svigers

sstine

sstine

Elsker forumet
Da var den siste pillen tatt.er på huskikk og håper på å bli gravide i løpet av høsten.[;)]regner ikke med at det blir en "bolle" i ovnen i løpet av september,men kanskje i løpet av oktober.er lov å håpe.det skjer når det skjer.
skriver vel egentlig her for at jeg vil ha noen trøstende ord[;)]hehe
jeg er bare 20år og samboeren blir 27 på onsdag.han har en liyen jente på 3 år fra før av. vi har lenge tenkt på det å stifte en familie sammeb,men jeg måtte få meg en utdannelse først.den er i boks uansett når jeg blir gravid nå,for min siste uke på skolen er uke 23. så eksamen skal gå greit,har ihvertfall en utdannelse å falle tilbake på.
de fleste mener jo at det beste er å jobbe først,men det vil ikke vi.vi kan fint klare å få et hus,som vi klarer med kun samboers inntekt.
det er ikk eproblemet LENGER (fått roet meg ned der)[:D].
det jeg er litt nervøs for er alle familiemedlemmenes reaksjoner.ja det er vi som skal ha barn,oppdra det og alt det der.men folk er jo sånn at de må blande seg og fortelle deg at du har gjort noe "galt" som ALDRI de ville gjort.[:@]
vet at svigers kommer til å fly av hengselen og mammaen min kommer til å få et sjokk,men det går over.
jeg frykter mest svigers.
vet at jeg skal drite i det,og gjør nok også det når den tid kommer.men er ikke moro å si til noen at man venter et barn når man vet at man ikke får en kjempe god respons tilbake.
uff hva skal jeg gjøre.vel skal jo ha barn uansett hva de sier og mener. men men
håper dere har noen synspunkter på dette,dere som har vært så snille å lest hele dette lange "brevet"
dere er topp ladies[;)][:)]
klemmer fra stine
 
Jeg tror familien vil "blande seg inn" uansett situasjon man er i. Sikkert ikke lett for foreldrene våre å akseptere at vi har blitt så store at vi vil ha barn selv! Min mor får ikke bestemt seg, i det ene øyeblikket sier hun at hun vil vi skal få barn. I det andre øyeblikket sier hun at vi må vente fordi slik og sånn. Tror man bare må stålsette seg mot familiens reaksjon, og la den komme. Når de har fått sagt sin mening så roer alt seg. Si det så fort som mulig så dere blir ferdig med det! Etter det kan dere nyte prøvetiden!
 
takk for det,ja det beste er vel bare å hoppe i det.det gjelder jo det meste forsåvidt.
uff ja får prøve å ikk ela det bite innpå meg,men vet innerst inne at jeg kommer til å bli litt lei meg[:(]
man så lenge jeg og samb har det bra kan det igrunn være det samme er jo vårt barn
takk for svar igejn som alltid,du er kjempe god å ha her inne[;)]
klem stine
 
Hei.
Stol på dere selv. Dere har jo tenkt over det og tatt et bevisst valg, noe dere ønsker. Jeg stålsatte meg også for familiens reaksjoner nå når vi venter den tredje. Valgte å vente så lenge vi kunne med å fortelle dem det, for å bare nyte vår egen glede. Men reaksjonene deres ble ikke som ventet. De må bare mene hva de vil, men de trenger ikke fortelle oss det. Jeg lot min eldste på 4 år få fortelle det til besteforeldrene, muligens derfor de ble avvæpnet litt. Mange "smelter" likevel med tanken på å få et lite nurk i familien.
Lykke til med prøvingen!
 
Det kan jo hende du blir overrasket.... Det er jo ikke sikkert de ser så ille på det....

Det som er viktig uansett hva de mener er at du og din kjære er enige. Dette er noe dere vil, så da syntes jeg det er kjempe fint at dere ikke bryr dere om hva andre måtte mene!!!!! Stå på!!!

