Svigermor

[Lioni]

Må bare dele min frustrasjon.
Har en svigermor som skal blande seg hele tiden. du kan ikke gjøre ditt du burde gjøre datt... Hun prøver bare være grei men eg blir skikelig stresset, Har f.eks lite pynteting i leiligheten for det er sånn eg liker det, hos henne er det ting overalt, så kommer hun til leilighet med ting hun har kjøpt eller som hun har fra før av og pynter rundt i leiligheten, selvom eg har sagt eg liker det som det er!  I tillegg så av en eller annen grunn så liker eg ikke lyseblå så eg vil ikke ha lyseblå til min kommende sønn, (eg har ingenting i mot andre som liker det, dette gjelder kun for min egen unge) og det skal hun drive å komentere hele tiden at eg ikke kan være kresen og slikt, så visst kan eg være det, hun kledde sine barn som hun ville så kler eg min som eg vil...
Hun skal komentere alt eg gjør, til og med hvis sokkene ikke matcher resten av antrekket...
Noen andre som har det sånn? og noen tips for ka eg kan gjøre? Er også redd for at hun kommer til å renne inn døren vær dag når ungen er født, vil bare ta for gardiner og låse døren å ta mob på lydløs, så får hun heller spørre om ka dager det passer, eg sammenligner hun med moren til raymond i alle elsker raymond :P

 

[jentami*]

Det å kjøpe/ ta med pynte ting til deg virker litt sært.. Men gjør det samme til henne :p

At hun vil kjøpe lyseblått.. La henne gjøre det så har du reserve klær ;)

 

[LittleMonkii]

Ta på deg ulike sokker :D

Hadde ikke brydd meg om hun kjøpte lyseblått.. Alt kan byttes :)

 

[Oceania]

hehe.. har hun fritidsproblemer eller?  jeg tenker en ting.. SI FRA.. ellers kommer du til irritere deg og ha det slik i eviglange tider.. 

 

[Lioni]

Ja eg prøver å si ifra sånn forsiktig men det er som om hun overser det.
Og det er jo kjekt å få babyklær, men hun vet godt at eg ikke vil ha i lyseblått så derfor skjønner eg ikke koff hun skal absolutt kjøpe den fargen da. det går jo an å kjøpe hvit eller grønn eller noe.
Hun sa til meg i går akurat som om eg har råd til noe bedre da :S eg mener ikke at min klesstil til ungen er bedre enn andres, eg bare vil ikke ha lyseblått...

Hehe ja får begynne med ulike sokker:P Røde klær med en grønn og en gul sokk. hihi :P

 

[Friele]

høhø.. jeg har en svigermor som kan være ganske intens med sine meninger og kan fort buse inn dørene (spesielt hos min søster, som også har henne som svigermor.....), men det går ann å prate med henne... roe ting litt ned! Selvfølgelig må man si det på en ordentlig måte, slik at hun ikke blir fornærmet på noe vis.. Men når jeg ble gravid var noe av det første jeg tenkte at jeg ikke ønsker å høre noe av hennes fødselshistorier, eller andre ting som kan gjøre meg litt utafor (dette er mitt første barn), så da fikk jeg min samboer, som er hennes sønn så klart til å prate med henne... De har en veldig fin tone og dette skjønte hun helt fint uten noe problem.... Hva med din mann/samboer?? kan han kanskje ta et par ord med henne? For det blir ikke bedre hvis ikke du får sagt ifra på et vis!!

 

[Lioni]

Så bra at det gikk greit der då :)

Min samboer har ett godt forhold til henne sånn sett, men det går ikke an å si noe til henne for hun klarer ikke forstå det, Og han er ikke så flink til å ta opp ting, han klarer på en ellerannen måte si ting litt feil å då kan det gå gale. og det vil jo eg ikke. Så vil egentlig si det selv, men kordan er eg ikke sikker på enda. For eg kan ikke gå rundt å være irritert hvertfal :/

 

[Friele]

---

Lioni skrev:

Så bra at det gikk greit der då :)

Min samboer har ett godt forhold til henne sånn sett, men det går ikke an å si noe til henne for hun klarer ikke forstå det, Og han er ikke så flink til å ta opp ting, han klarer på en ellerannen måte si ting litt feil å då kan det gå gale. og det vil jo eg ikke. Så vil egentlig si det selv, men kordan er eg ikke sikker på enda. For eg kan ikke gå rundt å være irritert hvertfal :/

---

Da blir det jo litt vanskelig hvis han ikke har moren sin litt rundt lillefingeren;) hehe. Men jeg tror at hvis du bare sier det rett ut, ikke på en sur måte, men litt sånn "jeg syntes det er slitsomt at du overser mine valg og hvordan jeg vil ha ting..." Og forklar at dette fort kan bli et irritasjonsmoment hvis ikke hun iallefall forstår det! Og at du sier det fordi det hadde vært trist hvis det skulle utvikle seg til noe verre... Da har du iallefall prøvd, og du unngår å eksplodere til syvende og sist... Blir hun fornærmet så må hun nesten bare få bli det. Det er hennes valg, og jeg må si at da er hun ganske egenrådig og barnslig:P Lykke til!!

 

[mamma10&13]

Jeg synes du skal si ifra på en ordentlig, men tydelig måte om de tingene som irriterer deg mest, men velg ut noe...
Jeg har et godt forhold til både svigermor og mamma, men noen ting irriterer meg med de begge. Jeg har valgt å la det meste passere jeg da, jatte med eller overse det, klær kan man jo bare bytte, la vær å bruke eller bare bruke det når man skal treffe de man har fått det av...
det eneste jeg har valgt å si ifra om er når det gjelder hva slags mat som er anbefalt babyer i dag og hvor mye/lite klær ungen skal ha på seg osv.

svigermor er litt sånn at hun tenker på hvordan det var når hun hadde barn for 30 år siden hehe ting er jo litt forandret siden da når de fikk mme som var vanlig melk blandet med vann og sukker hehe
så jeg har valgt å si ifra om slike ting og bite i meg det meste annet:)

 

[Dramadama]

Her ser jeg og svigermor forskjellig på sånne ting. Når hu kommer med sine råd eller formaninger så sier jeg bare "jaja" eller "neinei", eller "jammen sånn er det her i huset". Og bare generelt jatter litt med. Tar ikke til meg så mye av det hun sier, og det tror jeg hu har skjønt nå ;)

Det beste og det som tar kortest tid er nok å si det til henne på en pen måte, men så er det det å beholde "husfreden" også da :P

 

[litjpia.tm]

Jeg vet ikke om jeg er den beste til å svare på dette, siden jeg ikke har noe tipp-topp forhold til min svigermor. Her har faktisk svigerinnen min "reddet" meg en del. Men, tror det kan være lurt å velge "slagene" litt; ta det som faktisk betyr mest, og svelge noen kameler ellers. Barneklær f.eks. kan godt byttes, eller oppbevares i skuffen til de ikke passer lenger og så gies bort :) Ellers bruker jeg å "forberede" henne litt jeg.... Snakker f.eks allerede nå om hvilke undersøkeslser jeg har lest om i forbindelse med sukker til småbarn. Det funker litt bedre når det ikke bare er "noe jeg har funnet på" (i følge henne) eller som intetanende helsesøstre har sagt (for de sier SÅ mye tull!).

Tror også det kan være litt lurt å snakke litt med samboeren din om hvor mye besøk du synes det er ok å få etter at babyen kommer; at det kan være greit å få litt tid for dere selv også. Da er han kanskje litt mer forberedt på at du ikke synes det er greit at hun (og andre) renner ned dørene hos dere for å treffe babyen.

 

[Lioni]

Tusen takk for alle flotte tips:) Føler meg bedre og tenker jeg nå har en anelse på kordan jeg skal takle ting med henne :) Så bare håper jeg at det fungerer og at ting går bra :)

 

[vAskepott]

Skjønner på en måte hvordan du har det.... min svigermor er også sånn.
Hun vet best liksom.... skal alltid komme med tips og forklare hvordan ting er og fungerer.
Er gravid og har termin om 18 dager. Greit dette er vårt første barn, men vi vil gjerne klare oss selv og finne ut av tingene SELV.

Svigermor har visst også tatt seg ferie den uken jeg har termin, for da vil hun komme nedover og hjelpe til her i heimen. Jeg skjønner det jo på en måte, siden det er hennes første barnebarn, men alikavel....... jeg blir stressa av å ha henne i hus :P

Lykke til med svigers  ;)

 

[Snuffle]

Har på en måte to svigermødre jeg... For han har en stemor også. OG hun irriterer meg så mye at jeg har sagt fra til samboeren at jeg ikke ønsker å dra mer innom dem før lillegutt er kommet.Hun er også en sånn type som ikke kan skjønne at hun kan gjøre eller si noe galt. Heldigvis at hun ikke er i samme by. Men ser ut som du kanskje liter med det :-( Håper du finner ei løsning sånn at det går greit :-)

 

[Lioni]

Ja vi er visst mange som sliter med svigermor ser eg. hehe. Det skal ikke være lett! Med våres egne mødre er det enklere for da kan man si ifra og de forstår for de er man vandt til, tror det har litt med det å gjøre. ka man er vant til, så er vel derfor våres samboere ikke skjønner helt problemet:P

Men eg har hvertfall fått snakket skikelig ut med samboer no og han har LOVD meg å ta seg en prat med moren :D Så no er det bare å krysse fingre å håpe hun skjønner tegningen:)