Må bare nødt til å skrive litt for å få det her ut egentlig.
I desember var jeg på sykehuset for å få ut restene etter en MA. Hadde da hatt 2 SA og en MA. Etter å ha snakket med gynekologene på sykehuset og fått konstantert at restene var borte begynte jeg umiddelbart på p-plaster. Fikk mensen og alt som normalt igjen... Den 1.2 ble jeg lagt inn på sykehuset med plager i magen pga cøliakien min. Ble sendt inn til en ul undersøkelse av magen for å se om det var noe som var galt der. når legen var ferdig med å undersøke øverste delen av magen fortsatte hun nede. plutselig spør hun meg om jeg er gravid, og selvfølgelig svarer jeg nei. jeg har jo tross alt brukt prevansjon. Vel oppe på avdelingen igjen må jeg ta en urinprøve fordi de skal sjekke et par ting. Når det endelig er tid for legevisitt kommer 3 stykker inn til meg, setter seg ved sengen min og sier gratulerer, den var positiv. Noe jeg på en måte ikke forventet i det hele tatt. Senere på kvelden var jeg nede til innvendig ul for å få vite hvor langt på vei jeg var. 6+6 sier gyn til meg. Jeg var helt i sjokk, men fikk med meg bildene opp igjen på avdelingen der kjæresten satt å ventet på meg. Jeg var irritert og frustrert pga sjokket, og det merket han selvfølgelig. Jeg sa ikke noe til han før han kom tilbake dagen etter for at jeg skulle få litt tid til å fordøye dette selv. dette var jo ikke planlagt i det hele tatt. Kjæresten min tok det hele med fatning, og syns egentlig det var litt koselig. Siden dette er et høyrisikosvangerskap så får jeg tett oppfølging gjennom hele svangerskapet. Nå har jeg hatt 2 innvendige ul og sett hjertet slå hver gang. Vi gleder oss utrolig mye til dette selv om det fortsatt er usikkert om det går bra. Svangerskapet har vi valgt å holde hemmelig utenfor BV, i hvertfall en god stund til. Jeg er fortsatt på sykehuset, noe som sikkert er til det beste, og har fått beskjed om at dette svangerskapet mest sannsynlig kommer til å gå bra. Så nå krysser både jeg og kjæresten fingrene for at alt går bra. :)
I desember var jeg på sykehuset for å få ut restene etter en MA. Hadde da hatt 2 SA og en MA. Etter å ha snakket med gynekologene på sykehuset og fått konstantert at restene var borte begynte jeg umiddelbart på p-plaster. Fikk mensen og alt som normalt igjen... Den 1.2 ble jeg lagt inn på sykehuset med plager i magen pga cøliakien min. Ble sendt inn til en ul undersøkelse av magen for å se om det var noe som var galt der. når legen var ferdig med å undersøke øverste delen av magen fortsatte hun nede. plutselig spør hun meg om jeg er gravid, og selvfølgelig svarer jeg nei. jeg har jo tross alt brukt prevansjon. Vel oppe på avdelingen igjen må jeg ta en urinprøve fordi de skal sjekke et par ting. Når det endelig er tid for legevisitt kommer 3 stykker inn til meg, setter seg ved sengen min og sier gratulerer, den var positiv. Noe jeg på en måte ikke forventet i det hele tatt. Senere på kvelden var jeg nede til innvendig ul for å få vite hvor langt på vei jeg var. 6+6 sier gyn til meg. Jeg var helt i sjokk, men fikk med meg bildene opp igjen på avdelingen der kjæresten satt å ventet på meg. Jeg var irritert og frustrert pga sjokket, og det merket han selvfølgelig. Jeg sa ikke noe til han før han kom tilbake dagen etter for at jeg skulle få litt tid til å fordøye dette selv. dette var jo ikke planlagt i det hele tatt. Kjæresten min tok det hele med fatning, og syns egentlig det var litt koselig. Siden dette er et høyrisikosvangerskap så får jeg tett oppfølging gjennom hele svangerskapet. Nå har jeg hatt 2 innvendige ul og sett hjertet slå hver gang. Vi gleder oss utrolig mye til dette selv om det fortsatt er usikkert om det går bra. Svangerskapet har vi valgt å holde hemmelig utenfor BV, i hvertfall en god stund til. Jeg er fortsatt på sykehuset, noe som sikkert er til det beste, og har fått beskjed om at dette svangerskapet mest sannsynlig kommer til å gå bra. Så nå krysser både jeg og kjæresten fingrene for at alt går bra. :)