Svigerfamilie

[Meg1]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, eller forklare meg for å få ut alt jeg tenker på.. Men jeg føler at her inne kan jeg i det minste få luftet tankene litt, og få ut ting jeg har inni meg.

Jeg og samboer venter vårt første barn. Vi er begge veldig glade, spente og veldig klar for et lite nytt menneske i livene våre.

Vi har god kontakt med min familie, søsken, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler. Den lille i magen kommer til å bli elsket.
Så var det hans familie.. Der er historien en helt annen..
Det er så mye dritt som kommer fra den siden, jeg vet ikke helt hvor jeg står der.

Samboer har hatt lite kontakt med sin familie gjennom årene, når vi ble sammen møtte jeg hans familie etter ca 1.5 år. Da var det 3 år siden han hadde sett de.
Han har hatt en røff oppvekst, foreldre som ikke syns han er god nok, som syns han er en dårlig person, og er blitt stemplet som familiens sorte får. Jeg vet ikke alt, men noe.. Far truet med pisk og belte og andre ting i barndommen, det var mye alkohol hos stefar, mobbing i oppveksten osv. Det er veldig mye baksnakking, mye stygge ting som blir sagt. Når jeg møtte de hadde de allerede et bilde av hvordan jeg var som person, pga eldste søsteren hans hadde møtt meg et par ganger tidligere.
Han flyttet vekk fra hjembygden, og hadde en litt tøff periode med mye alkohol og prøving av diverse stoffer.
Dette er han ferdig med for lenge siden, det er ikke noe problem i livene våre nå.

Moren hans har uttrykt at hun syns ting var bedre før, at han alltid endrer seg og stenger familien ute når han får seg kjæreste. Før var han ettergivende, moren er ekspert på å gi han dårlig samvittighet..

Nå som vi venter en liten sliter han veldig med dårlig samvittighet for ting som ikke er skjedd enda. Han ønsker ikke noe kontakt med familien, men han tenker på fremtiden til barnet vårt, om han har rett til å nekte barnet å besøke sine besteforeldre. Han tenker på barnedåp. Han vil det skal være en lykkelig, fin dag, men for han blir den bare det uten familien hans tilstede. Men så tenker han på reaksjonene som da vil komme, og blir veldig deppet.

Sist gang vi snakket om dette sa jeg "men hva om JEG ikke vil at barnet skal ha kontakt!?".. For det er helt ærlig noe jeg tenker på.. Jeg vet hvordan de har ødelagt kjæresten min, hva han sliter med pga familien og den oppveksten han har hatt.. Jeg ønsker ikke en sånn innflytelse på mitt barn!

Jeg kan ikke være sikker på fremtiden.. Men jeg tror han kommer til å knekke, og invitere de i barnedåp, la de ha kontakt osv. Selv om det kommer til å gå hardt ut over han selv.

Har så mange tanker rundt dette.. Er det egoistisk av han å ikke ønske de i livet vårt, i barnet vårt sitt liv? Er det egoistisk av meg å tenke det samme? Noen andre der ute, som har en tanke de vil dele med meg?

 

[bondekjærring]

For en trasig situasjon. Men mitt råd er å gjøre det dere føler er best. Min familie har vært mye problematisk og jeg måtte faktisk ta det valget og ikke invitere min mor i bryllupet mitt. Det var tungt men det beste. Samme med barnedåp.
Jeg syns ikke dere er egoistiske.
Slik jeg ser det beskytter dere deres barn.
Her får ikke min mor se barna mine, det er for barnas beste. Det er reaksjoner på det men hun kan ikke gjøre så mye med det. Her kjenner jo største gutt til min mor å syns dette er forferdelig vanskelig så jeg har måttet forklart at vi er ikke venner, og han skal få vite hvorfor når han blir gammel nok til det.
Dere må gjøre det dere føler er best for dere og barnet, om det så betyr at det ikke er kontakt med deler av familien
Det er min mening.

 

[Veslejenta88]

Er desverre i andre enden og har ett søsken jeg ikke har kontakt med. Og hørtes nesten ut som samme greie. Men som sagt fra andre enden. Er en vanskelig situasjon og blir mye rart av sånne ting. Her er familie medlemmet pranoid og mener alt vi sier et negativt ladet. For denne personen så kan det sikkert være det men fra vår side så menes det ikke sånn. Så er en nesten umulig situasjon. Men gjør det som føles best for dere. Trur ikke der finnes noe rett eller galt i sånne situasjoner uansett. Er nok like vanskelig for dere alle.

 

[87'modell]

Det er ikke egoistisk å forhindre dårlige mennesker å ha innflytelse på livet til barnet; det er jobben til foreldre å forhindre det.
Dere gjør en god jobb ved å holde dem unna!

Det er ingen som har rett til å se deres barn annet enn dere to.
Det er dere som bestemmer hvem som skal få være i barnets, og deres liv.
Ikke ha dårlig samvittighet for dette. Bare bestemme dere for at det ikke er noe dere trenger å tenke på foreløpig, og ta det som det kommer.

Jeg vet det er vanskelig.
Vi har ingen kontakt med hverken moren og stefaren, faren og stemoren min eller broren min.
(Vi har til og med besøksforbud mot moren min.)
Jeg gruet meg til navnefesten til sønnen vår, men det var ingen som tenkte over at de ikke var der.

Tenk på alle de forskjellige familiekonstellasjonene som finnes der ute; familier med to mammaer, med mange besteforeldre, steforeldre, adopterte søsken, skilte foreldre, døde slektninger osv..
Det er ikke uvanlig at man "bare" har ett sett med besteforeldre.
De kommer til å forgude ham/henne, og det kommer ikke til å være noe savn for barnet, det kan jeg garantere deg.
Når barnet er gammelt nok, kan dere forklare at ikke alle mennesker er snille, meg at h*n kan få snakke med dem når h*n blir eldre, hvis h*n vil.

Husk at dette ikke er noe dere gjør for å være slemme; snarere tvert imot!


Skriv gjerne en PM til meg hvis du vil lufte tankene med noen som har vært/er i samme situasjon. <3

 

[Mortilprins]

Veldig sliten så kan skrive mer eventuelt i morgen. Jeg mener at hvis dere begge er enig og er redd svigerfamilien kan ødelegge kjæresten og også barnet deres, så kutter dere all kontakt med de menneskene der. Dere er ikke egoistiske - dere er foreldre! Alle foreldre vil beskytte sin kjære små

 

[Meg1]

Ble tårevåt når jeg leste svarene her.. Det føles godt at dere støtter Nå har jeg noe å komme med, neste gang samboer tar opp temaet. Det er sjelden vi prater om familien hans, han får sterke reaksjoner av det..
Takk skal dere ha

 

[Romle]

Det er IKKE egoistisk å ikke ha kontakt med destruktive mennesker. Det er å beskytte barna deres. Hvem som er på bildene fra barnedåpen har ingenting å si. Tenk på at barna deres skal få oppleve trygge, gode voksne og bygge gode minner.