Lykke til med prøvingen. Klem mamma84[:D]
 
vet hvordan du føler det....har hatt det slik selv...ikke med sviger, men med mine foreldre....tror ikke jeg har fått en gledelig reaksjon på de 4 gangene jeg har blitt gravid...men etter nr.1 så visste jeg hvordan det ble og jeg gruvde meg hver gang etter det....oxo denne gangen, selv om jeg nå er ganske voksen....man er jo så lykkelig og ønskewr jo å dele den gleden med de som står deg nær og håper på en like lykkelig reaksjon tilbake.....men stålsett deg bare og heller bli gledelig overasket over at de slett ikke reagerte som du trodde.....viss de de ikke blir overlykkelig så trøst deg med at det går over når nurket vokser og iallefall når det kommer ut.....det har vært sånn her med moren min....og det er jo greit i seg selv da...

lykke til!
 
Heihei Stine.. Jeg gruet meg også noe helt fantastisk til å fortelle det til hele familien... Jeg visste at ingen egentlig var særlig begeistret for at vi skulle få barn siden vi ikke hadde vært sammen så lenge.. MEN! Til vår STORE overraskelse, var det bare jubel og glede når vi fortalte det.. Familiene våres tok faktisk helt av, og samme dagen som vi fortalte det fikk vi alle de dyre tingene betalt av besteforeldre/oldeforeldre osv[:D] (Har ikkje kjøpt det ennå, men det betales den dagen vi vil få det kjøpt) Så du trenger nok ikke grue deg så kjempe masse, det kan faktisk gå kjempe bra [:D]
 
Skjønner veldig godt at du gruer deg til å fortelle det når du vet at det kommer en negativ reaksjon. Veldig trist, for det er jo en så stor opplevelse å bli gravid at man har lyst til å dele den med hele verden. [:)] Men hvis dere har bestemt dere må dere blåse i hva andre sier. De kommer til å smelte når gullklumpen kommer til verden. Da blir det bare stas skal du se...Lykke til med både prøving og fortelling....

Klem fra Synne75
 
Hei. Jeg vet akkurat hvordan du tenker og føler. Hadde det på samme måte, ikke med svigers men med mamma. Hun er av den "gammeldagse skolen", og siden vi ikke var gift var jo det å få barn helt tabu. Men heldigvis har jeg noen søstre som tok seg en alvors prat med mamma, så noen dager etter å ha fortalt det var du mor og datter som var ute og shoppet ganske så mye baby klær og utstyr. Som andre her har sagt det viktigste er at du og samboeren din er sikre på det er dette dere vil så kommer de andre etter. Hvis de skulle få noe "negativt" i forhold til deg gravid så går det fort over til bekymring og omtanke på hvordan du har det og hvordan ting går. Bare slapp helt av. Tenk positivt selv og kos deg med prøving og gled deg over det lille nurket som kommer til å vokse inni deg. Masse lykkeønskinger til dere begge.[;)]
 
Eg syns du skal konsentrere deg om deg sjølv og din samboer eg, og velge å oversjå evt. dumme komentarer frå svigers og andre.
Det aller viktigeste er dere to, og deres ønske om å bli gravid.
Og viss svigers sku reagere negativt på det, så er det IKKJE verdt å høyre på.
Så klart det sårer, men det er jo evt. dei som taper på å ikkje vera støttende i ein sånn fantastisk situasjon, og glede som det burde vert for dei også. Så STÅ PÅ[;)]


Dette er deres VALG, IKKJE svigers eller andre. Lytt til ditt hjerte og dine ønsker[:)]
 
tusen tal alle sammen
delig å få det ut,og å få så fine svar. er spennende det her.vi har så lyst på barn og det er jo vi som skal oppdra det,ikke alle andre.pengene har jeg lagt på hylla.tror faktisk at jeg vil gå på bi etter at babyen er født.liker regnskap så utrolig godt,men vi får se.må først bli gravid og gå dette skoleåret først[:D]
tusen takk jenter,dere er topp
 
ORIGINAL: sstine

tusen takk alle sammen
delig å få det ut,og å få så fine svar. er spennende det her.vi har så lyst på barn og det er jo vi som skal oppdra det,ikke alle andre.pengene har jeg lagt på hylla.tror faktisk at jeg vil gå på bi etter at babyen er født.liker regnskap så utrolig godt,men vi får se.må først bli gravid og gå dette skoleåret først[:D]
tusen takk jenter,dere er topp
 
Hei sstine..

Hvis det blir negativ reaksjon den dagen du forteller at dere venter barn så vil det helt sikkert forandre seg etterhvert og iallfall når barnet kommer. Har en venninne som fikk veldig negativ reaksjon fra foreldrene sin og de ville at ho skulle ta abort for de syntes at de fikk barn for tidlig, men når magen vokste så forandret de mening og ble helt tullete besteforeldre og nå angrer de på at de oppførte seg som de gjorde.

Så det går nok bra, kanskje mye bedre enn forventet..

Lykke til med prøvingen[:)]
 
TUSEN TAKK BERG26. je får håpe det går bra eller bedre enn jeg tror hadde vært det beste det.
men men vi kikker på hus nå om dagen,så babyen skal få nokav plass[:D]
 
tusen takk mie83[;)]
trøstet godt det der,vi er bekymret for reaksjoner fra familie både sambo og jeg. men vi kjører på[;)] dette er jo det vi vil,vel tror mamma vil reagere litt i begynnelsen,men så syntes det er veldig stas.så har vi gode venner rundt oss ,og ikke minst hverandre.godt at du har vært i samme situasjon da kan jeg go få litt råd og høre på erfaringer som du har hatt og får i tiden fremover.
er du utdannet noe eller? vi vil jo som skrevet prøve å bli gravide nå,da får jeg nurket rett etter eksamens tiden.
skal ikke være lett nei,men barn er det viktigste i mitt liv,jobb på andre plass[:D]
tusen takk igjen
klemmer fra stine
 
Hei sstine:)
Hvorfor tror du at de vil reagere så negativt? Uff,jeg grua meg veldig jeg også. Fryktet de verste reaksjoner men til min store overaskelse ble foreldrene mine kjempe glad. Mor begynte til å med og grine. Svigermor gikk ned i knestående og sa yes:) Vi hadde heller ikke vært sammen så veldig lenge og min kjære var student noen timer i fra meg men de var veldig positive. Jeg får kjempe mye støtte og hjelp nå når jeg går gravid.
Det du skal tenke på at dette er noe dere to ønsker veldig masse og dere vet at dere kommer til å bli kjempe gode foreldre:) Uansett hva de sier er det deres liv og deres avgjørelse. De har ingenting de skulle ha sagt. Forhåpentligvis kommer de til å glede seg når de innser hva som er i vente.
Lykke til:)
 
takk for svar jente 23[:D]
grunnen til at jeg tror at de kommer til å reagere negativt er at når min samboer foralte med sin eks at de skulle ha barn begynte moern til min sambo å gråte fordi hun mente de hadde valgt feil og ødela for seg selv og den lille.
jeg vil ikke ha den reaksjonen så kanskje jeg bare skal ta en spansk en når den tid kommer. la datteren til min sambo fortelle det til svigers. jeg vil ikke ha en sånn reaksjon når det er det største jeg vil,har så inderlig lyst på barn,men har nesten ikke lyst til å fortelle dem det før de eventuelt spør meg om jeg er det, hehe
uff blir gal jeg.
men er jo vårt barn,vår økonomi og kjærlighet som skal hjelpe barnet i denne verden[;)]
hehe
klemmer fra stine
 
jeg har studiekompetanse fra videregående,og går advokatsekretær/eiendomsmegler assistent er bare på et år så har jo litt. tror kanskje jeg skal ta noen fag hjemme via pc neste år når jeg forhåpentligvis får baby,er det ike sånn at man får litt støtte av staten/trygdekontoret da?
klem
 
Så egoistisk av svigermor!! Begynte hun å grine når han fortalte at han og sin forrige samboer skulle ha barn? Jeg er helt sjokkert!! Drit i hva de sier. Kan de ikke godta at dere har lyst på barn får de bare være! Jeg er helt sjokkert jeg. Stå på. Dere vil klare dere kjempe bra:)
 
Uff da. d hørtes ikke no koselig ut!!! Vet kor vanskelig d kan være hvis man må grue sæ til svigerforeldra. Men husk at du har livets mann siden av dæ! Ingen får lov å ta glede fra dæ, spesielt når det gjeller så fin sak enn å ha barn!!![:D] D e og fint å bo litt lenge fra dem, så søk hus langt fra svigers...[;)] heh,heh...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp