I går i 13-tida på dagen fikk jeg små-smerter i magen. Det ble bare verre og verre og rundt 14.30 så ringte jeg samboeren og fikk han hjem i hui og hast. Vi kjørte i full fart til legevakta.
Smertene lå høyt oppe på høyre siden i magen (rett under navlen) og det var såpass at legen ønsket å sende meg ned på sykehuset. Han trodde ikke det var noe i veien med babyen, men mistenkte at det kunne være blindtarmen. Uansett, så ville han sjekke det opp nærmere...!
Og vi ventet, og ventet, og ventet.. og ventet! Når klokka var ca seks på kvelden så begynte smertene å forsvinne... men vi måtte bare fortsette å vente.
Uansett så ville jeg ha svar på hva som feilte meg...
Lang historie short.. jeg var på sykehuset frem til klokken 12 idag. Smertene kom aldri tilbake etter kl 18 kvelden før, men kirurgen opererte mesteparten av kvelden og hadde ikke tid til å se til meg før tidlig idag. Dessuten så ville de ha meg til observasjon, med tanke på at jeg er gravid...
De vet ikke hvorfor jeg fikk de smertene eller hva de var, men de regnet med at det ikke var noe alvorlig, så lenge det hadde gått så lang tid nå siden jeg hadde kjent noe. Alle på sykehuset var kjempe trivelige og tok godt vare på meg. De sa jeg måtte ta kontakt igjen om smertene skulle komme tilbake.
Det endte godt, men det var litt av en "scare" jeg og samboeren fikk på Halloween .. =P
Smertene lå høyt oppe på høyre siden i magen (rett under navlen) og det var såpass at legen ønsket å sende meg ned på sykehuset. Han trodde ikke det var noe i veien med babyen, men mistenkte at det kunne være blindtarmen. Uansett, så ville han sjekke det opp nærmere...!
Og vi ventet, og ventet, og ventet.. og ventet! Når klokka var ca seks på kvelden så begynte smertene å forsvinne... men vi måtte bare fortsette å vente.
Uansett så ville jeg ha svar på hva som feilte meg...
Lang historie short.. jeg var på sykehuset frem til klokken 12 idag. Smertene kom aldri tilbake etter kl 18 kvelden før, men kirurgen opererte mesteparten av kvelden og hadde ikke tid til å se til meg før tidlig idag. Dessuten så ville de ha meg til observasjon, med tanke på at jeg er gravid...
De vet ikke hvorfor jeg fikk de smertene eller hva de var, men de regnet med at det ikke var noe alvorlig, så lenge det hadde gått så lang tid nå siden jeg hadde kjent noe. Alle på sykehuset var kjempe trivelige og tok godt vare på meg. De sa jeg måtte ta kontakt igjen om smertene skulle komme tilbake.
Det endte godt, men det var litt av en "scare" jeg og samboeren fikk på Halloween .. =P
Jeg er bare så lykkelig for at alt endte godt og at beibisen min fortsatt sitter trygt i mamma's mage =)
