Svigermor mener at baby 6 mnd er for trygg sosialt

L

Lotta915

Glad i forumet
Hun har kun møtt han 1 time en gang per uke, rett før leggetid her hjemme hos oss. To ganger har det vært familieselskap der hun er som mannen og baby har dratt på. Bare kjente fjes hele veien.
Skjønner ikke hvordan hun kan mene at han er så trygg sosialt, trygg på alle, på en negativ måte. At vi bør gjøre han mer utrygg i møte med "fremmede." Hittil har han ikke møtt mennesker utenom familie og et par nære venner. Ingen uten familie har holdt han, har hendt at han gråter da ikke vi foreldrene holder han også.
Bare meg som ser at svigermor er helt på jordet her?
 
Fremmedfrykt og separasjonsangst kommer ikke før objektpermanens er godt etablert. Dette skjer ved ca 5 mnd, og fryktene kommer mellom 7-8 - 13 mnd. Store variasjoner også her, temperament hos barnet er av betydning.
 
Lotta915 skrev:
Hun har kun møtt han 1 time en gang per uke, rett før leggetid her hjemme hos oss. To ganger har det vært familieselskap der hun er som mannen og baby har dratt på. Bare kjente fjes hele veien.
Skjønner ikke hvordan hun kan mene at han er så trygg sosialt, trygg på alle, på en negativ måte. At vi bør gjøre han mer utrygg i møte med "fremmede." Hittil har han ikke møtt mennesker utenom familie og et par nære venner. Ingen uten familie har holdt han, har hendt at han gråter da ikke vi foreldrene holder han også.
Bare meg som ser at svigermor er helt på jordet her?
Klikk for å utvide …
I alle dager. Hvorfor mener hun det? JA, det er på jordet at hun mener dere skal gjøre barnet mer utrygt og skeptisk. Ungene går jo gjennom faser og i en av dem blir de mer skeptiske, men noen mer og noen mindre. Hvordan hadde hun tenkt å "gjøre barnet mer skeptisk"? Gi henne beskjed om at dette er et rart ønske,og at det ikke er noe å bekymre seg for.
 
Jeg tenker hun tar feil.. de begynner som regel ikke å reagere på fremmede med skepsis før de er er par mnd eldre, selv om det selvfølgelig er store variasjoner. Er jo ikke alle som blir skeptiske heller, uten at det behøver å være negativt. Vi har også en på 6 mnd, og han elsker å være sosial og at det er folk rundt han. Skal sies at han de siste ukene har begynt å gråte et par ganger hvis han har blitt plassert i fanget til noen han ikke kjenner så godt. Spesielt hvis han er ganske nyvåknet. Men stort sett finner han seg i det og smiler og er blid [emoji4] ikke hør på svigermor du, det er nok ingenting å tenke på.
 
Høres veldig merkelig ut. Er bare bra med ett trygt og godt barn, skepsis kommer av seg selv etterhvert.

Men kan være greit å la ungen møte litt fremmede i diverse settinger, og passe på at det er fine trygge møter.
 
Dette hørtes jo helt på jordet ut spør du meg. For det første er babyen 6 mnd, og jeg hadde jo bare tenkt det var positivt hvis han viser tegn til å være veldig «med» såpass tidlig. Ah, svigermødre kan være herlige :p
 
Ja hun er helt på jordet!
Prøv å ikke bry deg om det og følg magefølelsen din [emoji173]️
 
Lotta915 skrev:
Hun har kun møtt han 1 time en gang per uke, rett før leggetid her hjemme hos oss. To ganger har det vært familieselskap der hun er som mannen og baby har dratt på. Bare kjente fjes hele veien.
Skjønner ikke hvordan hun kan mene at han er så trygg sosialt, trygg på alle, på en negativ måte. At vi bør gjøre han mer utrygg i møte med "fremmede." Hittil har han ikke møtt mennesker utenom familie og et par nære venner. Ingen uten familie har holdt han, har hendt at han gråter da ikke vi foreldrene holder han også.
Bare meg som ser at svigermor er helt på jordet her?
Klikk for å utvide …
Her var det omvendt, han var/er for utrygg be henne ta seg en bolle.
 
Ja jeg ser at flere reagerer på hennes utsagn. Hun sier og mener så mye rart, så ille at hun ikke er her uten at samboer er hjemme. Praten hennes er sjeldent hyggelig og alltid noe å pirke på. Husker på sykehuset, på barsel besøk mente hun at jeg så veldig bra ut etter forholdene. Så i stemte meg at jeg ikke følte meg så ille (tok også smertestillende hver 2 time.) De var på besøk igjen hos oss noen dager senere og jeg sa at jeg var sliten (de maste om at vi måtte besøke hennes foreldre.) Jeg sleit med å gå og å sitte ennå og vi hadde vært hjemne i et døgn, å jeg sa nei.
"Å jasså så du er sliten ja, formen var ikke så bra som du skrøyt av først likevel."
Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å si noe for det var noe hun hadde sagt den gangen, ikke jeg.
 
