mkrago
Elsker forumet
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, få ut litt frustrasjon kanskje?
Pappaen min opererte håndleddet for litt over 1 uke siden. Etter noen dager begynte det å bli tegn på infeksjon, men som stor tøff mann sier han ikke noe. På onsdag kveld ringer mamma og spør om jeg kan komme bort en tur, hånden hans er hoven helt opp til ca 2cm nedenfor albuen og han kan ikke røre fingrene. Han nekter fortsatt for at noe er galt og drar ikke til legevakten. På torsdag morgen har han blitt mye verre og drar frivillig til sykehuset for kontroll, får antibiotika og reiser hjem. På fredag har han igjen blitt mye verre og drar frivillig inn på sykehuset, blir lagt rett på isolat med iv antibiotika. Han er hoven i hele kroppen og ansiktet nå 3 dager senere, de har reoperert 1 gang for å skylle ut og skal gjøre det minst 1-2 ganger til.
Jeg er så redd og guttungen min som er vant til å se bestefar hver dag gråter og spørr etter bestefar hele tiden. Vi vet ikke hva slags bakterier det er og jeg er gravid med nedsatt immunforsvar så tørr ikke dra på besøk før vi vet noe mer.
Jeg er redd, sinna, frustrert, bekymret og oppgitt bla. hvorfor kunne han ikke ha dratt til legevakten når vi ba han om det, hvorfor kan han ikke høre, hvorfor kunne han ikke passet bedre på seg selv? Det hjelper ikke akkurat på tankespinnet at faren hans døde av koldbrann pga infeksjon i et leggsår. Satans gamle gubber.
Edit: fant ut i dag at de har glemt å gi han hjertemedisiner på sykehuset. Han har gått opp ca 15kg pga ødemer og reoperasjonen som skulle skje i dag har blitt utsatt på ubestemt tid. Nå er de redde for hjertet hans og kan ikke gjøre det de må med infeksjonen fordi de har driti på draget.
Pappaen min opererte håndleddet for litt over 1 uke siden. Etter noen dager begynte det å bli tegn på infeksjon, men som stor tøff mann sier han ikke noe. På onsdag kveld ringer mamma og spør om jeg kan komme bort en tur, hånden hans er hoven helt opp til ca 2cm nedenfor albuen og han kan ikke røre fingrene. Han nekter fortsatt for at noe er galt og drar ikke til legevakten. På torsdag morgen har han blitt mye verre og drar frivillig til sykehuset for kontroll, får antibiotika og reiser hjem. På fredag har han igjen blitt mye verre og drar frivillig inn på sykehuset, blir lagt rett på isolat med iv antibiotika. Han er hoven i hele kroppen og ansiktet nå 3 dager senere, de har reoperert 1 gang for å skylle ut og skal gjøre det minst 1-2 ganger til.
Jeg er så redd og guttungen min som er vant til å se bestefar hver dag gråter og spørr etter bestefar hele tiden. Vi vet ikke hva slags bakterier det er og jeg er gravid med nedsatt immunforsvar så tørr ikke dra på besøk før vi vet noe mer.
Jeg er redd, sinna, frustrert, bekymret og oppgitt bla. hvorfor kunne han ikke ha dratt til legevakten når vi ba han om det, hvorfor kan han ikke høre, hvorfor kunne han ikke passet bedre på seg selv? Det hjelper ikke akkurat på tankespinnet at faren hans døde av koldbrann pga infeksjon i et leggsår. Satans gamle gubber.
Edit: fant ut i dag at de har glemt å gi han hjertemedisiner på sykehuset. Han har gått opp ca 15kg pga ødemer og reoperasjonen som skulle skje i dag har blitt utsatt på ubestemt tid. Nå er de redde for hjertet hans og kan ikke gjøre det de må med infeksjonen fordi de har driti på draget.
Last edited: