Syk av foreldrenes krangling

Ikke i bruk

Forumet er livet
Han løper hjemover. Det er fredag og helgen med pappa nærmer seg. Han kjenner gleden boble, runder hjørnet på huset, ser bilen til pappa som står utenfor. Han ser mamma og pappa stå i døråpningen. Med ett stopper han seg fra å kaste seg i armene på pappa. Hva er det med mamma? Har hun grått? Er pappa sint? Han kjenner et stikk i magen. Gleden slukner og går over i en gryende uro. Den gnagende følelsen som alltid dukker opp når mamma og pappa er sammen.

Barn påvirkes av foreldrenes krangling. Les mer om det her


Krangler dere foran barna?
 
Nei det gjør vi aldri.

Det som er vanskeligere er å være sint/sur/lei seg osv etter en krangel men måtte være i samme rom sammen med barna. Kjenner jeg må jobbe hardt for å ikke være i den sinnstemningen før de er lagt seg. Nytter ikke bare å late som.
 
Det gjør vi ikke. Det er i mine øyne utrolig urettferdig ovenfor barna å dra dem inn i voksnes diskusjoner.
 
Nei!
Vi kan diskutere uenigheter, men aldri krangle. Men krangle gjør vi aldri uansett...
 
Kjenner igjen de følelsene fra jeg var liten, så hper og tror at jeg vil være veldig obs på at jeg og kjæresten ikke skal krangle eller skape dårlig stemning foran barnet vårt når det kommer..
 
Nei det gjør vi ikke, for vi krangler ikke. Diskuter ja, men ikke krangler.
 
Ja det har vi gjort.. Nå er vi ikke sammen lengre og barna er mye mer lykkelig og tilfreds nå!
Jeg har måttet gått til hjelp, sinnemestringskurs i 6mnd.. Er forferdelig glad for at jeg gjorde det for jeg var totalt blind for hvordan jeg ødelag barna mine!!!

Nå har vi kommer oss unna en mann som ødelag mye for oss og hverdagen for alle tre er mye bedre!! Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri skal la meg selv krangle foran barna igjen!!!
 
Back
Topp