Begge ungene våre (2,5år og 9mnd) har alltid vært veldig trygge på folk. Hvorfor i all verden skape en skepsis til ukjente? Hvis hun tenker i fht når barnet blir større at h*n ikke blir med fremmede, så må man jo bare lære barnet dette :) for en merkelig oppfatning hun har! :eek:
 
Lotta915 skrev:
Ja jeg ser at flere reagerer på hennes utsagn. Hun sier og mener så mye rart, så ille at hun ikke er her uten at samboer er hjemme. Praten hennes er sjeldent hyggelig og alltid noe å pirke på. Husker på sykehuset, på barsel besøk mente hun at jeg så veldig bra ut etter forholdene. Så i stemte meg at jeg ikke følte meg så ille (tok også smertestillende hver 2 time.) De var på besøk igjen hos oss noen dager senere og jeg sa at jeg var sliten (de maste om at vi måtte besøke hennes foreldre.) Jeg sleit med å gå og å sitte ennå og vi hadde vært hjemne i et døgn, å jeg sa nei.
"Å jasså så du er sliten ja, formen var ikke så bra som du skrøyt av først likevel."
Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å si noe for det var noe hun hadde sagt den gangen, ikke jeg.
Klikk for å utvide …


Har en svigermor som sier så mye rart selv at jeg blir så satt ut at jeg blir stum. Også i ettertid tenker jeg så mye på det at det blir som regel gråt og diskusjon med samboern. Ho er virkelig på jordet og kommer med helt utdaterte ting. Da han var 1 uke, og de var på besøk, og det var dritvarmt som ellers i sommer. Og ho sa at jeg må gi han vann, eller så kan et ende med at han dør.. Og jeg amma han hver/annenhver time. Eller da han var 2mnd og ho lurte på når han skal få mat, siden det fikk hennes unger på denne alderen.. Ho har sagt at de skrek og skrek hele tiden som babyer, men tror ho ikke har skjønt at det er pga ho ga de for tidlig mat.
Så sånn som med dine svigermor, helt på jordet.
 
Slapp helt av, frøkna her var supersosial og veldig trygg på fremmede, så traff vi 7 mnd og nå ved 8 mnd gråter hun hvis fremmede kommer for nært før hun er klar. Eller hvis hun er trøtt så er det nok at en fremmed ser på henne så begynner hun å gråte :p

Mest sannsynlig treffer din også denne fasen etterhvert og da kan du fryde deg når den lille ikke vil ha noe med svigermor å gjøre ;)
 
Haha. Virker ikke som hu husker så mye angående barn. Min var også trygg på andre mennesker rundt den alderen. Men at de klenger mer på mamma og pappa, og blir utrygge skjer jo ikke så tidlig. (Som regel). Så kom det en periode der han hylskreik hver gang noen tok på han (som ikke var mamma og pappa). Nå er han sjenert men småsmiler og skravler til fremmede. (14 mnd)
 
Folk skulle ikke hatt rett til å uttale seg om slike ting... prøv ig ikke bry deg, er du usikker ra en tlf til helsesøster ❤️ Klem til deg
 
Lotta915 skrev:
Hun har kun møtt han 1 time en gang per uke, rett før leggetid her hjemme hos oss. To ganger har det vært familieselskap der hun er som mannen og baby har dratt på. Bare kjente fjes hele veien.
Skjønner ikke hvordan hun kan mene at han er så trygg sosialt, trygg på alle, på en negativ måte. At vi bør gjøre han mer utrygg i møte med "fremmede." Hittil har han ikke møtt mennesker utenom familie og et par nære venner. Ingen uten familie har holdt han, har hendt at han gråter da ikke vi foreldrene holder han også.
Bare meg som ser at svigermor er helt på jordet her?
Klikk for å utvide …
Svigermor bør vel vite at det er for tidlig å komme med slike kommentarer, utviklingen er ikke der enda. Etter hva jeg har lest/erfart.
Vår ble først blyg rundt fremmede rundt 1,5 år.
 
Herreminhatt. Alt jeg har lest i fagbøker gjennom skolen om tilknytningsteori tok fyr i hodet på meg. "Hæææ?"

Hvis ikke barnet er utrygg rundt andre så er det fordi dere som foreldre er en trygg base som er til stede og ser barnets behov. Det er bra.
Man skal ikke gjøre små barn skeptiske med vilje, det er jo helt på trynet. Dette er noe som går i bølger naturlig og slettes ikke en negativ ting. La baby bli skeptiske etterhvert som det er naturlig og la han få lov til det, vis at hans følelser betyr noe og at han blir sett av dere når han er skeptisk og søker trygghet, så går dette helt fint :p

Jeg synes du er flink som faktisk tør å spørre om råd og tvile på utsagnet når du hører sånt vås.
 
Lotta915 skrev:
Hun har kun møtt han 1 time en gang per uke, rett før leggetid her hjemme hos oss. To ganger har det vært familieselskap der hun er som mannen og baby har dratt på. Bare kjente fjes hele veien.
Skjønner ikke hvordan hun kan mene at han er så trygg sosialt, trygg på alle, på en negativ måte. At vi bør gjøre han mer utrygg i møte med "fremmede." Hittil har han ikke møtt mennesker utenom familie og et par nære venner. Ingen uten familie har holdt han, har hendt at han gråter da ikke vi foreldrene holder han også.
Bare meg som ser at svigermor er helt på jordet her?
Klikk for å utvide …
Og hva er så galt med det da mener hun?? *himler med øynene*
 
Svigermor ønsker å være en viktig del av oppdragelsen, alle ønsker å bli hørt, bare å ta i mot råd og ignorere de etterpå.
Enda bedre er det for familiehyggen og være oppriktig interessert i rådene hennes, men det er jo litt vanskelig... :wtf:

Det er også mye vranglære fra gammelt av, og det er mye vranglære i dag. Om ett par år kommer nok du i samme situasjon hvor man lirer av seg mye merkelig som er helt naturlig nå ;)

Hang in there! Gjør man som meg og blir :angry4 så blir det bare sur stemning.:dead:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp