Sykemelding tøff periode i livet

  • Trådstarter Trådstarter Gjest
  • Opprettet Opprettet
G

Gjest

Guest
Er det å gå gjennom noe tøfft grunn nok til å få sykemelding? Er igjennom en utredning av begge barna våre og ting er tøffe på hjemmebane og det hele er veldig emosjonellt. Kan begynne å gråte på jobb og har veldig lite energi, lite å gi. Jobber med barn så er en jobb man må være pålogget hele tiden. Sliter med søvnen og immunforsvaret er nok nedsatt pga alt, har hatt div smårusk. Har aldri vært sykemeldt før så vet ikke hva som er grunn nok. Jeg er jo ikke direkte syk, men fungerer heller ikke godt i jobb for tiden.
 
Ja, det er mer enn god nok grunn.
 
Men hvordan gjør man det? Hva sier man? Jeg syns det er så flaut/ubehagelig å gå til lege og vet ikke helt hva jeg skal si. Skal jeg spørre rett ut om sykemelding liksom? Er så redd for å få et nei, du er frisk, kom deg på jobb... Hadde jo ikke vært verdens undergang men hadde nok følt meg enda lavere da :(
 
Du sier akkurat det du skrev her. At du rett og slett er utslitt pga jobb og ang barna. Jeg forstår deg veldig godt. På det verste ang barna her så hadde jeg ikke klart å jobbe. Jeg er kronisk syk selv så har ikke jobbet på noen år utenom noen steder gjennom nav. Syke barn og mye sykehus er slitsomt og noe mange tar ut sykmelding for. Enkelte jobber kun noen få prosenter i flere år. Vi har alle vår egen terskel ang hva vi tåler, så bare hør på kroppen din.
 
Gjest skrev:
Er det å gå gjennom noe tøfft grunn nok til å få sykemelding? Er igjennom en utredning av begge barna våre og ting er tøffe på hjemmebane og det hele er veldig emosjonellt. Kan begynne å gråte på jobb og har veldig lite energi, lite å gi. Jobber med barn så er en jobb man må være pålogget hele tiden. Sliter med søvnen og immunforsvaret er nok nedsatt pga alt, har hatt div smårusk. Har aldri vært sykemeldt før så vet ikke hva som er grunn nok. Jeg er jo ikke direkte syk, men fungerer heller ikke godt i jobb for tiden.
Klikk for å utvide …

finnes en diagnose som heter «tilpassningsforstyrrelse», som oppstår pga store livsbelastninger som utløser en stress reaksjon. Høres ut som du faller innunder der. Ville sagt til fastlege akkurat hvordan du har det og dine bekymringer for egen psykiske helse. Nå kjenner jeg ikke fastlegen din, men de fleste fastleger vill ikke ha noe problem med å sykemelde en pasient med din historie
 
Tror også du kommer til å få sykemelding, og det er helt innafor. Du sier det du skriver her - også får dere en god dialog ut av det. Ingen tjener på at du går på veggen ❤️

Jeg ble hasta til legen av ei på jobb for noen år siden, fordi jeg holdt på å besvime. Lå på ekg, og begynte å gråte. Ble jo redd. Etter en kjapp samtale med lege (som hadde tatt blodprøver av meg noen uker før) så følte han at det var livet som var hardt og tøft for meg akkurat da, og at manglende søvn også spilte en rolle. Han skrev «utmattelse» i sykemeldinga mi, og jeg var sykemeldt 100% i en hel mnd, også videre i 40% fra mars til august/ferie. Så dette er noe de (forhåpentligvis) har forståelse for ❤️
 
Synes absolutt du burde få sykemelding, og det kommer nok legen din også til å si. Men i tillegg til sykemelding, kan det jo være lurt å jobbe med problemene? Kanskje du trenger noen å snakke med? :-) Virker som om folk flest har veldig høy terskel for å gjøre det, men nesten alle går vel gjennom tunge perioder i livet.
 
"Etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes det sykepenger til «… den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

Det står altså eksplisitt i loven at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer ikke utløser rett til sykepenger.

Selve grunnvilkåret for å få sykepenger er at man selv er syk eller skadet."

Men ut fra dette virker det jo umulig...?
 
Gjest skrev:
"Etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes det sykepenger til «… den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

Det står altså eksplisitt i loven at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer ikke utløser rett til sykepenger.

Selve grunnvilkåret for å få sykepenger er at man selv er syk eller skadet."

Men ut fra dette virker det jo umulig...?
Klikk for å utvide …

Man sykemeldes ikke for arbeidsuførhet i seg selv, men pga symptomene. Høyt symptomtrykk gir funksjonsnedsettelse. F,eks kan økonomiske problemer utløse depresjon. Da er det depresjonen som er sykemeldings grunnlaget og ikke de økonomiske problemene. Et annet eks er sorg reaksjon eller andre kriser i livet (eks dødsfall, Sykdom i familien, samlivsbrudd osv) gir i seg selv ikke grunnlag for sykemelding, men diagnosene angst, depresjon eller tilpassningsforstyrrelse gjør det.
 
Veldigt god grund til att få sykemelding. Fick det selv da jeg hade det tufft med minste som skulle utredes plus annet i familjen
 
Veldigt god grund til att få sykemelding. Fick det selv da jeg hade det tufft med minste som skulle utredes plus annet i familjen
 
Gjest skrev:
"Etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes det sykepenger til «… den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

Det står altså eksplisitt i loven at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer ikke utløser rett til sykepenger.

Selve grunnvilkåret for å få sykepenger er at man selv er syk eller skadet."

Men ut fra dette virker det jo umulig...?
Klikk for å utvide …

Du kan sykemeldes for en sosial eller økonomisk situasjon som preger deg så pass at du blir syk av det. Dette kan for eksempel kalles "Psykisk ubalanse situasjonsbetinget / akutt belastningslidelse", og det er altså ikke årsaken som gjør at du sykmeldes - men den reaksjonen du får på situasjonen. Det kvalifiserer som sykdom, og gir rett til sykepenger. Dette vet også legen din :)
 
Takk for svar og snøtte folkens!

Virker som det er enighet her om at det er innafor hvertfall, så da skader det jo ikke å prøve. Tenker det er viktig å ta vare på seg selv oppi det hele. Merker at når jeg er sliten så fosser negative tanker fram og alt blir veldig tungt. Tenker at ting blir bedre når utredning osv er ferdig
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp