Sykemelding i forbindelse med IVF

Klukkhøne

Andre møte med forumet
Hvor vanlig er det? Når bør den starte og slutte?

Har vært sykemeldt i snart 11 uker. De siste 3 pga ISCI forsøk (som ble avbrutt), de første pga at jeg var sliten mentalt og fysisk av andre årsaker.

Det er jo obligatoriske samtaler i forbindelse med at man er borte så lenge, og under en slik samtale følte jeg meg tvunget til å fortelle hvorfor jeg mest sannsynlig ikke kom tilbake på jobb sånn med engang. Dette var noe jeg ikke hadde lyst å fortelle i utgangspunktet, fordi jeg mener de på jobb ikke har noe med d.

Men siden dette forsøket ble avbrutt og nytt er planlagt i april, MÅ jeg nok fortelle sjefen min om det slik at hun kan skaffe vikar for meg i tide og kan planlegge i forhold til produksjonen på jobb (jobber med oppdrett av torsk og rognkjeks).

Men er det egentlig vanlig å være sykemeldt i forbindelse med forsøk? Jeg ønsker det selv, slik at jeg kan holde ræva mi mer i ro (har gård i tillegg) ;)
 
Æ var sykemldt bare ved uttak og innsett. Fikk ikke bivirkninger fra medisiner så klarte helt fint å jobbe. Og i rugetid jobba æ veldig mye med masse overtid og d gikk fint. Men e sykemldt nu pga bekkenløsning.. Så e litt gla at æ ikke var så mye sykemldt før for nu klarer æ ikke å jobbe og trur ikke d blir jobbing før etter permisjon..
 
Jeg var sykmeldt 3 dager for uttak og to uker nylig pga ekstrem svangerskapskvalme (lå rett ut). Reagerte heller ikke på medisinene annet enn at jeg var/er veldig trøtt.
 
Var også bare sykmeldt 3 dager pga uttak/innsett, men alle er forskjellige og noen sliter mer enn andre med prosessen både psykisk og fysisk. Jeg var helt åpen om det på jobben og syntes det var lettere enn ikke å si noe. Lykke til videre :-)
 
Hei! Dette er veldig individuelt, og behovet kan variere fra forsøk til forsøk. I mine 2 første ferskforsøk jobbet jeg mye, og tok lite hensyn til situasjonen. Det resulterte i elendige resultater, dårlig eggproduksjon og befruktning - i tillegg så ble jeg mentalt og fysisk utslitt av alt. Vi bruker så mye ressurser på dette at man bør virkelig ta det hele på alvor, synes jeg. Jobben er ikke viktig for meg lenger, når jeg er i forsøk. Jeg er åpen med sjef og kollegaer, og får til og med støtte der. I de siste 5 ferskforsøkene har jeg vært delvis/helt sykmeldt fra 1 til 2 uker etter spraystart til ut rugeperioden (i tillegg til noen ekstra dager etter testdag for å avreagere etter negativ test). Jeg tar høye doser av medisiner og sliter mye med bivirkninger, så alt i alt så er dette best for meg. Jeg har også en gynekolog med meget god kompetanse i assistert befruktning, som gir meg råd angående dette.

Men vi har alle ulike behov.
 
Jeg er sykemeldt om dagen. begynte med en sykemelding som ikke var relatert til forsøket, og har fått videre sykemelding da legen hørte at jeg skulle i gang med forsøk. Jeg synes det er utrolig godt å kunne fokusere på bare meg selv nå. Nå har jo jeg fått en del bivirkninger av medisinene også, i tillegg til at jeg må reise veldig langt for alle undersøkelser og sånn, og det var mey stress i forbindelse med første UL.
 
Vi bruker så mye ressurser på dette at man bør virkelig ta det hele på alvor, synes jeg.

Dette er jeg veldig enig i. Jeg reagerer ikke på medisinene (har ikke gjort til nå), men siden man først legger så mye tid (og penger) i det, synes jeg det er viktig at man ikke stresser for mye i perioden man holder på. Særlig etter innsett. Man har aldri noen garanti, men så har man hvertfall gjort det man kan får å få suksess. Det er ikke så morro å hente ut egg (d var rett og slett helt j... sist gang).

Under første forsøk var jeg ikke sykemeldt. Jeg hadde tatt ut "potetferie" og d var jeg glad for da, for var fryktelig mye kjøring til sykehuset for UL og blodprøver.

Sykemelding 1 dag for egguttak skjønner jeg ærlig talt ikke vitsen med? Kan man ikke bruke egenmelding den dagen? Hadde jeg kommet med sykemelding for 1-3 dager hadde sjefen sett velig rart på meg.

Men nå er vi heldigvis forskjellige alle sammen:) Håper bare alle tør gjøre det de mener er best for seg og sin situasjon og ikke føler seg presset til å gjøre noe de ikke ønsker eller føler seg komfortabel med. Jeg har følt på det presset. Det er veldig vanskelig for andre å sette seg inn i din situasjon, din smerte/ubehag, din bekymring osv. Noe som ofte resulterer i at de har en mening om d. Gjerne en mening som bagatelliserer din oppfattelse av situasjonen.

Jeg har lovd meg selv at jeg skal passe mer på meg selv framover slik at d foråpentligvis blir et positivt resultat neste gang. En kropp som er i alarmberedskap hele tiden er ikke interessert i å bli gravid. Så for meg som har to jobber er det ikke noe alternativ å dure på som før...
 
Back
Topp