Sykemelding og gravid

[Tibbs]

Jeg er gravid i uke 17 og har blitt 100% sykemeldt. Jeg synes det er vanskelig og tøft fordi jeg egentlig føler meg i god form, men to forskjellige jordmødre og en lege har uavhengig av hverandre sagt at de synes sykemelding er lurt, og gjerne i 100%.

Bakgrunnen for sykemeldingen er mitt forrige svangerskap, som endte i alvorlig svangerskapshypertensjon, og de var svært bekymret for svangerskapsforgiftning. Jeg ble satt igang i uke 37 med seteleie og baby med vekstavvik, og det var fordi de virkelig ikke klarte å få ned blodtrykket mitt. Babyen derimot hadde det helt fint, og hadde nok hatt godt av et par uker til i magen, ettersom hun var så liten. Som jordmor sa, det skal mye til før de setter i gang en fødsel under disse forutsetningen, så det er absolutt en god medisinsk grunn til at jeg ikke skal stresse, ta det mest mulig med ro og hvile når jeg kan dette svangerskapet. (Spesielt siden de allerde ser tendenser til et forhøyet blodtrykk, hvertfall i forbindelse med stress).

Men så var det meg nå da. Jeg føler meg jo bra, og føler at jeg snylter på hele systemet ved å være hjemme. Samtidig så vet jeg at jobben min ikke akkurat legger til rette for en stessfri hverdag hvor jeg kan hvile hvis jeg trenger, jeg jobber som lærer. Men jeg synes det er så fryktelig vanskelig å skulle forklare dette for arbeidsgiver og nav når jeg faktisk sitter der og egentlig føler meg ganske bra. Jeg bekymrer meg for hvordan jeg skal takle oppfølgingsplaner og dialogmøter og arveidsutprøving og alt det der når jeg på en side føler meg bra, men på den andre siden vet at det skal lite til før jeg ender opp der jeg var for et år siden (er et år siden forrige fødsel).
Også er jo spørsmålet da, føler jeg meg bra nå fordi jeg er sykemeldt? Hvordan hadde det vært om jeg var på jobb? (Og det vet jeg egentlig svaret på.... Jobbet fram til påske og ble sykemeldt rett etter... Og jeg hadde mye hodepine og magesmerter og kvalme, så brukte en del egenmelding... Dette har forsvunnet helt etter jeg ble sykemeldt).

Noen tips? Hvordan takler dere lange halvveis ufrivillige sykemeldinger selv om dere egentlig vet det er best? Hvordan gjør man det rundt oppfølging med nav og arbeidsgiver når de egentlig er på å ha flest mulig folk ut i arbeid, og du egentlig burde holde deg langt unna?

Også var det godt å bare lufte tanker litt også...

 

[Eskimonika]

Med så alvorlig blodtrykkstigning sist er jeg enig med JM og lege. Da er SM det riktige for deg i håp om å unngå at det skjer igjen.
Kjenner ei som fikk alvorlig svangerskapsforgiftning helt akutt. Rett inn på forløsning flere måneder før termin og de fikk etterpå beskjed om at det var bare timer unna at det stod om livet for dem begge.

Neste svangerskap hadde hun tett oppfølging på fødepoliklinikk og var fullt SM hele veien. Da klarte de holde BT i sjakk og hun gikk til termin

 

[Oktoberglad]

Jeg er gravid i uke 17 og har blitt 100% sykemeldt. Jeg synes det er vanskelig og tøft fordi jeg egentlig føler meg i god form, men to forskjellige jordmødre og en lege har uavhengig av hverandre sagt at de synes sykemelding er lurt, og gjerne i 100%.

Bakgrunnen for sykemeldingen er mitt forrige svangerskap, som endte i alvorlig svangerskapshypertensjon, og de var svært bekymret for svangerskapsforgiftning. Jeg ble satt igang i uke 37 med seteleie og baby med vekstavvik, og det var fordi de virkelig ikke klarte å få ned blodtrykket mitt. Babyen derimot hadde det helt fint, og hadde nok hatt godt av et par uker til i magen, ettersom hun var så liten. Som jordmor sa, det skal mye til før de setter i gang en fødsel under disse forutsetningen, så det er absolutt en god medisinsk grunn til at jeg ikke skal stresse, ta det mest mulig med ro og hvile når jeg kan dette svangerskapet. (Spesielt siden de allerde ser tendenser til et forhøyet blodtrykk, hvertfall i forbindelse med stress).

Men så var det meg nå da. Jeg føler meg jo bra, og føler at jeg snylter på hele systemet ved å være hjemme. Samtidig så vet jeg at jobben min ikke akkurat legger til rette for en stessfri hverdag hvor jeg kan hvile hvis jeg trenger, jeg jobber som lærer. Men jeg synes det er så fryktelig vanskelig å skulle forklare dette for arbeidsgiver og nav når jeg faktisk sitter der og egentlig føler meg ganske bra. Jeg bekymrer meg for hvordan jeg skal takle oppfølgingsplaner og dialogmøter og arveidsutprøving og alt det der når jeg på en side føler meg bra, men på den andre siden vet at det skal lite til før jeg ender opp der jeg var for et år siden (er et år siden forrige fødsel).
Også er jo spørsmålet da, føler jeg meg bra nå fordi jeg er sykemeldt? Hvordan hadde det vært om jeg var på jobb? (Og det vet jeg egentlig svaret på.... Jobbet fram til påske og ble sykemeldt rett etter... Og jeg hadde mye hodepine og magesmerter og kvalme, så brukte en del egenmelding... Dette har forsvunnet helt etter jeg ble sykemeldt).

Noen tips? Hvordan takler dere lange halvveis ufrivillige sykemeldinger selv om dere egentlig vet det er best? Hvordan gjør man det rundt oppfølging med nav og arbeidsgiver når de egentlig er på å ha flest mulig folk ut i arbeid, og du egentlig burde holde deg langt unna?

Også var det godt å bare lufte tanker litt også...

Kan jeg få være nysgjerrig å spørre om hva blodtrykket ditt er dette svangerskapet? Jeg er ikke mer en 14 uker på vei, men både jordmor og lege rynker litt på nesa over kontinuerlig høyt blodtrykk. Her og er det snakk om sykemelding (noe ikke jeg heller føler for!). Mitt forrige svangerskap var preget av høyt undertrykk, inn og ut av sykehus, fødsel i uke 35....

 

[Tibbs]

Med så alvorlig blodtrykkstigning sist er jeg enig med JM og lege. Da er SM det riktige for deg i håp om å unngå at det skjer igjen.
Kjenner ei som fikk alvorlig svangerskapsforgiftning helt akutt. Rett inn på forløsning flere måneder før termin og de fikk etterpå beskjed om at det var bare timer unna at det stod om livet for dem begge.

Neste svangerskap hadde hun tett oppfølging på fødepoliklinikk og var fullt SM hele veien. Da klarte de holde BT i sjakk og hun gikk til termin

Takk for tilbakemelding, ja det er vel det som er tanken... At jeg skal klare å holde blodtrykk i sjakk denne gangen.

 

[Tibbs]

Kan jeg få være nysgjerrig å spørre om hva blodtrykket ditt er dette svangerskapet? Jeg er ikke mer en 14 uker på vei, men både jordmor og lege rynker litt på nesa over kontinuerlig høyt blodtrykk. Her og er det snakk om sykemelding (noe ikke jeg heller føler for!). Mitt forrige svangerskap var preget av høyt undertrykk, inn og ut av sykehus, fødsel i uke 35....

Før jeg ble sykemeldt nå, så lå det på rundt 130/85, når jeg var på kontroll nå etter sykemelding lå det på 120/80. Hvordan er ditt (hvis jeg er nysgjerrig tilbake, men du må ikke svare altså)? Ja, jeg kjenner meg igjen med det der med ut å inn av sykehus, hadde vært deilig å slippe det denne gangen, og hvis det er sykemelding som må til så er det vel verdt det. Hvordan føler du deg da? Er du også sånn at du egentlig føler deg i ganske god form og ikke merker så mye til det blodtrykket?

 

[Oktoberglad]

Før jeg ble sykemeldt nå, så lå det på rundt 130/85, når jeg var på kontroll nå etter sykemelding lå det på 120/80. Hvordan er ditt (hvis jeg er nysgjerrig tilbake, men du må ikke svare altså)? Ja, jeg kjenner meg igjen med det der med ut å inn av sykehus, hadde vært deilig å slippe det denne gangen, og hvis det er sykemelding som må til så er det vel verdt det. Hvordan føler du deg da? Er du også sånn at du egentlig føler deg i ganske god form og ikke merker så mye til det blodtrykket?

Da ligger vi relativt likt. Sist måling ble gjort på fredag, da lå det på 140/90. Skal tilbake på torsdag for ny måling. Føler meg jo egentlig i form, er vel bare plaget av det «vanlige» - litt kvalme og trøtthet. Sist svangerskap merket jeg ikke noe til blodtrykket og at det var høyt, annet enn at når det virkelig var høyt kjente jeg pulsen slå i armene.
Har du andre signaler på eventuell tidlig sv.forgiftning? Ødemer, proteiner, hodepine eller lignende?
Kjipt dette med truende blodtrykk, det er liksom så usynlig!

 

[Tibbs]

Da ligger vi relativt likt. Sist måling ble gjort på fredag, da lå det på 140/90. Skal tilbake på torsdag for ny måling. Føler meg jo egentlig i form, er vel bare plaget av det «vanlige» - litt kvalme og trøtthet. Sist svangerskap merket jeg ikke noe til blodtrykket og at det var høyt, annet enn at når det virkelig var høyt kjente jeg pulsen slå i armene.
Har du andre signaler på eventuell tidlig sv.forgiftning? Ødemer, proteiner, hodepine eller lignende?
Kjipt dette med truende blodtrykk, det er liksom så usynlig!

Mye av det samme som meg da ja. Var inne og målte blodtrykk hos lege eller sykehus to ganger i uka de siste ukene, og var også lagt på obspost med jevne mellomrom for at de skulle få et bedre bilde av blodtrykket. Fikk tilslutt blodtrykksmedisin, men den funket overhode ikke. Da ble jeg lagt inn, og blodtrykket bare fortsatte å stige. Hadde ingen andre symptomer på forgiftning, men legene drev egentlig bare å ventet på at det skulle slå ut. De turte feks ikke prøve på vending (seteleie) i tilfelle det skulle irritere morkaka. Ble tilslutt satt igang av hensyn til meg, babyen hadde det jo helt fint bare at hun var litt liten. Det er egentlig helt utrolig, jeg hadde ingen aning selv over hvor dårlig jeg egentlig var, for jeg følte meg jo bra. Litt frustrert over å bli låst til senga for å hvile bare.

Så ja, det er veldig usynlig. I starten av svangerskapet visste jeg vel egentlig ikke at noe sånt kunne være et problem en gang. Føler liksom det er lettere å forklare sykemelding når man har skikkelig bekkenløsning eller hyperremesis eller noe. Da skjønner jo alle hvorfor man ikke kan gå på jobb. Man får ikke helt samme forståelse med høyt blodtrykk, selv om det nesten kan være mye mer alvorlig. (Og når man ikke skjønner det helt selv en gang, kan man hvertfall ikke forvente at andre skal forstå ).

Men jammen var det hvertfall godt å høre at det et flere i samme situasjon, selv om jeg virkelig håper vi begge kan gå trygt inn til termin denne gangen

 

[Oktoberglad]

I mitt tilfelle og var det heller ingen som «turte» å sette ord på hva som var galt. Fikk ikke medisiner, men rakk ikke gå de siste kritiske ukene heller. Min fødsel endte i hastesnitt etter 24 t med rier. Jeg har aldri fått det forklart, men jeg har alltid tenkt at når vannet gikk så mye for tidlig var det kanskje kroppen sin måte å ordne opp selv.

Forrige svangerskap fikk jeg ikke lov å jobbe (jobbet nattevakt i bolig), og måtte sådan ikke forklare meg for noen ang. blodtrykket. Men nå er jeg lærer og har en hel hærskare å forklare meg for. Gruer meg! Har man ikke slitt med høyt blodtrykk vet man nok ikke helt hvor farlig det kan være heller[emoji6]

Prøv å ta tiden du får til overs med godt mot! Masse tid til forberedelser og opplading til tyngre tider!