Svingene humør

[astrid77]

Hei,

er det noen andre her som blir litt rare i hodet av å prøve å få barn og å tenke på å få barn og å grue seg til en evt. mens og å lure på hvordan livet blir med barn eller hvordan livet blir uten barn?

Har akkurat bestemt oss for å prøve etter år med vurdering for og imot. Når valget nå endelig er tatt merker jeg at humøret er litt opp og ned. Mannen min er så vanvittig mye mer avslappet i forhold til det hele. Får vi det til så er det kjekt, og om vi ikke gjør det så er det jo bare å prøve igjen. Skulle ønske jeg kunne tenke slik. Etter at vi bestemt oss er det stort sett dette som svirrer i hodet mitt. LItt slitsomt. Men også fint.

 

[solstråla]

heisan! skjønner akkuratt hva du mener....
jeg har ønsket meg barn siden jeg var 16 år, til tider så kraftig at jeg har hatt fysiske "smerter".
husker jeg sto i kassa på kafeen hvor jeg jobbet og tittet åp to nybakte mødre og deres nurk, med noe som jeg nå vet var melkespreng!
så da jeg og mannen min bestemte oss for å kutte prevensjonen, tok jeg helt av!
det tok 9 mnd før testen var positiv, og i løpet at de månedene ble jeg bare mer og mer passiv. bortsett fra når det nærmet seg mens, da! humørsvigninger til de grader! lette etter teng på at mensen var i annmars, glefset etter gubben, tok meg selv i nakken for den dårlige oppførselen, og overbeviste meg selv om at jeg var gravid.... om og om igjen...
var faktisk sånn vi fikk misstanke om at jeg faktisk var gravid da jeg var det, for jeg reagete ikke med slike følelser når datoen for mens nærmet seg.. kroppen visste noe jeg ikke visste, og var helt rolig!!

 

[Lena33]

da vi bestemte oss for å prøve, så ble jeg gravid med en gang...så gikk det 6 uker så hadde jeg en SA...så måtte vi vente litt før vi satte igang prøvingen[:'(].....da vi begynte prøvingen igjen og det ikke klaffet første pp...DA begynte tanken å svirre...herregud så merkelig man blir av all denne prøvingen...man blir så opphengt i det at man ikke greier å tenke på noe annet!!vi kom til 6 pp før det endelig klaffet igjen...det er jo ikke så lenge i forhold til mange her inne....men gud så lenge det føltes!!!!
Så begynte tanken å svirre igjen.. om dette kom til å gå bra denne gangen osv, osv...nå er jeg 18 uker på vei og føler meg heldigvis veldig avslappet nå...

Skjønner din situasjon veldig godt, fordi om våre situasjoner er forskjellige så tror jeg vi alle tenker litt likt og sliter med de samme tingene....lykke til med evtuelle valg i framtiden *klem*

 

[astrid77]

Godt å høre at jeg ikke er alene! Det skjedde liksom noe når vi nå bestemte oss. Har ikke opplevd å få melkespreng av å se på andres barn slik du forteller, men å glefse til kjæresten min - ja der er jeg nok skyldig!

Har eggløsning i dag (etter mine beregninger). Har stresset mye de siste dagene med å prøve, uten at det har vært noe særlig fint. Har vært litt despo for å si det rett ut. I kveld tror jeg vi heller skal prøve å være litt romantiske og så får vi se om det blir noe. Gidder ikke å presse det fram heller. Det blir bare for dumt.

Kjekt at du svarte!

 

[solstråla]

du får ha lykke til, da! tror det lønner seg å "leve vanlig" hvis man ønsker å bli gravid.. blir så stivt hvis man skal ha samleie bare fordi det er eggløsning! men er jaggu ikke lett å bli ekstra " amorøs" på den tiden av mnd... hehe....
men du får ha lykke til, håper du slipper så mange rundene før det klaffer!