Sykefravær

MissC.

Betatt av forumet
Februarbarna 2023
I dag måtte jeg legge inn årene og innse at jeg ikke blir å jobbe de siste to ukene før permisjon. Synes det er kjipt, men sånn er det.....flere som kjenner litt på det å måtte gi seg før tiden?
 
Forstår deg kjempe godt! Jeg er inne på tanken selv. Til nå har det blitt en del flere egenmeldingsdager - 5 stk på 2 mnd… Forstår godt at du synes det er kjipt. Jeg selv kommer nok til å ta ut en gradert sykemelding snart. Har 3 uker til permisjonen starter.
 
Fra jeg fant ut at jeg var gravid og frem til permisjon om 4 uker har jeg kun jobbet fulltid i 4 uker.. svangerskapsuke 5, 25, 26 og 27. Var sykemeldt i forskjellig grad pga hyperemesis fra uke 6 til 24. Jobbet 3 uker og ble sykemeldt igjen pga karpaltunellsyndrom, svangerskapsdiabetes og vitaminmangel. Er nå sykemeldt 80% de 4 siste ukene frem til permisjon. Ønsker å avslutte regnskapet for 2022 selv før jeg går ut i permisjon, derfor jobber jeg en dag i uken.
 
Jeg mener ingen skal ha dårlig samvittighet for at man må si at man ikke orker mer. Av ulike årsaker.

Jeg har ikke vært på jobb fulltid siden før sommerferien. Nå har jeg vært 100% på svangerskapspenger siden november og det kjenner jeg er helt rett. Etter forrige svangerskap som endte så fryktelig har jeg hatt mer enn nok med meg selv.

Husk at vi lager en ny skattebetaler, så om noen av dere ikke klarer å stå i full jobb til permisjon så ville jeg ikke brukt et sekund av tiden på å ha dårlig samvittighet.

Hilsen hun som mange kunne omtalt som «karrieredame»
 
Kjenner på det selv. Forrige svangerskap var jeg sykemeldt store deler av svangerskapet pga bekkenløsning og fysisk aktiv jobb. Denne gangen har jeg klart å holde bekkenet i sjakk med jevnlig behandling, men har fortsatt en veldig fysisk aktiv jobb og må nå bare innse at det går ikke lenger. Fikk faktisk beskjed av arbeidsgiver i går at det er på tide at jeg kontakter legen, og at de ikke vil jeg skal jobbe mer nå. Så jobber i dag og i morgen for å få gjort klart til at andre kan overta.
Og så blir det sykemelding. Har igjen 3,5 uke til permisjon.
Jeg er jo stolt av hvor lenge jeg har klart å stå i jobben og hva jeg har fått til, samtidig så er jeg litt skuffet fordi jeg ikke klarer å holde bare "litt til". Og oppå det så er jeg veldig veldig lettet over at avgjørelsen er tatt og at jeg faktisk ikke skal jobbe mer nå. Så litt blanda følelser altså.
 
Back
Topp