Hvordan er deres forhold til deres svigers? Selv har jeg ikke noe serlig forhold til mine svigers, kun en svigerinne. Hvordan er d hos dere?
Svigers...
- Trådstarter lillesøsterellerbror
- Opprettet
Vi bor ganske langt unna dem, så det er ikke så ofte vi treffes. Men når vi gjør det kommer vi godt overens. Skulle gjerne bodd nærmere både mine og mannens foreldre.
Vi bor langt unna hverandre, og har ikke stort med kontakt.
Jeg har et topp forhold til min svigermor. Har jo hengt hos henne siden jeg var 14 år. Før hadde vi mange koslelige røyke stunder på verandaen da vi bodde i kjellern hos henne. Svigerfar ser vi lige til etter han fikk ny frue
Mine tre svogere og to svigerinner har jeg god kontakt med. Heldige meg som er enebarn!
Mine tre svogere og to svigerinner har jeg god kontakt med. Heldige meg som er enebarn!
Har mye kontakt med dem og et godt frohold til dem. Bor ca 7 min med bil unna.
Har et veldig godt forhold til svigermor/svigerfar, jeg og kjæresten har vært sammen i 8 1/2 år, begynte å henge hos svigers når jeg var 15. Så jeg og svigermor har delt mange gode samtaler, vi byttelåner klær, feirer jul sammen,, osv. Vi har akkurat flyttet ut på landet nært dem, så her kan vi gå bortover til dem på 15 min. Men trenger dem ikke nærmere enn det, litt avstand skal det være. hehe!
Har fådt et veldig godt forhold til svigermor og de 2 svigersøstrene,men ikke svigerbror,klarer ikke og være i samme hus som han i mer enn 2 timer. Da er det bra han bor i trondheim og vi bor i kirkenes 
Litt så som så forhold egentlig. Svigermor er ganske (hmm..hvodan si dette fint?) "mye". Det merker folk etter å ha truffet henne i forbi farten i ca 2 min og har fått en del komentarer på det. Hun er slitsom å være rundt og spesielt etter jeg ble gravid og var mye dårlig og sliten i utgangspunktet, så var det et ork å være på besøk hos de for var jeg ikke sliten før jeg kom der var jeg IALLEFALL det etterpå. Hun er en flink farmor, men til tider kan hun være ganske egoistisk og sær, og vi(les: kjæresten) har mange ganger gitt klar beskjed når vi føler hun har gjørt ting eller sagt ting som ikke er rett eller bra forran barna, men det går liksom ikke helt inn.
Har en del sjokkerende historier som jeg har opplevd med henne, ikke bare personlig mot meg men også mot barna til min samboer, og det er bare etter jeg ble sammen med han, finnes også en del før dette. Hun liker ikke å bli "rettet" på eller at vi sier ifra på en grei, men fast måte, og sist gang vi gjorde det (da ble jeg faktisk så satt ut at jeg også måtte si hva jeg mente til henne), så kuttet hun helt kontakten og har ikke hatt kontakt med barnebarna eller oss på over 2 mnd nå. Jeg synes det er vondt og spesielt siden jeg har en liten på vei og vil gjerne farmoren skal ha en rolle i livet til den lille, også nå når jeg går gravid vil jeg hun skal engasjere seg og være spent og glede seg sammen med oss. Har sagt dette til kjæresten, men han sier at jeg ikke bør ta det til meg og at det ikke er første gang hun holder på slik. Han sier det på en måte som jeg tror han mener det vil ta LANG tid før hun klarer å komme med et "unskyld" for oppførselen, ja kanskje til lenge etter baby er født! Og nei det er ikke vi som krever en unskyldning til oss men til barna som hun faktisk sårte skikkelig denne gangen (derfor jeg ble så sjokket at jeg rett og slett ikke klarte å holde munn). Skjønner virkelig ikke hvordan en voksen dame på over 50 år ikke kan svelge stoltheten sin i 5 min for å si unskyld til sitt eget barnebarn! Vi får se hvor lang tid det tar før hun tar til fornuften
Ja ble litt langt dette, hehe..men dette er et kort mini-utdrag av alt jeg faktisk kunne ha skrevet om henne.
Svigerfar har jeg et fint forhold til, han bor i Sverige, men de gangene vi snakker med han eller er på besøk kommer vi godt overens Begge svogerene mine kommer jeg også kjempe godt overens med
Har en del sjokkerende historier som jeg har opplevd med henne, ikke bare personlig mot meg men også mot barna til min samboer, og det er bare etter jeg ble sammen med han, finnes også en del før dette. Hun liker ikke å bli "rettet" på eller at vi sier ifra på en grei, men fast måte, og sist gang vi gjorde det (da ble jeg faktisk så satt ut at jeg også måtte si hva jeg mente til henne), så kuttet hun helt kontakten og har ikke hatt kontakt med barnebarna eller oss på over 2 mnd nå. Jeg synes det er vondt og spesielt siden jeg har en liten på vei og vil gjerne farmoren skal ha en rolle i livet til den lille, også nå når jeg går gravid vil jeg hun skal engasjere seg og være spent og glede seg sammen med oss. Har sagt dette til kjæresten, men han sier at jeg ikke bør ta det til meg og at det ikke er første gang hun holder på slik. Han sier det på en måte som jeg tror han mener det vil ta LANG tid før hun klarer å komme med et "unskyld" for oppførselen, ja kanskje til lenge etter baby er født! Og nei det er ikke vi som krever en unskyldning til oss men til barna som hun faktisk sårte skikkelig denne gangen (derfor jeg ble så sjokket at jeg rett og slett ikke klarte å holde munn). Skjønner virkelig ikke hvordan en voksen dame på over 50 år ikke kan svelge stoltheten sin i 5 min for å si unskyld til sitt eget barnebarn! Vi får se hvor lang tid det tar før hun tar til fornuften
Ja ble litt langt dette, hehe..men dette er et kort mini-utdrag av alt jeg faktisk kunne ha skrevet om henne.
Svigerfar har jeg et fint forhold til, han bor i Sverige, men de gangene vi snakker med han eller er på besøk kommer vi godt overens
Begge svogerene mine kommer jeg også kjempe godt overens med 
Jeg har i og for seg et godt forhold til svigerfamilien, selv om vi ikke har så mye kontakt. Svigermor døde desverre for to år siden, og hun var nok på mange måter den som holdt familien litt samlet. Svigerfar ser vi kanskje 5-6 ganger i året, men barna setter veldig pris på ham og synes det er stas med de få møtene. Jeg er glad i mannens tre brødre og kjærestene dems, men vi ser ikke dem så ofte heller. Alle er opptatt på hver sin kant. Det er alltid hyggelig når vi møtes likevel da
Supert forhold til svigermor og hennes samboer. Litt mer anstrengt forhold til svigerfar og hans samboer, kjenner de ikke så alt for godt, treffer de til høytider for middag, konfirmasjoner og noen ganger utenom. Har aldri vert på overnatting hos svigerfar og litlå har heller aldri det.
Supert forhold til Svigermor, knallkjekk dame samboeren hennes e veldig hyggelig og men sier nesten ingenting 
Svigerfar treffer vi sjeldent han bryr seg ikkje så veldig om barnebarn og sånt.. Litt kjedeligt i grunnen..
samboeren hennes e veldig hyggelig og men sier nesten ingenting Svigerfar treffer vi sjeldent han bryr seg ikkje så veldig om barnebarn og sånt.. Litt kjedeligt i grunnen..