Sykehusopphold

[Stallkjærringa]

Jeg kjenner jeg gruer meg veldig til den første tiden etter fødselen når vi må være på sykehuset. Og ihvertfall om vi må bli liggende noen uker mtp hun jeg har fra før..

Sykehuset jeg skal føde på ligger gå 3 timer unna, så det begrenser også muligheten for at de kan komme på besøk hver dag.. Hun blir 2 i november, og vil jo ikke skjønne så veldig mye av det som foregår

 

[onskedrom]

Det skjønner jeg er en tanke man ikke liker, men du vet jo ikke hvor lenge du blir liggende, så ikke ta sorgene på forskudd. Snakk med henne på forhånd om at når lillebror kommer så blir mamma borte på sykehus en stund langt vekk siden lillebror trenger legehjelp, men at pappa/mormor(eller hvem det er) kommer til å passe på henne og levere henne i bhg, og at dere kan snakke sammen på video? (prøv det med besteforeldre eller noe?). Min erfaring er at de skjønner mye mer enn vi tror og godtar veldig mye. Det er ikke lenge siden jeg diskuterte dette med ei venninne som fikk sin nr 2 3.okt og eldste ble 2 i slutten av des, og hun var mye innlagt på sykehus pga avkortet livmorhals og de var redd for prematur fødsel fra uke 24, og hun sa at hun tenkte mye på det, men at hun eldste tok det greit "mamma var på sykehuset og sånn var det" på en måte. Hun var hjemme med pappa.

Og ikke direkte sammenlignbart, men min var rett over 2 da jeg brakk ankelen og da var jeg kun en natt på sykehus, men det førte jo til en del endringer her hjemme en stund, og farmor hentet i bhg i to-tre mnd før jeg kunne gå igjen og han var der i til pappan kom hjem fra jobb og det godtok han veldig greit når han fikk en forklaring på hvorfor. Selv om han ble litt ekstra kosete på meg om morran.

Pust med magen, forbered henne og deg og snakk om det, så tror jeg det vil gå bra <3

 

[Stallkjærringa]

Det skjønner jeg er en tanke man ikke liker, men du vet jo ikke hvor lenge du blir liggende, så ikke ta sorgene på forskudd. Snakk med henne på forhånd om at når lillebror kommer så blir mamma borte på sykehus en stund langt vekk siden lillebror trenger legehjelp, men at pappa/mormor(eller hvem det er) kommer til å passe på henne og levere henne i bhg, og at dere kan snakke sammen på video? (prøv det med besteforeldre eller noe?). Min erfaring er at de skjønner mye mer enn vi tror og godtar veldig mye. Det er ikke lenge siden jeg diskuterte dette med ei venninne som fikk sin nr 2 3.okt og eldste ble 2 i slutten av des, og hun var mye innlagt på sykehus pga avkortet livmorhals og de var redd for prematur fødsel fra uke 24, og hun sa at hun tenkte mye på det, men at hun eldste tok det greit "mamma var på sykehuset og sånn var det" på en måte. Hun var hjemme med pappa.

Og ikke direkte sammenlignbart, men min var rett over 2 da jeg brakk ankelen og da var jeg kun en natt på sykehus, men det førte jo til en del endringer her hjemme en stund, og farmor hentet i bhg i to-tre mnd før jeg kunne gå igjen og han var der i til pappan kom hjem fra jobb og det godtok han veldig greit når han fikk en forklaring på hvorfor. Selv om han ble litt ekstra kosete på meg om morran.

Pust med magen, forbered henne og deg og snakk om det, så tror jeg det vil gå bra <3

Ja, prøver å ikke ta sorgene på forskudd, men jeg liker å ha kontrollen over ting og være forberedt på så og si alt [emoji28] det er litt slitsomt til tider.
Jeg og tenker nok at pappaen må være hjemme med henne og evt bare komme på et besøk i ny og ne med henne( om jeg blir liggende veldig lenge)
Er nok mange som har vært borti dette før meg og jeg er helt sikkert ikke den siste..

Har også tenkt å forhøre meg med sykehuset om hvordan de pleier å gjøre det mtp store søsken på de familierommene de har der. For da kan de jo overnatte enkelte netter før de drar hjem igjen.

 

[Bliss_nr2]

Har ligget mye og lenge på sykehus i hele oppveksten til vesla, hun har aldri tatt noen "skade" av det. Har kommet på besøk

 

[Flareon]

Tenker mye på det samme. Bor 2t unna sykehuset. Sist var vi 4 døgn pga gulsott. Skal ta det opp med JM til uka siden det bekymrer meg så mye