Svigerforeldre og barnebarn

Hysj...

Hysj...

Glad i forumet
Kjenner jeg må lufte min fortvilelse. Svigermor har 4 barnebarn, 2 av dem er mine, 1 er sambos private og siste er svigersøsters barn.

Svigermor har en tendens til og favorisere barnebarna. I dag satt hun og fortalte hvor mye det ene barnebarnet (sambos private) betyr for henne. Og at h*n er helt spesiell og at h*n betyr mest for svigermor.

Svigersøsters barn er også en av favorittene. H*n får alt og all kos av svigermor.

Mine barn får ikke like mye( tenker ikke bare ting, men også omsorg og kjærlighet)
Det ene barnet mitt gjør de narr av hele tiden, og mer eller mindre sier ut at de ikke er like glad i h*n.

Er det vanlig at det er sånn ?
Har voksne mennesker virkelig favoritt blandt barnebarn ?
Er jeg urimelig som blir litt sjalu for at mine barn ikke får like mye som de andre ?
 
Det vil vel kanskje være noen de har bedre kjemi med og hvor begge ønsker mer å være sammen, kanskje. Da tenker jeg muligens når de er større. Men å faktisk omtale noen som "favoritt" åpent slik, syns jeg er direkte stygt.

Jeg tror nok at det er vanligere enn man kanskje skulle tro, jeg vet at morfar hadde meg som en slik favoritt.
Og når man har en flokk på 12 barnebarn og flere av dem bor langt unna, er det vel naturlig at man får ulikt forhold til dem.
Men likevel... Folkeskikk er en fin bil.
 
mine besteforeldre på mors side gjør VELDIG stor forskjellsbehandling på sine barnebarn og jeg er da ikke en favoritt i det hele tatt!
jeg syns at vis man føler det sånn så burde man ihvertfall ikke vise det!
 
Når ble de "besteforeldre" til dine barn ?
Skjønner dem litt om ikke dine unger kom inn i livet deres før dem var noen år.

Jeg ser mine foreldrer strever litt med det. Særlig pappa. Nå er de bare besteforeldre til min datter og min mans sønn, men de klarer ikke helt å oppføre seg likt med dem. De gikk jo på en måte glipp av de første årene, og det er da klart det blir sterkere bånd mellom dem og min datter som de har kjent fra dag en. Det vil ikke si at de oppfører seg noe dårligere mot han. Tvert i mot. De bare strever litt mer med han. Det faller ikke så naturlig. Men de spør han oftere på overnatting en datteren min, siden han er eldst, og leker og tuller nok like masse med han.
Jeg merker det når spesielt godt når det kommer til mat, og andre slike ting. Der er ingenting ekkelt med datteren min, men med han er de litt mer på avstand. Kan ikke drikke av samme flaske osv.

Jeg har heller ikke det båndet med han, som jeg har med min datter. Det er ikke naturlig for meg å kysse han på munnen osv. Men jeg er akkurat like glad i han som datteren min, men vi mangler båndet. Jeg er ikke moren hans, så det er jo egentlig ikke så rart.
 
lillegulli skrev:
Når ble de "besteforeldre" til dine barn ?
Skjønner dem litt om ikke dine unger kom inn i livet deres før dem var noen år.

Jeg ser mine foreldrer strever litt med det. Særlig pappa. Nå er de bare besteforeldre til min datter og min mans sønn, men de klarer ikke helt å oppføre seg likt med dem. De gikk jo på en måte glipp av de første årene, og det er da klart det blir sterkere bånd mellom dem og min datter som de har kjent fra dag en. Det vil ikke si at de oppfører seg noe dårligere mot han. Tvert i mot. De bare strever litt mer med han. Det faller ikke så naturlig. Men de spør han oftere på overnatting en datteren min, siden han er eldst, og leker og tuller nok like masse med han.
Jeg merker det når spesielt godt når det kommer til mat, og andre slike ting. Der er ingenting ekkelt med datteren min, men med han er de litt mer på avstand. Kan ikke drikke av samme flaske osv.

Jeg har heller ikke det båndet med han, som jeg har med min datter. Det er ikke naturlig for meg å kysse han på munnen osv. Men jeg er akkurat like glad i han som datteren min, men vi mangler båndet. Jeg er ikke moren hans, så det er jo egentlig ikke så rart.
Klikk for å utvide …

Jeg tolket det ikke som at de var ste-besteforeldre da, men at samboeren hadde fått først ett barn med noen andre, og så to barn med trådstarter?
 
lillegulli skrev:
Når ble de "besteforeldre" til dine barn ?
Skjønner dem litt om ikke dine unger kom inn i livet deres før dem var noen år.

Jeg ser mine foreldrer strever litt med det. Særlig pappa. Nå er de bare besteforeldre til min datter og min mans sønn, men de klarer ikke helt å oppføre seg likt med dem. De gikk jo på en måte glipp av de første årene, og det er da klart det blir sterkere bånd mellom dem og min datter som de har kjent fra dag en. Det vil ikke si at de oppfører seg noe dårligere mot han. Tvert i mot. De bare strever litt mer med han. Det faller ikke så naturlig. Men de spør han oftere på overnatting en datteren min, siden han er eldst, og leker og tuller nok like masse med han.
Jeg merker det når spesielt godt når det kommer til mat, og andre slike ting. Der er ingenting ekkelt med datteren min, men med han er de litt mer på avstand. Kan ikke drikke av samme flaske osv.

Jeg har heller ikke det båndet med han, som jeg har med min datter. Det er ikke naturlig for meg å kysse han på munnen osv. Men jeg er akkurat like glad i han som datteren min, men vi mangler båndet. Jeg er ikke moren hans, så det er jo egentlig ikke så rart.
Klikk for å utvide …

Tror du missforsto. Sambo er far til mine barn, og det er hans foreldre som gjør forskjell på barnebarna. Allså sambos barn som han ikke har med meg og svigersøsters barn er klare favoritter. Svigersøsters barn er yngst
 
Hysj... skrev:
Tror du missforsto. Sambo er far til mine barn, og det er hans foreldre som gjør forskjell på barnebarna. Allså sambos barn som han ikke har med meg og svigersøsters barn er klare favoritter. Svigersøsters barn er yngst
Klikk for å utvide …

åy, ja da misforsto jeg litt..
Trist er det uansett. Synes kanksje samboeren din skal ta det forsiktig opp at de må passe seg litt for hvordan de oppfører seg, og sier, for de kan fort såre dem som ikke blir favorisert :(
 
Barn kan lett oppdage forskjellsbehandling, be sambo om å ta det opp pent med svigers, si det er viktig for barna!!
 
Svigermor har favoritt ja! Og det er nr 1! De har et spesielt og sterkt forhold. Hun sier alltid at h*n betyr alt for henne og det skjønner jo jeg:) første barnebarn har ofte og hos mange sin plass. Til og med mine foreldre kan finne på å si sånt. De er jo glad i alle, men er noe med hvor knyttet barnet er til dem også!
Resten får oppmerksomhet men ikke har er sterkt bånd til bestemoren sin. Altså det er forskjell på barna også! For eks mine to siste ønsket ikke så nye kontakt med sin bestemor da de var små. De grein og ville ikke være hos henne og forholdet ble jo automatisk litt svekket.
 
Min er nr 5 og mye yngre enn de 4 andre, men jeg føler at min er favoritt i forhold til de andre :D Men det har nok noe med at han er baby enda og de har en tendens til å få mye oppmerksomhet ;) Men foreldrene mine gjør ingen forskjell på barnebarna. Det kunne ikke falt de inn å si de liker den og den mer enn de andre.
 
Her er gutten til kjæresten min svigermor sin favoritt. Ho har sakt en gang at ho ikke va sikker på kor gla ho kom te og bi i det nye barnebarnet sitt. Men da eksploderte kjæresten min og gav beskjed om at sånn ville han ikke høre. Hvordan det blir når den lille kommer blir spennende og se. Kommer ikke til og godta forskjells behandling:/
 
Fytti det skal ikke være mulig!! :o
Det der er ikke vanlig nei... ikke etter min mening i hvertfall!!
Jeg har en sønn fra et tidligere forhold og har 2 gutter med min nåværende samboer. Hele hans familie behandler min eldste på lik linje som de andre! De tar han med seg på turer og teater :)

Jeg syns virkelig ikke at du er urimelig i det hele tatt!
Jeg forstår at det aller første barnebarnet kan være spesiell for besteforeldre, eller andre årsaker.. men å gjøre narr av et barn på den måten er uakseptabelt :o
 
Jeg føler absolutt at besteforeldrene til Guttungen har favoritt barnebarn.. min gutt er det første barnebarnet og nr 2 kom 5-6 månder etterpå som er søstera til mannen sin.. og jeg føler de har bedre samspill med han enn hva de har med min.. nå var jo faktisk svigermor med på min fødsel også.. så trodde at man fikk et spesielt forhold pga det jeg men det må man jo ikke :P er alltid hva han kan , at nå hadde han lært å gå , nå sa han ditt og datt og han er så snill, og hadde blitt så og så høy og veide så og så mye og blablabla hva aldrig noe snakk om hva våres kunne og at han var flink eller snill var mest negative ting å si om han.. at ikke var trygg på de og usikker. fordi jeg hadde for nært forhold med sønnen vår Osv.. men siden nr2 barnebarn bodde hos dem en stund så var det jo naturlig at de to kjenner hverandre bedre og har et bedre forhold.. jeg vett ikke :) men å vise det åpenlyst for de andre barnebarna er jo uhørt.. det syntes jeg er usmakelig... og håper det ikke blir slik her i fremtiden !
 
Selv om det er helt forferdelig så tror jeg dessverre at det er mer vanlig enn man vil tro. Min bestemor hadde maaange barnebarn og hadde helt klart sine favoritter, jeg merket godt at jeg ikke var en av de. Det var veldig sårende til tider, men ikke noe jeg fikk gjort noe med. Vet at mamma også hadde det vondt pga dette. :(

Det er mange besteforeldre som er slik, og dessverre også en del foreldre.
Personlig klarer jeg bare ikke å forstå at man kan gjøre forskjell.
 
Vi er bare mennesker, og liker naturlig nok både enkelte voksne og barn bedre enn andre. Innad i familier har man alltid noen man klikker bedre med enn andre. Men å la det skinne så tydelig gjennom er direkte råttent.
Merker barna det?
 
Her er det forskjellsbehandling av både barn og barnebarn hos svigers. Eldste broren og søstra til sambo er favorittbarna, og av barnebarna er det yngste gutten til yngste broren til sambo og sønnen til sambo. Det er de barnebarna som blir spurt om å komme på overnatting. Om dem skal ha overnatting av noen av de andre 6 barnebarna sine må foreldrene spørre om de kan være der.. Jeg har ment å ta det opp med sambo nå som jenta vår snart er 2 år og begynner å skjønne at det bare er storebror dem vil ha besøk av..
 
Vanskelig å si - sønnen min er den eldste av de tre barnebarna på min side.
Mamma (som er den som har mest kontakt med ungene, hun var førskolelærer, passer ungene en hel del osv., mens pappa er mer mannemann og gjerne vil ta dem med ut og fiske når de blir eldre ;) ) har jo kjent ham lengst, og passet ham mye da han var mindre, men tror likevel hun har et litt sterkere bånd med niesene mine nå.
Jr. er ikke så glad i å reise til besteforeldrene "for de har ikke de kuleste dataspillene" og ikke all Legoen hans m.m., mens jentene ELSKER mormor og vil gjerne BARE være sammen med henne og kosemose - det er klart at det faller seg litt lettere å omgås dem da. :p
Men foreldrene mine forskjellsbehandler på ingen måte ungene, og vil aldri finne på å si at noen var favoritten, til nød kanskje at det er litt spesielt rørende hvor glad eldste niesen min er i dem.

Eks-svigermor forguder Jr., men ser ham sjelden. Hun har akkurat fått barnebarn nr. 2, da eks-mannen fikk barn med Jrs fantastiske bonusmamma i sommer. Aner ikke hvordan situasjonen kommer til å bli der, men tror nok kanskje Jr., som første og eldstemann, vil ha litt forsprang der.

Bonusbesteforeldrene har vært kjempeflinke med Jr., tatt ham til seg som første barnebarnet, vært barnevakter, kjøpt gaver til jul og bursdag m.m. Får se hvordan det blir nå når første biologiske barnebarn er på plass - men jeg håper og tror at de kommer til å fortsette å være flotte besteforeldre for Jr. uansett. :)
 
Vet og ei om har en sønn og ei datter.

Sønnen har alltid vært mamma gutt og sønnen hans farmors favoritt. Og bodd omtrent vegg i vegg. Ingen hemninger.

Dattra krangler hun bare med og besøker aldri barebarna der. 3 kjempe flotte jenter som er 1000 ganger bedre en den ene ufordragelige gutten. Og jentene blir lei seg da mormor omtrent ignorerer dem. Og synes ikke det er spesielt gøy å besøke henne.

Annet eksempel er bestemoren til gubben. Hun har 3 barn.

Sønn
4 barn
Datter 1
2 barn
Datter 2
2 barn

Sønnen sine barn eksisterer om trent ikke. Ikke gjør lillesøstra til mannen min heller. Mens de to eldste altså kusina til mannen og mannen min er favorittene. Og den yngste.

kusina til mannen fikk et barn for 5 år siden. Oldemor gutt. Spent på hvordan det blir med nr to som vi kommer med. Ei oldemor jente.

Hun påstod det kom til å bli gutt.. enda etter to ul. Men ble kjempe glad.. sa det ikke har vært jenter i familien på 20 år... (3 nest siste barnebarna var alle jenter)... under 20 år.... jada.. tror det er nogen lunde normalt. Ikke alle klarer å være like gla i alle. Dessverre.

Har ei på jobben som har en betemor som liker kun to av barnebarna. Dem er vel 4 eller 6 stk. Hun kan gå forbi dem på sentret uten å si hei. Oldebarna blir lei seg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp