Jeg jobber som bingovertinne og er nå 33 uker på vei. I desember ble jeg sendt til et lokale som er nærmere der jeg bor, som en del av tilrettelegging for meg.
Syns det er veldig tøft å være på jobb om dagen pga en kunde som har trakassert meg en stund. Det begynte først med uønsket oppmerksomhet der han kom med ekle kommentarer. Han ville møtes etter jeg var ferdig på jobb for kvelden. Jeg sa så klart nei, at jeg var i et forhold og at jeg er gravid og absolutt ikke interessert, Jeg er som regel ferdig rundt kl 22.30 når jeg jobber kveld. Siden han sa det begynte jeg å se meg godt for og være obs da jeg gikk fra jobb.
Etter en stund med sånne kommentarer sa jeg klart ifra at jeg ikke satt pris på det og at jeg syntes det var ubehagelig. Etter det begynte han bare å bli direkte slem og frekk. Han beskyldte meg for å stjele penger av han, han prøvde flere ganger å lure meg for penger. Han kalte meg dum og treig på flere forskjellige måter og han har flere ganger kommentert magen min og ungen. Dette begynte i slutten av desember og etter flere ubehagelige situasjoner med han, og flere tlf samtaler med daglig leder fikk jeg ledelsen endelig til å forstå at han måtte utestenges. Jeg ga han beskjed om at jeg hadde snakket med ledelsen og at han nå er utestengt, men dette syntes han selvfølgelig ikke noe om og fortsetter å komme innom og blir mer og mer sur for hver gang jeg sier at han må gå.
Vi jobber alene på vakt, og jeg har begynt å ringe noen hver kveld jeg drar fra jobb for å føle meg litt tryggere. Jeg har opplevd denne situasjonen som veldig følelsesmessig krevende, da denne mannen for meg virker veldig skummel og utilregnelig. Føler at denne situasjonen ikke hadde trengt å gå så langt, hvis ledelsen hadde tatt meg på alvor og tatt tak i dette tidligere. Ei tidligere ansatt på dette lokalet ble slått av en mann som hadde oppført seg ufint mot henne over en periode så jeg har så klart det i bakhodet.
Jeg jobber et sted der mennesker kommer og bruker veldig mye penger for å vinne penger, og flere av disse menneskene blir mindre hyggelige når de taper. I tillegg til at jeg jobber alene i dette miljøet, er det også flere ting som jeg synes er vanskeligere for hver dag som går. Ting som ikke kan tilrettelegges fordi vi jobber alene på vakt. Det er f.eks. ingen vinduer i lokalet, og jeg har mye hetetokter om dagen. Hvis jeg skal kunne lufte meg må jeg gå ut en av dørene, men da ser jeg ikke kassen og heller ikke om det kommer kunder. Er dårlig luft i lokalet og blir ofte så varm at jeg føler meg uvel. Opplever at kunder har lite forståelse, og når det blir mye mas på en gang opplever jeg det som et veldig stress og får noen ganger kynnere pga det.
Har sagt ifra om at jeg syns det er mye tøffere å jobbe kvelden pga mer stress, vanskeligere klientell og flere tunge oppgaver, men enda så har jeg denne mnd. blitt satt opp på dobbelt så mange kveldsvakter som dagvakter.
Har nesten hver dag de to siste ukene sittet på jobb med lyst til å gråte. Nå har det gått så langt at jeg ikke har overskudd til noe annet enn jobb, og hvis jeg våkner om natta så er jobb det første jeg tenker på og gruer meg til. Er midt i en flytteprosess som også er ganske slitsomt. Har det siste halvannet år slitt med depresjon. Noen mnd. inn i svangerskapet ble jeg mye bedre pga samtaler hos dps og pga jeg, enda å bli gravid ikke var planlagt for første gang på lenge følte glede og fikk lyst på livet igjen. Nå merker jeg at gamle tanker begynner å besøke meg igjen.
En del av meg sier at jeg må bite tenna sammen og holde ut fordi jeg ikke er fysisk syk, mens en annen side av meg har lyst til å ringe legen, forklare sitasjonen og be om en sykemelding.
Noen som har vært i en lignende vanskelig jobbsituasjon i svangerskapet? Hva gjorde dere? Og noen tanker om dette er en gyldig grunn til sykemelding?
Takker for svar.
Syns det er veldig tøft å være på jobb om dagen pga en kunde som har trakassert meg en stund. Det begynte først med uønsket oppmerksomhet der han kom med ekle kommentarer. Han ville møtes etter jeg var ferdig på jobb for kvelden. Jeg sa så klart nei, at jeg var i et forhold og at jeg er gravid og absolutt ikke interessert, Jeg er som regel ferdig rundt kl 22.30 når jeg jobber kveld. Siden han sa det begynte jeg å se meg godt for og være obs da jeg gikk fra jobb.
Etter en stund med sånne kommentarer sa jeg klart ifra at jeg ikke satt pris på det og at jeg syntes det var ubehagelig. Etter det begynte han bare å bli direkte slem og frekk. Han beskyldte meg for å stjele penger av han, han prøvde flere ganger å lure meg for penger. Han kalte meg dum og treig på flere forskjellige måter og han har flere ganger kommentert magen min og ungen. Dette begynte i slutten av desember og etter flere ubehagelige situasjoner med han, og flere tlf samtaler med daglig leder fikk jeg ledelsen endelig til å forstå at han måtte utestenges. Jeg ga han beskjed om at jeg hadde snakket med ledelsen og at han nå er utestengt, men dette syntes han selvfølgelig ikke noe om og fortsetter å komme innom og blir mer og mer sur for hver gang jeg sier at han må gå.
Vi jobber alene på vakt, og jeg har begynt å ringe noen hver kveld jeg drar fra jobb for å føle meg litt tryggere. Jeg har opplevd denne situasjonen som veldig følelsesmessig krevende, da denne mannen for meg virker veldig skummel og utilregnelig. Føler at denne situasjonen ikke hadde trengt å gå så langt, hvis ledelsen hadde tatt meg på alvor og tatt tak i dette tidligere. Ei tidligere ansatt på dette lokalet ble slått av en mann som hadde oppført seg ufint mot henne over en periode så jeg har så klart det i bakhodet.
Jeg jobber et sted der mennesker kommer og bruker veldig mye penger for å vinne penger, og flere av disse menneskene blir mindre hyggelige når de taper. I tillegg til at jeg jobber alene i dette miljøet, er det også flere ting som jeg synes er vanskeligere for hver dag som går. Ting som ikke kan tilrettelegges fordi vi jobber alene på vakt. Det er f.eks. ingen vinduer i lokalet, og jeg har mye hetetokter om dagen. Hvis jeg skal kunne lufte meg må jeg gå ut en av dørene, men da ser jeg ikke kassen og heller ikke om det kommer kunder. Er dårlig luft i lokalet og blir ofte så varm at jeg føler meg uvel. Opplever at kunder har lite forståelse, og når det blir mye mas på en gang opplever jeg det som et veldig stress og får noen ganger kynnere pga det.
Har sagt ifra om at jeg syns det er mye tøffere å jobbe kvelden pga mer stress, vanskeligere klientell og flere tunge oppgaver, men enda så har jeg denne mnd. blitt satt opp på dobbelt så mange kveldsvakter som dagvakter.
Har nesten hver dag de to siste ukene sittet på jobb med lyst til å gråte. Nå har det gått så langt at jeg ikke har overskudd til noe annet enn jobb, og hvis jeg våkner om natta så er jobb det første jeg tenker på og gruer meg til. Er midt i en flytteprosess som også er ganske slitsomt. Har det siste halvannet år slitt med depresjon. Noen mnd. inn i svangerskapet ble jeg mye bedre pga samtaler hos dps og pga jeg, enda å bli gravid ikke var planlagt for første gang på lenge følte glede og fikk lyst på livet igjen. Nå merker jeg at gamle tanker begynner å besøke meg igjen.
En del av meg sier at jeg må bite tenna sammen og holde ut fordi jeg ikke er fysisk syk, mens en annen side av meg har lyst til å ringe legen, forklare sitasjonen og be om en sykemelding.
Noen som har vært i en lignende vanskelig jobbsituasjon i svangerskapet? Hva gjorde dere? Og noen tanker om dette er en gyldig grunn til sykemelding?
Takker for svar.
Jeg fikk en 50 % sykemelding ut mnd, og så avventer det en 100% sykemelding de siste to ukene før permisjonen begynner dersom arbeidsgiver ikke ordner opp og tilrettelegger. Hadde det vært helt opp til meg ville jeg ikke dratt tilbake på jobb, siden jeg virkelig mistrives. Men å få pauser i mellom hjelper mye det også.