Svingende humør/hormontroll. ....

[Tust]

Noen fler som kjenner på hormonene og humørsvingninger for tiden?? Er 39+1 nå; og er periodevis VELDIG lei og klar for fødsel;samtidig som jeg ikke lenger har lyst; og nesten!! kunne tenkt mæ å reversere heile greia...ikke det at d er mulig da....ut skal kidden...
har siden natt til mandag hatt av og på nedgangsrier;noen dager bedre enn andre...i går var det vilt vondt med nedpress;men ble aldri noe mer regelmessig enn ca 10 min imellom....så når meg å gubben skulle legge oss begynte han å "klage" for at jeg alltid er hjemme når han er; at når han legger seg,Gjør jeg det også (gidder jo ikke sitte oppe aleine når d stort sett er meg som står opp med ho lille på morgenen;da trenger jeg også å sove!)at han "aldri" får være aleine.... Kjente jeg ble så lei meg! Tårene bare trilte og trilte og stoppet jo aldri....sorry for at jeg går hjemme; passer på storesøster hele dagen når han er på jobb/trening; og på toppen av det hele finner på å være hjemme når han kommer hjem!!! I tillegg til mye vondter;så jeg ikke føler for å være i sosial omgang med andre! !! Bare meg som overreagerer noe sykt eller?? Er bare så lei av å ha vondt; traske hjemme; og i tillegg ha en mann som syter å klager på at han er så forbanna trøtt og sliten;til tross for at han alltid får legge seg på sofaen/slappe av når han vil...noen må jo passe på storesøster på 2 år og 4 mnd;og det blir ofte meg... [emoji5][emoji5]ikke det at det gjør noe;hadde han bare vært i godt humør etter hvilen sin;men neida!! Da er han fortsatt trøtt og sliten.....århhh. ..
Sorry for langt,rotete innlegg;men måtte lufte hjernemassen litt! Fml right now!

 

[Spentforandregang]

Den reaksjonen din er helt innafor. Og trenger ikke ha noe med hormoner ågjøre....men etter39 uker langt svangerskap er jo kroppen litt hormonell da[emoji6] tenker at du skulle bare reist bort når han kommer fra jobb, om du har noen du kan dra til å bare være deg selv å hvile, så får han hvertfall huset og storesøster for seg selv. Så kanskje han setter pris på din tilstedeværende litt mer, for tipper han da blir sliten av å være hjemme uten deg også [emoji6]eller så får du bare be han ta seg sammen å se litt på situasjon utenfor sin egen nese,å spørre om du syntes det er rettferdig å si sånn [emoji4]
Veldig rotete svar også føler jeg, men jeg har ikke sovet spesielt mye i natt[emoji85][emoji23]

 

[Lysistrata]

Neida, du er ikke alene! Min er forståelsesfull helt til det går utover ting han ønsker å gjøre som også vil ha innvirkning for meg, mens jeg prøver å si jeg ikke orker så mye for tiden, og må sette foten ned for de samme greiene om og om og om igjen, svelge litt kameler og strekker strikken litt om hverandre. blir jeg lei meg og tar opp hvorfor går det rett i defensmodus, da forsvinner forståelsen og går over i irritasjon og uenighet hos ham, og jeg orker ikke det heller, så det blir til at jeg har begynt å bite i meg og slipper tårene heller løs når han ikke er i nærheten. Går veldig opp og ned, gode dager og dårlige dager... [emoji28]

 

[Marrylou]

Du er ikke alene om å ha d slik!
Og du har ingen unormal reaksjon på det idiotiske utsagnet hans! Jeg synes personlig at d hadde fortjent en natt på sofaen! [emoji28]
Jeg er hormonell og helt utslitt selv av lite søvn, men heldigvis har jeg en hjemme som veit at dette overhodet ikke ligner meg, så han har nesten innført døgnpass på meg så jeg sjelden er alene.... søtt av han, hormonelle meg tar d ikke like pent [emoji849]

Jeg kjenner og at jeg må ta meg kraftig sammen når jeg er rundt folk! Jeg kan komme til å svare ganske bryskt fordi jeg ikke tåler bullshit lengre! Hadde mye høyere toleranse før på å la folk kjate, den grensen eksisterer nesten ikke lengre [emoji23]

 

[Gopia89]

Sånne kommentarer sårer uansett om man er gravid eller ikke [emoji853]

 

[Lillafrosk]

Jeg er ikke så langt som deg da..
Men jeg merker jeg ble kraftig provosert av gubben din. HAN er lei og sliten? Really? Om han virkelig trenger alenetid, og er så forbasket glad i den sofaen, så kan han få sove på den alene i kveld!!

