Sykehus osv..

Looley

Looley

Glad i forumet
På mandag var jeg hos legen pga jeg svimer så mye av. Han tok sånn hjerte greier med masse ledninger på meg og sa jeg måtte komme tilbake idag for en ny sjekk fordi han var veldig bekymret.. han ville egentlig legge meg inn på sykehuset siden jeg har så masse smerter i ryggen + at jeg er dehydrert fordi jeg spyr alt jeg spiser og drikker.. Når jeg kom idag så forklarte han med at hodepinen kommer av væsketap, væsketap fører til at blod sirkulasjonen min blir treigere som igjen fører til at hjerte mitt slår saktere som igjen fører til at man får elepsi(ellernoe sånt..) anfall og svimer av. Han ville legge meg inn, men jeg takler ikke sykehus i det hele tatt og ba om å få gå en dag til hjemme... Vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av sønnen min hvis jeg må på sykehuset.. Da må jeg ta med han, og det blir ikke noe gøy for han..

Hva hadde dere gjort ?
 
har du ikke en samboer eller svigers eller besteforledre...? heller sykehus enn å dø av hjertestans....
 
ORIGINAL: Bebibooms

har du ikke en samboer eller svigers eller besteforledre...? heller sykehus enn å dø av hjertestans....

dør jo ikke av hjertestans da. Bare svimer av når jeg har mye å gjøre. Kjærsten min bor i oslo, har ikke flyttet hit enda, og kan ikke ta Theo, foreldrene mine bor også i oslo og har ikke mulighet og svigers bor i sverige. :/ de kan vell kanskje bare gi meg litt væske intravanøst på dagtid ?
 
Har du ingen mulighet til at noen andre kan passe sønnen din? Om du dehydreres grunnet oppkast er det slett ikke bra hverken for deg eller babyen i magen, når legen sier du bør innlegges bør du høre på ham, i verste fall ta med gutten.

Jeg hadde latt meg innlegge på timen, men jeg er gift, så guttungen kunne selvsagt faren tatt seg av.
 
ORIGINAL: Iniza

Nei det er ikke så lett å vite.. Men jeg ville nok hørt på legen, og latt meg legges inn på sykehuset..
Er du alenemor? Hvis ikke kan vel kanskje faren til barnet hjelpe til med sønnen?
Eller har du noen familiemedlemmer som kan hjelpe deg?

Faren hans har ikke samvær med han og sitter for tiden inne i fengsel.
 
ORIGINAL: Looley

ORIGINAL: Bebibooms

har du ikke en samboer eller svigers eller besteforledre...? heller sykehus enn å dø av hjertestans....

dør jo ikke av hjertestans da. Bare svimer av når jeg har mye å gjøre. Kjærsten min bor i oslo, har ikke flyttet hit enda, og kan ikke ta Theo, foreldrene mine bor også i oslo og har ikke mulighet og svigers bor i sverige. :/ de kan vell kanskje bare gi meg litt væske intravanøst på dagtid ?

 
jammen... visst en ikke gjør noe med det så kan d vel bli verre?? eller... aner ikke hva de kan jeg... spør de om d er mulig å få intravenøst... de har jo tilrettelagt veldig godt for noen som har med barn.... så, jeg tror sønnen din klarer seg fiiint der jeg[:D] har du ingen venninner???
hadde jeg hatt en kjærste, så hadde jeg forlangt at han skulle kommet å hjulpet meg når jeg måtte på sykehuset, iallefall når du er gravid med hans barn, er jo både deg og barnets sikkerthet d er snakk om... hadde ikke brydd meg om han bodde i oslo eller lofoten for å si d sånn... enkelte pliker har man som partner.. *streng dame jeg visst*
 
uff, syntes skikkelig synd på deg jeg.. syntes du virker veldig tøff, og har gått gjennom mye ettersom jeg husker.
men prøv å tenk på deg selv og barnet inni magen, om du må være på sykehuset en dag eller to, så ta med deg sønnen, ta med dataen, noen filmer, tegnesaker, og prøv å kos dere der[:)]
 
huff, ikke noe morro å havne i slike vanskelige situasjoner :(
men jeg er sikker på at det ordner seg på et vis, hør med legen om de har en annen måte å gjøre det på, en å legge deg inn kanksje....?
 
Jeg tenker jeg sier imorgen at jeg kan legges inn i noen dager for å væskes litt opp, så får jeg bare ta med Theo. .. Blææh, håper jeg slipper å være lagt inn så mye dette sv.sk som forgje...

Iniza: nei, det er det ikke :) vært heldigere denne gangen [8D]
 
Jeg har tenkt mye på deg i natt jeg, det kan sannelig ikke være enkelt å være så alene i verden. Du er tøff, men husk at det ikke er svakhet i å be om hjelp, det er tvert imot et tegn på styrke.

Jeg synes vi har et absolutt minimalt nettverk i nærmiljøet. Vi er to, og jeg har et par venninner som kunne passet ham om det var nødvendig, og min mor ville satt seg på første fly, det går tre om dagen. Men dette er mindre enn jeg er komfortabel med (bl.a tenker jeg på det med barnepass når jeg skal føde, det er jo så uforutsigbart tidspunkt...)

Å være så alene i verden som du er, med omsorg for et barn, vet jeg ikke om jeg hadde turt, rett og slett. Har du tenkt på muligheten for å vurdere en avlastningsfamilie, reservebesteforeldre eller noe sånt? Det finnes ordninger, som på ingen måte handler om å indikere at du ikke er god nok som mor, men å gi deg mulighet til å ha noen å støtte deg på når det trengs. At sønnen din, og det kommende barnet, har litt flere i nettverket sitt enn bare deg, det er så sårbart, det ser du jo selv når du nå må innlegges på sykehus. Det kan jo skje mer akutte, uforutsigbare ting også, noen ganger får man ikke et valg om å innlegges, det er her og nå, ingen valg. Du kan påkjøres av en bil, få svangerskapsforgiftning, gå i prematur fødsel... Du har ansvaret for to barn nå, et utenfor og et inni magen din. Det er et stort ansvar å ha helt alene i verden.

Jeg klarer ikke legge fra meg tanken på deg, jeg synes du fortjener bedre!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp