvittighet. Hele svangerskapet ble mye bedre.
Nå når jeg venter nr 3 tenker jeg å gjøre det samme. Be om sykemelding når jeg kjenner behovet, sånn at jeg ikke sliter meg ut. Det er ingen som gir deg medalje for å gå på jobb når du er syk og utslitt. Tenk heller på deg selv først En graviditet er tross alt en liten del av hele arbeidslivet, og ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for eller føle som et nederlag. Så kan du heller jobbe med å komme tilbake delvis i jobb når kroppen ikke er opptatt med å lage en liten bebis

Enig med Atziri! Viktigste er deg og baby,alt annet får komme etter.
Synes vi skal være flinke å «utnytte» at vi faktisk har mulighet og rett til å sykemelde oss når vi har behov for det.
Tror alt for mange går å sliter seg ut fordi de aldri skal være syke. Eneste som går på en smell da er deg selv.

Takk for gode svar. Jeg er jo egentlig helt enig, og så blir jeg holdt tilbake av egen stolthet. Fordi jeg ikke liker å måtte være borte fra jobb, eller å ha en sykdom. Føles nok verre fordi jeg allerede har vært sykemeldt, og det er den årsaken jeg på en måte sliter med. Syns det er vanskelig å akseptere at jeg i perioder ikke kan jobbe fullt fordi jeg har en sykdom. Men det er jo ikke min skyld, står ikke på viljen Og så vil jeg jo ikke skakkjøre meg helt i svangerskapet heller, vil jo ta vare på meg selv og baby.

Bekymrer meg også for sykepenger, selv om jeg bare har vært sykemeldt siden rett før ferien. Og kan jo være i et år. Så det er vel ingen grunn til bekymring, kommer vel til å bli bedre om noen uker, og skal jo uansett føde i mars og når man er i permisjon tjener man vel opp full rett til sykepenger igjen? Eller er det sånn at man må være i jobb igjen i 26 uker etter permisjonen for å tjene opp full rett? Alt man skal bekymre seg for..

 

[Strikkedilla]

Før sommeren var jeg sykemeldt pga. en kronisk sykdom jeg har. Planen var å trappe gradvis opp etter ferien. Jeg har nå jobbet 50 % i to uker, og skal til legen igjen om en ukes tid. Utfordringen er at jeg har blitt så utrolig dårlig de siste to dagene. Har vært litt kvalm før det også, men nå har det bare eskalert. I tillegg har jeg gått fra å være trøtt på ettermiddagene til å være kjempetrøtt også om formiddagen. Jeg er i en lederstilling, og de siste dagene har jeg løst det med hjemmekontor og å kun gjøre det mest nødvendige. Klarer dere andre som er så kvalme å være i jobb? Jeg syns det er kjempevanskelig, særlig når det gjelder oppgaver jeg ikke selv kan velge når jeg skal utføre, og oppgaver som krever at jeg er «på». For meg føles det i utgangspunktet som et nederlag å være sykemeldt (jobber med den holdningen). Hadde kanskje syns det var lettere hvis jeg ikke allerede har vært/er sykemeldt nå, har så lyst til å komme meg ut av sykemeldingen.. noen gode råd?

jeg tenker at jobben din nå er først og fremst å ta vare på deg selv og spira så får vanlig jobb komme i andre rekke for en periode. Er tross alt bare en kort periode av livet man er gravid og må nesten passe på helsa da. Du kan pushe deg på jobb resten av livet. Jeg pusha det for langt forrige graviditet fordi det var så fjernt for meg å tenke på å bli sykemeldt. Endte uansett opp med å bli sykemeldt til slutt. I ettertid skjønner jeg ikke helt hva jeg holdt på med og tenker nå at jeg utsatte meg for en unødvendig hard påkjenning som jeg burde ha ungått. Sykemelding er jo uansett noe man etter vurdering av lege fordi man trenger det, da er det ikke sånn at man «burde presse litt til/tåle litt mer» osv. håper uansett at du snart føler deg bedre!

 

[Hattifnatt♡]

jeg tenker at jobben din nå er først og fremst å ta vare på deg selv og spira så får vanlig jobb komme i andre rekke for en periode. Er tross alt bare en kort periode av livet man er gravid og må nesten passe på helsa da. Du kan pushe deg på jobb resten av livet. Jeg pusha det for langt forrige graviditet fordi det var så fjernt for meg å tenke på å bli sykemeldt. Endte uansett opp med å bli sykemeldt til slutt. I ettertid skjønner jeg ikke helt hva jeg holdt på med og tenker nå at jeg utsatte meg for en unødvendig hard påkjenning som jeg burde ha ungått. Sykemelding er jo uansett noe man etter vurdering av lege fordi man trenger det, da er det ikke sånn at man «burde presse litt til/tåle litt mer» osv. håper uansett at du snart føler deg bedre!

Takk for svar Vil jo unngå nettopp det, å presse meg så mye at det går utover resten av svangerskapet osv. Har heldigvis en lege som er tydelig på hva hun mener er det beste, så får nok hjelp med vurderingen når jeg skal dit!

 

[skilpadde]

Du er viktigere en jobben din, din helse og velvære er det viktigste nå, min teori er at når vi er slitne, trøtte og kvalme, er for at kroppen vil såve og slappe av! Den får det ikke i jobb når man er dårlig og presser seg, så treffer man veggen og blir utslittsom min mamma sier hele tiden, lytt til kroppen din! Man skal aldri ha dårlig samvitighet for det