Svigermor drikker. Noen råd?

[Strikkefrue]

Dette blir et langt innlegg :/

Jeg har lenge hatt en mistanke om at svigermor sliter med alkoholmisbruk, men for noen uker siden fikk vi bekreftet det.

I vinterferien overnattet vi hos henne. Hun hadde tatt vin til maten, og hun tok kveldsstellet på sønnen vår før jeg "tok over" for å lese bok. Da jeg kom ned i stua 15-20 min senere var hun så påseilet at hun ikke snakket forståelig. Vi forsøkte å spille scrabble, men hun klarte ikke formulere ord. Jeg ville ta det opp dagen etterpå, men mannen min og svogeren min ba meg la være.

I sommer har hun ringt oss noe på kveldstid (hverdager). Det har hendt at vi ikke svarer, og da ringer hun 7-8 ganger. Når vi har tatt den har hun flere ganger virker helt "fjern", blandet navn og snakket usammenhengende. Etter at vi tok det opp har hun sluttet å ringe på kvelden.

For to uker siden ringte svigerfar og fortalte at naboen hadde ringt han. Da hadde svigermor sjanglet bortover veien i firetiden på en vanlig hverdag og satt seg utenfor en butikk. Han fortalte at han ønsket at vi samlet tok det opp med henne og stilte noen ultimatum om at dersom hun skal ha kontakt med barnebarnet så må hun søke hjelp. Dette var mannen min og jeg veldig enige i, og vi ønsket samtidig å kontakte fastlege.

Dagen etter ringer svigerfar og han har feiget ut. Han sier at de har en avtale om at hun skal kutte ut alt, og vil ikke at vi skal blande oss inn.

Dette synes jeg er både uriktig og synd. Dette er et problem som har pågått over lengre tid, og jeg tror ikke det er noe de vil klare på egenhånd.

I tillegg blir det fryktelig vanskelig for meg i forhold til sønnen min. Det skal sies at jeg ikke har opplevd henne som full noensinne i nærheten av sønnen vår. Samtidig vil jeg ikke ta noen sjanser. Min førsteprioritet å beskytte han for alt det er verdt, og det kommer ikke på tale at han får overnatte eller ha alenetid med bestemor så lenge jeg vet at hun har et alkoholproblem. Hvordan skal dette forklares når svigerfar legger "lokk" på oss?

Mannen min er litt feig selv. Han gir uttrykk for at han synes dette er vanskelig å ta opp, og han har drøyd det i to uker. Han sier at jeg maser om dette. Han sier han er enig med meg at vi må ta det opp, samtidig som han sender tydelige signaler om at dette vil han helst feie under teppet.


Har dere noen råd?

 

[Mirell]

uansett hvem det hadde hvert..
Hadde ingen med alkoholproblemer fått lov å ha ansvar for mine barn!

En gammel kamerat av meg har en alkoholisert mamma. Å jeg har opplevd NOK
fra det huset til å vite at det ikke er en lur ide!

Jeg ville nok gjort det ganske klart at hvis de var interessert i å ha barnebarna på besøk, så må tiltak gjøres!
Eller så kan de glemme å få besøk av barna!

 

[Monti]

Plager det og bekymrer det dere så synes jeg at ingen andre kan nekte dere å ta dette opp. Tvert i mot synes jeg det er veldig rart at dette er noe som skal legges lokk på. Hun har tydelig et problem og det å ta opp deres bekymringer er jo et tegn på at dere bryr dere. At flere tar det opp bare bekrefter jo ovenfor henne at flere er bekymret og har sett hva som skjer. Å stille ultimatum i første runde hadde jeg nok personlig ikke ville gjøre, heller fokusert på de opplevelsen en selv har hatt og tatt et "vi er bekymret for deg" fokus. Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? Og oppfordret til å kontakte hjelpeapparatet.

 

[Ingenbruker]

Jeg tenker at det å påtvinge et voksent menneske deres mening kan bli vanskelig desverre

kjennetegn på en typisk alkoholiker eller missbruker generelt er jo fornektelse. De gjør aldri noe galt, drikker ikke så mye og har ihvertfall ikke et problem, rettferdigjør seg ofte med at "alle drikker jo innimellom"

Skjønner godt at du ønsker å ta opp dette grunnet både hennes egen helse og hennes forhold til deres sønn, desverre er det alt for ofte slik at det må gå fryktelig galt før det skjer noe.

Jeg hadde fortsatt "maset" på mannen, helt klart. Så han kan få med svigerfar å ta en prat med henne, desverre høres det ikke ut som dette er et lite problem som forsvinner av seg selv.

 

[Strikkefrue]

Takk for råd. Jeg er bestemt på at det må tas opp, men jeg hadde håpet at jeg slapp å gjøre det helt alene.

Det jeg frykter er jo at både hun og svigerfar kommer til å påstå at hun ikke drikker lengre. Min mann vil nok gå på den forklaringen, men jeg kjenner at jeg har vanskeligheter for å kjøpe den. Når det har gått så langt så må som regel støtteapparat inn, tenker jeg.

Jeg blir da den store stygge ulven som nekter sønnen vår kontakt med sin bestemor, men det får så være. Det hadde vært litt enklere dersom jeg hadde hatt de med på "laget" mitt kjenner jeg

 

[Strikkefrue]

uansett hvem det hadde hvert..
Hadde ingen med alkoholproblemer fått lov å ha ansvar for mine barn!

En gammel kamerat av meg har en alkoholisert mamma. Å jeg har opplevd NOK
fra det huset til å vite at det ikke er en lur ide!

Jeg ville nok gjort det ganske klart at hvis de var interessert i å ha barnebarna på besøk, så må tiltak gjøres!
Eller så kan de glemme å få besøk av barna!

Helt enig i det du skriver. Skulle ønske mannen min var like tøff

 

[Mirell]

Helt enig i det du skriver. Skulle ønske mannen min var like tøff

Ja det er ofte der problemet ligge.. noen i umiddelbar nærhet som ikke er lite "tøff"
Men du får prøve å få mannen din til å se problemene det kan by på!

 

[Emiliemamma]

Jeg har en mor som er ganske lik som du beskriver. Hun lyver drikker og er absolutt ikke til å stole på. Desverre har jeg lite råd annet enn å holde sønnen din unna. Hun er nok klar over dette selv, men vil mest sannsynlig fornekte at hun har et problem til deg/dere. Lurer på hvor mange timer jeg har brukt i løpet av livet på å krangle om akkurat det der. Det beste du kan gjøre er å ha tett dialog med svigerfaren din. Tilby han hjelp og foreslå å snakke med noen som kan hjelpe.