Svigermor og hormoner

[Spurveugla]

Har en veldig grei og hjelpsom svigermor, men hun er veldig snakkesalig og det er ikke sjelden hun kommer med sine meninger som ingen har spurt om.

Som når jeg en sommer er på besøk og har på meg en singlet slik tatoveringene mine synes, så spør hun om det er dyrt å fjerne tattoveringer. Eller da jeg var gravid første gangen, ja da måtte vi vel kvitte oss med kattene. Det er stadig slike små ting hver gang som gjør at ikke klarer helt å slappe av når vi er på besøk, nå nylig så spurte hun om hvor mye jeg la på meg forrige svangerskap og jeg blir derfor bare på vakt hver gang vi møtes. Klar til å forsvare meg.

Uansett nå sist så var det at vår eldste måtte vel skifte barnehage til den så lå nærmest hjemmet vårt, for jeg skulle vel gå hjemme noen år nå. okeiii?

Så var det spørsmål til sambo altså sønnen hans, at det var vel vanskelig å hjemmekontor når jeg gikk hjemme og pusset opp. Og hva med levering i barnehagen, jeg sa at det er jeg som henter og leverer. At jeg ikke bråker nær kontoret hans, men det var snakk om at det kanskje vanskelig å forvente at han ikke kan hjelpe til når han var på hjemmekontor. Jeg skjønte ikke helt spørsmålet, jeg sa at jeg antar nå at han sitter der å jobber og at jeg ikke går opp til han. Jeg ble iallefall veldig provosert av antagelsene, ja og hun sa ja jeg kunne jo hente og levere for jeg har jo fri. Jeg er arbeidsledig, ganske synlig gravid og har bekkenløsing, jeg gjør 90 prosent av husarbeidet hjemme nettopp fordi jeg har "fri" for tiden. Og jeg pusser opp soverom til vår eldste, der jeg kjøper inn, kontakter elektriker og snekkere, jeg river og kjører bort avfall på dynga så og si helt alene. Sambo har vært med å hentet materiele fra butikk siden jeg ikke klarer å bære store Byggplater alene. Han har ikke tatt særlig initativ, og jeg gidder ikke mase på han. Han sier han er såpass sliten etter jobb at han ikke orker å tenke på hva som må gjøres. Han liker ikke at jeg gjør ting alene, istedenfor å vente til at han har lyst.
Men jeg har ikke slik tålmodighet.

Det toppet seg altså ved det siste besøket, jeg sa til sambo at jeg var lei av å bli hakket på når vi var på besøk og at han ikke tar meg i forsvar. Og at siden jeg tydeligvis har fri, får han vaske klærne sine og lage seg mat sjøl fremover. Han mener jeg er hårsår og i angrepssmodus og at han ikke føler for å forsvare noen som er så pretensiøs og overlegen med piggene ute som meg.
Uansett vi er ikke akkurat venner for tiden, og det virker ikke som om han skjønner hvordan jeg opplever det og hvorfor jeg har piggene ute.

Så hva skal jeg gjøre? Denne trangen til å forsvare meg hver gang vi er på besøk?
Noen avledningsmanøvere?

 

[B]

Har en veldig grei og hjelpsom svigermor, men hun er veldig snakkesalig og det er ikke sjelden hun kommer med sine meninger som ingen har spurt om.

Som når jeg en sommer er på besøk og har på meg en singlet slik tatoveringene mine synes, så spør hun om det er dyrt å fjerne tattoveringer. Eller da jeg var gravid første gangen, ja da måtte vi vel kvitte oss med kattene. Det er stadig slike små ting hver gang som gjør at ikke klarer helt å slappe av når vi er på besøk, nå nylig så spurte hun om hvor mye jeg la på meg forrige svangerskap og jeg blir derfor bare på vakt hver gang vi møtes. Klar til å forsvare meg.

Uansett nå sist så var det at vår eldste måtte vel skifte barnehage til den så lå nærmest hjemmet vårt, for jeg skulle vel gå hjemme noen år nå. okeiii?

Så var det spørsmål til sambo altså sønnen hans, at det var vel vanskelig å hjemmekontor når jeg gikk hjemme og pusset opp. Og hva med levering i barnehagen, jeg sa at det er jeg som henter og leverer. At jeg ikke bråker nær kontoret hans, men det var snakk om at det kanskje vanskelig å forvente at han ikke kan hjelpe til når han var på hjemmekontor. Jeg skjønte ikke helt spørsmålet, jeg sa at jeg antar nå at han sitter der å jobber og at jeg ikke går opp til han. Jeg ble iallefall veldig provosert av antagelsene, ja og hun sa ja jeg kunne jo hente og levere for jeg har jo fri. Jeg er arbeidsledig, ganske synlig gravid og har bekkenløsing, jeg gjør 90 prosent av husarbeidet hjemme nettopp fordi jeg har "fri" for tiden. Og jeg pusser opp soverom til vår eldste, der jeg kjøper inn, kontakter elektriker og snekkere, jeg river og kjører bort avfall på dynga så og si helt alene. Sambo har vært med å hentet materiele fra butikk siden jeg ikke klarer å bære store Byggplater alene. Han har ikke tatt særlig initativ, og jeg gidder ikke mase på han. Han sier han er såpass sliten etter jobb at han ikke orker å tenke på hva som må gjøres. Han liker ikke at jeg gjør ting alene, istedenfor å vente til at han har lyst.
Men jeg har ikke slik tålmodighet.

Det toppet seg altså ved det siste besøket, jeg sa til sambo at jeg var lei av å bli hakket på når vi var på besøk og at han ikke tar meg i forsvar. Og at siden jeg tydeligvis har fri, får han vaske klærne sine og lage seg mat sjøl fremover. Han mener jeg er hårsår og i angrepssmodus og at han ikke føler for å forsvare noen som er så pretensiøs og overlegen med piggene ute som meg.
Uansett vi er ikke akkurat venner for tiden, og det virker ikke som om han skjønner hvordan jeg opplever det og hvorfor jeg har piggene ute.

Så hva skal jeg gjøre? Denne trangen til å forsvare meg hver gang vi er på besøk?
Noen avledningsmanøvere?

Sniker. Må humre litt, for du har jo en litt krevende svigermor og det blir jo litt sprøtt, nesten som en film. Jeg tror faktisk det beste er å svare minst mulig på en del, mest "mhm", "det får vi se på etterhvert" , "det går seg til" osv. Og på andre ting være tydelig: "nei, vi tenker ikke at vi skal gå hjemme mer enn permisjon, vi jobber som vanlig ". Oppfølgingsargumentasjon fra henne møter du bare med:"ja,men det er slik vi gjør det". Det virker som du forsøker å forsvare deg og dermed vikler deg inn i lange forklaringer og begrunnelser, men fremfor å roe henne fører det til at hun føler hun har et ord med i laget og fortsetter å diskutere med dere/deg. Si minst mulig på sånne utspill som hun kommer med,vær tydelig på ting dere har bestemt men ikke diskutere så mye med henne.

Du må nok bare venne deg til den svigermora. Så det handler om å håndtere henne, ikke endre henne. Tenker du må rydde opp med samboeren også. Ikke hold han ansvarlig for ting hun sier. Mange menn er slik at de ikke orker si mot, men de gjør som de vil likevel. Det blir ikke noen god stemning av at han "tar deg i forsvar" heller, men du kan nok forvente at han også skal avfeie sin mor og si at dette har dere kontroll på.

Jeg tror ikke din svigermor mener å hakke på deg, men jeg kan selvsagt ta feil. Likevel tror jeg at det handler om at hun gjerne vil kontrollere at alt "går rett for seg", samt at hun er så fastlåst i hvordan hun mener det er naturlig å ordne livet sitt at hun ikke tenker tanken at det går an å leve annerledes. Hun lærer nok litt etterhvert hun også.

 

[Spurveugla]

Sniker. Må humre litt, for du har jo en litt krevende svigermor og det blir jo litt sprøtt, nesten som en film. Jeg tror faktisk det beste er å svare minst mulig på en del, mest "mhm", "det får vi se på etterhvert" , "det går seg til" osv. Og på andre ting være tydelig: "nei, vi tenker ikke at vi skal gå hjemme mer enn permisjon, vi jobber som vanlig ". Oppfølgingsargumentasjon fra henne møter du bare med:"ja,men det er slik vi gjør det". Det virker som du forsøker å forsvare deg og dermed vikler deg inn i lange forklaringer og begrunnelser, men fremfor å roe henne fører det til at hun føler hun har et ord med i laget og fortsetter å diskutere med dere/deg. Si minst mulig på sånne utspill som hun kommer med,vær tydelig på ting dere har bestemt men ikke diskutere så mye med henne.

Du må nok bare venne deg til den svigermora. Så det handler om å håndtere henne, ikke endre henne. Tenker du må rydde opp med samboeren også. Ikke hold han ansvarlig for ting hun sier. Mange menn er slik at de ikke orker si mot, men de gjør som de vil likevel. Det blir ikke noen god stemning av at han "tar deg i forsvar" heller, men du kan nok forvente at han også skal avfeie sin mor og si at dette har dere kontroll på.

Jeg tror ikke din svigermor mener å hakke på deg, men jeg kan selvsagt ta feil. Likevel tror jeg at det handler om at hun gjerne vil kontrollere at alt "går rett for seg", samt at hun er så fastlåst i hvordan hun mener det er naturlig å ordne livet sitt at hun ikke tenker tanken at det går an å leve annerledes. Hun lærer nok litt etterhvert hun også.

Takk for svar!
Ja det er akkurat det jeg gjør, jeg går inn i diskusjonen for jeg er så lett å terge. Jeg er oppdratt til å si ifra meningene mine og har en sterk rettferdighets sans og temperament. Så jeg pines der jeg sitter og prøver å holde munn, av og til at jeg må klype meg i armen for å avlede meg selv.

Vi kommer fra veldig ulike familier og mye av kranglene til sambo og meg er "kultur" forskjeller, der i min er vi direkte og konfronterende og i hans så er de mer vage der de heller klager om ting i kulissene.

Nei jeg tror ikke svigermor vil meg noe vondt, heller at utsagnene hennes er noe tankeløst og bare faller ut av henne uten filter. Og ja sambo får svi i etterkant for utsagnene hennes, fordi jeg føler at den som tier samtykker. Men her er heller tilfellet at han er oppdratt til å tie still og ikke bry seg. Det var vanskelig å ikke føle seg forrådt når han ikke protesterer selv, men han mener det er fordi jeg overkjører han før han får sagt noe.

Jeg tror jeg må legge en slagplan med sambo på hvordan besøkene skal foregå, det var gode råd med å svare kort og bestemt. Så jeg må få det innøvd i systemet

Jeg får prøve å få til en forsonings samtale med sambo i dag når han er ferdig på hjemmekontoret i dag.

 

[*Marihøna*]

Har en veldig grei og hjelpsom svigermor, men hun er veldig snakkesalig og det er ikke sjelden hun kommer med sine meninger som ingen har spurt om.

Som når jeg en sommer er på besøk og har på meg en singlet slik tatoveringene mine synes, så spør hun om det er dyrt å fjerne tattoveringer. Eller da jeg var gravid første gangen, ja da måtte vi vel kvitte oss med kattene. Det er stadig slike små ting hver gang som gjør at ikke klarer helt å slappe av når vi er på besøk, nå nylig så spurte hun om hvor mye jeg la på meg forrige svangerskap og jeg blir derfor bare på vakt hver gang vi møtes. Klar til å forsvare meg.

Uansett nå sist så var det at vår eldste måtte vel skifte barnehage til den så lå nærmest hjemmet vårt, for jeg skulle vel gå hjemme noen år nå. okeiii?

Så var det spørsmål til sambo altså sønnen hans, at det var vel vanskelig å hjemmekontor når jeg gikk hjemme og pusset opp. Og hva med levering i barnehagen, jeg sa at det er jeg som henter og leverer. At jeg ikke bråker nær kontoret hans, men det var snakk om at det kanskje vanskelig å forvente at han ikke kan hjelpe til når han var på hjemmekontor. Jeg skjønte ikke helt spørsmålet, jeg sa at jeg antar nå at han sitter der å jobber og at jeg ikke går opp til han. Jeg ble iallefall veldig provosert av antagelsene, ja og hun sa ja jeg kunne jo hente og levere for jeg har jo fri. Jeg er arbeidsledig, ganske synlig gravid og har bekkenløsing, jeg gjør 90 prosent av husarbeidet hjemme nettopp fordi jeg har "fri" for tiden. Og jeg pusser opp soverom til vår eldste, der jeg kjøper inn, kontakter elektriker og snekkere, jeg river og kjører bort avfall på dynga så og si helt alene. Sambo har vært med å hentet materiele fra butikk siden jeg ikke klarer å bære store Byggplater alene. Han har ikke tatt særlig initativ, og jeg gidder ikke mase på han. Han sier han er såpass sliten etter jobb at han ikke orker å tenke på hva som må gjøres. Han liker ikke at jeg gjør ting alene, istedenfor å vente til at han har lyst.
Men jeg har ikke slik tålmodighet.

Det toppet seg altså ved det siste besøket, jeg sa til sambo at jeg var lei av å bli hakket på når vi var på besøk og at han ikke tar meg i forsvar. Og at siden jeg tydeligvis har fri, får han vaske klærne sine og lage seg mat sjøl fremover. Han mener jeg er hårsår og i angrepssmodus og at han ikke føler for å forsvare noen som er så pretensiøs og overlegen med piggene ute som meg.
Uansett vi er ikke akkurat venner for tiden, og det virker ikke som om han skjønner hvordan jeg opplever det og hvorfor jeg har piggene ute.

Så hva skal jeg gjøre? Denne trangen til å forsvare meg hver gang vi er på besøk?
Noen avledningsmanøvere?

Jeg har ikke den samme problemstillingen med min svigermor ( enda ) men skal ikke se bort ifra at det kommer. Hun mener det nok godt, men hun prøver kanskje bare å vise seg frem, at hun er der for dere og ønsker kanskje å hjelpe til selv om hun helt klart har problemer med fremgangsmåten og kanskje ikke tenker på hvordan det oppleves for deg. Jeg ville ha startet setningen med noe ala « Jeg skjønner du bare ønsker å hjelpe til...MEN... « Da blir det vanskelig å tolke det som negativt når du går ut med en positiv fremtoning i starten av setningen.

 

[Spurveugla]

Jeg har ikke den samme problemstillingen med min svigermor ( enda ) men skal ikke se bort ifra at det kommer. Hun mener det nok godt, men hun prøver kanskje bare å vise seg frem, at hun er der for dere og ønsker kanskje å hjelpe til selv om hun helt klart har problemer med fremgangsmåten og kanskje ikke tenker på hvordan det oppleves for deg. Jeg ville ha startet setningen med noe ala « Jeg skjønner du bare ønsker å hjelpe til...MEN... « Da blir det vanskelig å tolke det som negativt når du går ut med en positiv fremtoning i starten av setningen.

Ja tror mye er at hun sammenligner mye med sine egne erfaringer, hun hadde flere barn og var hjemmeværende. Jeg er ikke noe fysen på å være hjemmeværende, og selv om jeg vet hun i det stille dømmer meg for å ha førstefødte i b-hage istedenfor hjemme.
Så synes jeg ville vært grådig urettferdig for barnet mitt med tanke på den sosialiseringen og leken hun får b-hagen.

Hun har som sagt en mening om alt og hva som er best grunnlagt på egne erfaringer. 
Men hennes liv er ikke noe mal for hva som blir å fungere for vår familie.

 

[*Marihøna*]

Ja tror mye er at hun sammenligner mye med sine egne erfaringer, hun hadde flere barn og var hjemmeværende. Jeg er ikke noe fysen på å være hjemmeværende, og selv om jeg vet hun i det stille dømmer meg for å ha førstefødte i b-hage istedenfor hjemme.
Så synes jeg ville vært grådig urettferdig for barnet mitt med tanke på den sosialiseringen og leken hun får b-hagen.

Hun har som sagt en mening om alt og hva som er best grunnlagt på egne erfaringer. 
Men hennes liv er ikke noe mal for hva som blir å fungere for vår familie.

Jeg tenker at hun får ha sine meninger, men thats it. Hun kan ikke forlange at dere skal leve slik som hun bare fordi det er sånn hun er vant til å ha det. Det blir for dumt. Du får bare høre på hva hun sier, tolke det etter beste mening og svare deretter, men legge til at dere ønsker å gjøre ting på en annen måte, som passer best for dere. Hvis hun skulle bli vanskelig må du bare beholde fatningen og fokusere på alt det positive hun gjør og si at du setter pris på henne.( selv om det til tider er vanskelig) Om du møter henne slik blir det nok vanskeligere for henne å slå seg vrang også.

 

[Emmeli]

Huff, ikke så lett med de der svigermødrene gitt.
Og av og til tror jeg de har litt vanskeligheter for å kutte den navlestrengen til guttungene deres.

sambo her kunne skjelt ut sjefen min for meg, han kunne kjørt hjem til venninner som har behandlet meg feil osv. men han kunne aldri sagt i mot mammaen sin.
Så da tenker jeg at om din mann er vokst opp med å unngå konflikter, så er det ikke så lett å forvente at han plutselig gjør det. Det betyr ikke at han nødvendigvis er enig med henne, men at han føler seg presset når du forventer at han skal si i fra til sin mor som han ikke er klar for.

her svarer jeg svigermor selv. Hun har fått tydelig beskjed at hun kan si akkurat hva hun vil om hva hun mener, for jeg har selektiv hørsel så jeg bare stenger ørene for det jeg ikke gidder å høre.

jeg har ei venninne som jeg ofte må beklage til for at hun får alt. Men for at jeg skal fortsette å smile så må jeg få luftet frustrasjonen litt av og til.

jeg vet ikke hvor mye du får gjort med svigermor, uten at det blir bråk på en måte. Og om det er verdt å lage bråk for. For til syvende og sist så kan hun jo ikke gjøre noe fra eller til, annet enn det hun sier til deg.
Hun får ikke gjort noe med hvordan dere holder på med oppussing, hvor mye ungene deres er i bhg osv.

Men jeg skjønner at det er frustrende. Og jeg har lovet meg selv å aldri bli en slik svigermor for mine kommende svigerdøtre.

 

[Miss_30]

Jeg hadde ikke orka å bli med til svigermor. Han samboeren din virker litt tafatt også.