Her får jeg sove og klage så mye jeg vil, og trenger ikke gjøre noen ting. Egentlig.
Gubben ble litt furt i går fordi han gjerne ville være litt alene.. Og jeg hadde en sånn dag. Jeg var sliten (noe som slett ikke er uvanlig som høygravid!) og lei, og hormonene opp over øra.. Så, jeg var med andre ord ekstra KLENGETE. Du kan tenke deg den kombinasjonen.. Så, han ytret denne furtheten, og jeg begynte jo da å grine..

Men, min kar begynte jo da heller å roe meg ned i stedet.. Så fikk jeg spist mat, og satt meg ned foran pcen, sånn at han fikk være mer alene med ps4.. Også sovnet han visst på sofaen i natt (.. Pga UFC - ikke pga meg), uten at jeg kom og maste på at han måtte i seng.. Så, tipper han fikk være nok alene [emoji28]
Heh.

Nei men altså. Synes ikke du overreagerer. Jeg hadde blitt rimelig forbannet selv. Eller begynt å grine. Alt etter dagsformen..

 

[Lambi`83]

Fy *****!!! Jeg hadde blitt så kraftig forbanna!!!! Hvordan kan han si noe sånt?! Det er i utgangspunktet helt upassende og det hjelper ikke akkurat å være der man er, høygravid. Nei, du overreagerer overhodet ikke!!

 

[Tust]

Den reaksjonen din er helt innafor. Og trenger ikke ha noe med hormoner ågjøre....men etter39 uker langt svangerskap er jo kroppen litt hormonell da[emoji6] tenker at du skulle bare reist bort når han kommer fra jobb, om du har noen du kan dra til å bare være deg selv å hvile, så får han hvertfall huset og storesøster for seg selv. Så kanskje han setter pris på din tilstedeværende litt mer, for tipper han da blir sliten av å være hjemme uten deg også [emoji6]eller så får du bare be han ta seg sammen å se litt på situasjon utenfor sin egen nese,å spørre om du syntes det er rettferdig å si sånn [emoji4]
Veldig rotete svar også føler jeg, men jeg har ikke sovet spesielt mye i natt[emoji85][emoji23]

Neida, du er ikke alene! Min er forståelsesfull helt til det går utover ting han ønsker å gjøre som også vil ha innvirkning for meg, mens jeg prøver å si jeg ikke orker så mye for tiden, og må sette foten ned for de samme greiene om og om og om igjen, svelge litt kameler og strekker strikken litt om hverandre. blir jeg lei meg og tar opp hvorfor går det rett i defensmodus, da forsvinner forståelsen og går over i irritasjon og uenighet hos ham, og jeg orker ikke det heller, så det blir til at jeg har begynt å bite i meg og slipper tårene heller løs når han ikke er i nærheten. Går veldig opp og ned, gode dager og dårlige dager... [emoji28]

Du er ikke alene om å ha d slik!
Og du har ingen unormal reaksjon på det idiotiske utsagnet hans! Jeg synes personlig at d hadde fortjent en natt på sofaen! [emoji28]
Jeg er hormonell og helt utslitt selv av lite søvn, men heldigvis har jeg en hjemme som veit at dette overhodet ikke ligner meg, så han har nesten innført døgnpass på meg så jeg sjelden er alene.... søtt av han, hormonelle meg tar d ikke like pent [emoji849]

Jeg kjenner og at jeg må ta meg kraftig sammen når jeg er rundt folk! Jeg kan komme til å svare ganske bryskt fordi jeg ikke tåler bullshit lengre! Hadde mye høyere toleranse før på å la folk kjate, den grensen eksisterer nesten ikke lengre [emoji23]

Sånne kommentarer sårer uansett om man er gravid eller ikke [emoji853]

Jeg er ikke så langt som deg da..
Men jeg merker jeg ble kraftig provosert av gubben din. HAN er lei og sliten? Really? Om han virkelig trenger alenetid, og er så forbasket glad i den sofaen, så kan han få sove på den alene i kveld!!

