Vanskelig det der, med svigerforelde.. Min egen familie har ditchet meg etter at jeg forlot den kristne forsamlingen som jeg vokste opp i og som de tilhører, og min svigermor og svigerfar er også religiøse fanatikere - dog litt mer liberale. Svigermor forguder meg, og sier stadig at hun alltid har ønsket seg en datter. Hun overøser meg med gaver, smser og telefonoppringninger, og mener nok å være hyggelig - men samtidig lar hun ikke én sjanse gå ifra seg til å si (med gråt i stemmen) at hun er dypt bekymret for oss, og ber om at min mann og jeg må finne Gud og bli frelst, eller hun sender oss en artikkel om hvor skadelig alkohol er, eller hvorfor man ikke skal spise svinekjøtt, skalldyr og blodmat, osv..
Det blir ganske svett, og både mannen min og jeg får helt angst hver gang vi er på besøk der, eller har dem på besøk. Har snakket med henne om det mange mange ganger, hun sier hun forstår, lover bot og bedring, men det går max en uke før hun er i gang igjen. Hun respekterer det bare ikke - hun ser det som sitt kall og livsoppgave å spre sin kristne overbevisning videre til andre, og respekterer ikke vårt syn på saken.
Synd at det skal være slik, for jeg ønsker virkelig for datteren vår at hun skal ha slekt som er tilstede og som er betingelsesløst glade i henne og i oss... Tenker mye på det for tiden, ja - og kan ikke nekte for at slektssituasjonen vår legger en liten demper på gleden over å bli foreldre..
