Trenger litt hjelp her. Når jeg ble sammen med sambo, så fikk jeg høre at jeg nå fikk en svigermor fra helvete. Tenkte at så ille kan det veil ikke være, men det er verre. Hun kan plutselig finne på ikke å ha kontakt med oss, uten å oppgi grunn, i lang tid. Sist i 2,5 år, for så plutselig å komme tilbake og skal styre livet vårt. Hun er utrolig maktsyk, og skal fremheve seg selv hele tiden. Alt hun gjør og mener er riktig, og ingen andre har rett. Jeg overdriver ikke. Etter at jeg fikk Maren så har ting forverret seg. Hun skal bestemme hvordan jeg skal gjøre ting(noe jeg selvsagt ikke gidder å gjøre, gjør som jeg mener er best). Hun spør aldri hvordan det går med Maren, rutiner eller lignende. Hun bare kritiserer hele tiden. Når Maren hadde hoftepute så kjeftet hun på meg for at jeg hadde så mye under henne når hun sov. Ja selvsagt hadde jeg det, måtte jo bygge henne opp så hun ikke lå å vippet på puta! Det er ikke noe kjærlighet i det hun gjør, hun er det kaldeste menneske jeg har møtt. Hun sa klart å tydelig fra at jeg var dum som hørte på helsesøster, og hadde hun fått barn nå hadde hun ikke gjort noe annerledes nå enn når hun hadde små barn. Etter hva jeg har hørt så er det rart ikke barnevernet kom å tok fra henne unga. Sambo har mistet hørsel helt på et øre, og nesten all hørsel på andre fordi hun har dratt han så hardt i øra at trommehinnene er skadet.Hun er fornærma på meg for at jeg ikke vil lage erstatning selv av en oppskrift hun brukte til sine barn. H-mek, sukker og malt som man koker sammen. Tror kanskje erstatningen man kjøper er en smule bedre gitt.
Men over til problemet. Hun maser om å sitte barnevakt, men jeg får helt angst ved tanken. Ikke hjelper det at Maren skriker hver gang hun ser henne heller. Sambo mener hun burde få en sjanse, hun har jo passet sine andre barnebarn og har forandret seg. Men bare tanken på det får meg til å gråte. Sambo foreslo at moren hans kunne passe på dagen lørdag da vi skal på et marked. Jeg gråt hele natta av angst, alt i meg stritter imot. Har ingen problem med at andre kan passe.
Dette har blitt et problem mellom meg og sambo da han mener jeg burde gi henne sjansen ihvertfall, mens jeg vet ikke om jeg tør. Så synes dere at jeg burde svelge litt angst å gi henne sjansen, eller stå på mitt og nekte? Vet hun ikke vil gjøre som jeg sier, men gjøre som hun selv vil ang ting når hun passer.
Vær helt ærlige nå jenter!
Men over til problemet. Hun maser om å sitte barnevakt, men jeg får helt angst ved tanken. Ikke hjelper det at Maren skriker hver gang hun ser henne heller. Sambo mener hun burde få en sjanse, hun har jo passet sine andre barnebarn og har forandret seg. Men bare tanken på det får meg til å gråte. Sambo foreslo at moren hans kunne passe på dagen lørdag da vi skal på et marked. Jeg gråt hele natta av angst, alt i meg stritter imot. Har ingen problem med at andre kan passe.
Dette har blitt et problem mellom meg og sambo da han mener jeg burde gi henne sjansen ihvertfall, mens jeg vet ikke om jeg tør. Så synes dere at jeg burde svelge litt angst å gi henne sjansen, eller stå på mitt og nekte? Vet hun ikke vil gjøre som jeg sier, men gjøre som hun selv vil ang ting når hun passer.
Vær helt ærlige nå jenter!