Her får jeg sove og klage så mye jeg vil, og trenger ikke gjøre noen ting. Egentlig.
Gubben ble litt furt i går fordi han gjerne ville være litt alene.. Og jeg hadde en sånn dag. Jeg var sliten (noe som slett ikke er uvanlig som høygravid!) og lei, og hormonene opp over øra.. Så, jeg var med andre ord ekstra KLENGETE. Du kan tenke deg den kombinasjonen.. Så, han ytret denne furtheten, og jeg begynte jo da å grine..

Men, min kar begynte jo da heller å roe meg ned i stedet.. Så fikk jeg spist mat, og satt meg ned foran pcen, sånn at han fikk være mer alene med ps4.. Også sovnet han visst på sofaen i natt (.. Pga UFC - ikke pga meg), uten at jeg kom og maste på at han måtte i seng.. Så, tipper han fikk være nok alene [emoji28]
Heh.

Nei men altså. Synes ikke du overreagerer. Jeg hadde blitt rimelig forbannet selv. Eller begynt å grine. Alt etter dagsformen..

Fy *****!!! Jeg hadde blitt så kraftig forbanna!!!! Hvordan kan han si noe sånt?! Det er i utgangspunktet helt upassende og det hjelper ikke akkurat å være der man er, høygravid. Nei, du overreagerer overhodet ikke!!

Takk for svar alle sammen!! Da var jeg ikke helt på hormontur. .. bare han som fikk meg til å føle dette i går...ble skikkelig lei meg altså;og kjenner det er veldig sårt...etter disse kommentarene i går sa han i grunnen bare gla i dæ;natta; snudde seg rundt å snorka ikke lenge etterpå;mens mine tårer fortsatte å trille....
I dag til morgenen 06.45 kom jenta vår inn;e kjente e ikke fikk sove mer;så sto bare opp me ho te tross for at d egentlig var hansin tur i dag...i håp om at han kanskje er litt blid når han står opp....kjent d har bobla inni meg hele dagen. .Kl 10.00 tok jeg med dattera og gikk til mamma å de...så får han være litt aleine...for er jo virkelig han som trenger det liksom![emoji14][emoji14]
Gudd å mye syt fra meg i dag; men takk for at dere gidder å høre på/lese[emoji173][emoji173]dere er sjønne[emoji7][emoji7]

 

[Marrylou]

Takk for svar alle sammen!! Da var jeg ikke helt på hormontur. .. bare han som fikk meg til å føle dette i går...ble skikkelig lei meg altså;og kjenner det er veldig sårt...etter disse kommentarene i går sa han i grunnen bare gla i dæ;natta; snudde seg rundt å snorka ikke lenge etterpå;mens mine tårer fortsatte å trille....
I dag til morgenen 06.45 kom jenta vår inn;e kjente e ikke fikk sove mer;så sto bare opp me ho te tross for at d egentlig var hansin tur i dag...i håp om at han kanskje er litt blid når han står opp....kjent d har bobla inni meg hele dagen. .Kl 10.00 tok jeg med dattera og gikk til mamma å de...så får han være litt aleine...for er jo virkelig han som trenger det liksom![emoji14][emoji14]
Gudd å mye syt fra meg i dag; men takk for at dere gidder å høre på/lese[emoji173][emoji173]dere er sjønne[emoji7][emoji7]

Du er hverken hormonell eller reagere feil synes jeg!
Jeg tror jeg hadde blitt lei meg av en slik kommentar uansett om jeg var gravid eller ikke!
Det er sårende av han å ikke se deg og ønske å tilbringe tid med deg! Han burde virkelig lære seg å klappe igjen!
Du er i bunn og grunn alt for snill med han i dag!! Jeg hadde dytta han ut av senga og bedt han om å bli voksen og ta seg sammen!!
Håper mammaen din steller litt med dere jentene i dag, og at du får samlet litt overskudd [emoji171]
Og du, d er lov til å si fra til han når du kommer hjem på hvor vanskelig du opplevde dette!!

 

[Tust]

Du er hverken hormonell eller reagere feil synes jeg!
Jeg tror jeg hadde blitt lei meg av en slik kommentar uansett om jeg var gravid eller ikke!
Det er sårende av han å ikke se deg og ønske å tilbringe tid med deg! Han burde virkelig lære seg å klappe igjen!
Du er i bunn og grunn alt for snill med han i dag!! Jeg hadde dytta han ut av senga og bedt han om å bli voksen og ta seg sammen!!
Håper mammaen din steller litt med dere jentene i dag, og at du får samlet litt overskudd [emoji171]
Og du, d er lov til å si fra til han når du kommer hjem på hvor vanskelig du opplevde dette!!

Takk for fint svar[emoji173][emoji173]
Kom hjem nå nettopp; han later som ingenting og bare spør om jeg skal være sånn sur/lei meg lenge...da begynner jeg selvfølgelig å grine å får ikke frem et ord...å er det noe han takler dårlig;så er det grining; for dette er for han barnslig! Kjenner det bobler inni meg....
Han hadde vaska en maskin med tøy å ryddet ut av oppvaskmaskinen; og forventet nok DET skrytet;men jeg sa bare slik han pleier si til meg; det var bra[emoji5]herregud for et sippetryne jeg er...men han forstår ikke at jeg tok meg nær av disse kommentarene; og jeg griner med en gang så får ikke sagt at d var vondt....

 

[Marrylou]

Takk for fint svar[emoji173][emoji173]
Kom hjem nå nettopp; han later som ingenting og bare spør om jeg skal være sånn sur/lei meg lenge...da begynner jeg selvfølgelig å grine å får ikke frem et ord...å er det noe han takler dårlig;så er det grining; for dette er for han barnslig! Kjenner det bobler inni meg....
Han hadde vaska en maskin med tøy å ryddet ut av oppvaskmaskinen; og forventet nok DET skrytet;men jeg sa bare slik han pleier si til meg; det var bra[emoji5]herregud for et sippetryne jeg er...men han forstår ikke at jeg tok meg nær av disse kommentarene; og jeg griner med en gang så får ikke sagt at d var vondt....

Kjenner meg godt igjen, blir jeg såret nok, samt forbannet nok kommer det kun tårer her også!!

Jeg har lært meg alternativer når ting stopper seg for meg, en SMS som er forklarende på hvordan jeg har det har pleid å funke.
Og mannfolk, de forstår faktisk ikke!! Men jeg tenker vi har et ansvar til å forklare hvordan vi opplever kroppene våre og hormonene når vi har det som tyngst!!
Jeg skulle ønske jeg kunne sparka han gubben din litt i ræva for deg!!
At ham bidrar hjemme, d skal virkelig bare mangle! Du skal ikke takke engang måtte kommentere d til han!!
Spør han om mammaen hans var flink til å sy når han vokste opp- høres ut som han har noe reale puter under armene fra henne!!

 

[Lillafrosk]

... Nei, hva i...?!
Du har all rett til å være sur..!
Jeg hadde seriøst bare dratt hjem til mamma, jeg. Blitt der en stund. Blitt tatt litt vare på i stedet.. Sendt en sms der jeg forklarte hva som var galt, og at jeg kanskje kom hjem igjen når han har brukt det tjukke huet sitt litt. Så kan han nyte den forbanna alenetiden sin.. Er det muuulig...

Skal faktisk bare MANGLE at han gjør ting hjemme.. Du skal ikke måtte skryte av ham for det.. Heller si: 'ja. Det trengtes nok.'

Egentlig synes jeg DU bare kunne satt deg på sofaen. Sovet litt, klaget høylytt, krevd litt..
Det pleier jeg å gjøre for tiden.
"Åh, det er vondt og tungt... Også er jeg trøtt.. Også trenger huset at du støvsuger. God natt.".
Men ikke sikkert det funker like godt for deg... :/

 

[Tust]

Så sjønne dere er[emoji5][emoji3][emoji11]har fått slappa av litt nå;og snakka med gubben...han forstår null;og skjønner ikke at jeg reagerer som jeg gjør;og mener jeg overdramatiserer hele greia...men får ta resten me han når kidden har lagt seg[emoji173][emoji173]takk for svar dere[emoji7][emoji7][emoji3][emoji3]

 

[Vaffern+4]

Noen fler som kjenner på hormonene og humørsvingninger for tiden?? Er 39+1 nå; og er periodevis VELDIG lei og klar for fødsel;samtidig som jeg ikke lenger har lyst; og nesten!! kunne tenkt mæ å reversere heile greia...ikke det at d er mulig da....ut skal kidden...
har siden natt til mandag hatt av og på nedgangsrier;noen dager bedre enn andre...i går var det vilt vondt med nedpress;men ble aldri noe mer regelmessig enn ca 10 min imellom....så når meg å gubben skulle legge oss begynte han å "klage" for at jeg alltid er hjemme når han er; at når han legger seg,Gjør jeg det også (gidder jo ikke sitte oppe aleine når d stort sett er meg som står opp med ho lille på morgenen;da trenger jeg også å sove!)at han "aldri" får være aleine.... Kjente jeg ble så lei meg! Tårene bare trilte og trilte og stoppet jo aldri....sorry for at jeg går hjemme; passer på storesøster hele dagen når han er på jobb/trening; og på toppen av det hele finner på å være hjemme når han kommer hjem!!! I tillegg til mye vondter;så jeg ikke føler for å være i sosial omgang med andre! !! Bare meg som overreagerer noe sykt eller?? Er bare så lei av å ha vondt; traske hjemme; og i tillegg ha en mann som syter å klager på at han er så forbanna trøtt og sliten;til tross for at han alltid får legge seg på sofaen/slappe av når han vil...noen må jo passe på storesøster på 2 år og 4 mnd;og det blir ofte meg... [emoji5][emoji5]ikke det at det gjør noe;hadde han bare vært i godt humør etter hvilen sin;men neida!! Da er han fortsatt trøtt og sliten.....århhh. ..
Sorry for langt,rotete innlegg;men måtte lufte hjernemassen litt! Fml right now!

Jwg skjønner deg veldig godt, og jeg kan ikke påstå at du føler det sånn kun fordi du er hormonell. Sånn oppførsel som du beskriver er for meg hekt uaktuelt.

Hvis han har et ønske om å være alene så får han finne på noe annet enn å ligge på sofaen, og hvis han ønsker at du skal ha overskuddet til å dra ut litt så fåe han avlaste deg med barnet deres litt slik at du også får hente deg inn. Sånn jeg ser det da..

 

[Lambi`83]

Stakkars mannen min som er gift med meg, en megge i forhold til deg Nå syntes jeg du har mye toleranse og tålmodighet, jeg håper virkelig han ser hvor heldig han er!!

 

[Bamsemin]

Jeg syns ikke du overdriver. Tror ikke man trenger å være hormonell for å bli lei seg for noe sånt! Jeg har tid som kjærlighetsspråk, så jeg hadde blitt helt knust (og forbanna) hvis min mann hadde sagt det. Kanskje du burde ta en liten ferie hos noen andre, så kanskje det ikke er så stas for han å være alene likevel? [emoji12]

 

[Narnia88]

Jeg hadde blitt så sint og lei meg at jeg hadde pakka tinga mine, reist på hytta og lagt igjen telefonen i bilen.
Da kunne mannen fått så mye tid aleine han bare ville, mens jeg hadde hatt det toppers på favorittstedet mitt.

Vet du hva... Bli irritert fordi du er hjemme når han kommer hjem? Bor du ikke der du da, liksom? [emoji35]
Nå er jeg selv en person som tidvis har behov for litt tid alene, mens mannen min nok er mer en som godt ville vært bundet fast i meg om han kunne [emoji23] men det kunne aldri i verden ha falt meg inn å sagt noe slikt som du har fått servert!
Jeg går heller en tur med bikkja om jeg har litt ekstra behov for meg selv, jeg (etter at ungene har lagt seg, vi har da felles ansvar for dem).

 

[Lykketreff]

Jeg syns det er forferdelig leit med sånne kommentarer, og det sårer uansett. (Spesielt når en er gravid.) her har vi hatt lignende diskusjoner flere ganger. Mannen har mye større behov for å være alene enn meg, så i perioder har vi gått hverandre litt på nervene fordi jeg trenger mye nærhet og han trenger å være alene. Syns aldri det er greit å komme med en sånn kommentar, men hvis dere kan ha et tilsvarende problem som oss så kan det kanskje være en ide å legge en plan eller snakke om hvordan dere skal løse det i lengden? Hos oss pleier jeg å ta med eldste på lekeplass et par timer i helgene eller noen ganger også besøke foreldrene mine uten at han er med. I tillegg legger jeg meg gjerne litt før ham, så han har litt egentid på kvelden. Jeg sover mer enn ham uansett

Din reaksjon er akkurat sånn jeg hadde reagert, gravid eller ikke, jeg hadde også blitt fryktelig lei meg. Håper dere finner ut av det, og at han ikke tror han vil få mer tid alene med baby i hus send meg gjerne en pm hvis du tror det er noe jeg kan fortelle om hva vi har snakket om som kan hjelpe

 

[Spirevipps]

Idag har jeg vært ekstra hormonell. Hater å føle meg så svær. Vil trene. Drikke rødvin. Reise til syden . Osv...Sååå lei av å sitte i sofaen og ruge. :-(

 

[Rugerpåape2]

Jeg hadde å reagert på måten han sa det på... Jeg er faktisk den i forholdet vårt som trenger mest alene tid.... Men har aldri følte eller sagt noe sånt til sambo.. Om jeg trenger litt tid er det mitt ansvar å ta meg en tur eller slikt.. Eller spørre om det er greit at jeg blir hjemme når han skal bort..
Hadde sambo sagt det sin sa fil meg hadde han garantert fått bo alene noen dager uten kontakt med meg... Enten om jeg hadde dratt til noen, eller så hadde jeg flytta inn på soverommet, mens han fikk bo på stua og klare seg selv... Og hadde ikkd giddi å rydda, lagd middag eller vaska klærne hans... Alene er alene! Men ville nok latt han ha ansvar for ungen så han merker hvor lite ansvar han egentlig har og hvor mye han får slappe av og gjøre som han føler for..

Og jeg hadde nok vært såpass at jeg hadde sagt at om han vil være uten meg , kan han faktisk flytte, men etter som den ekstra vekta jeg har bært på i snart 9mnd er hans og er hans tid alene forbi... Tross alt han som mente det gikk fint å få en unge oppi alt annet som skjer rundt oss så da får han ta sitt ansvar.
Sa klart i fra om det en gang han syns jeg ikke kommuniserte med han bare var furt og sur, og skjønte ikke at han gadd å prøve så mye som han gjorde(når han snakker med meg om ting klager han på alt han syns er feil, kommer ikke med noen løsning, sier nei til mine løsninger, så han klager for å klage føler jeg) og jeg på en annen side ikke skjønte hvorfor jeg trengte å kommunisere det samme hver dag ettersom det tydeligvis ikke hjalp å si noe, for alt var det samme dagen etter... Gikk vel så langt ar jeg sa om han hadde det så forferdelig med meg ønska jeg at han flytta, han er her ennå(og dette var vel januar) så antar han ikke har det så ille...

Og til slutt.... Egentlig til han.... Når du velger å bo sammen med noen og starte en familie med den personen vil den personen være en del hjemme når man selv er hjemme. Da det er begges hjem! Og han har jo helt frivillig valgt å ha en samboer og det inkluderer faktisk å bo sammen..!